Økt politikertillit er mulig

På fire år har andelen velgere med meget eller ganske stor tillit til svenske politikere økt fra 54 til 70 prosent.

Resultatet av det svenske valget er historisk på flere vis. For første gang har en borgerlig statsminister blitt gjenvalgt i Sverige. For første gang etter innføringen av almen stemmerett har Moderaterna blitt jevnstore med Sosialdemokratene. For første gang er et nasjonalistisk parti med utspring i en rasistisk bevegelse blitt valgt inn i Riksdagen.

Bak valgresultatet ligger imidlertid en annen utvikling som også savner sidestykke. I den store valgdagsmålingen ble velgerne spurt om hvor stor tillit de har til sine politikere. Det viser seg at på de fire årene fra forrige valg har andelen velgere som har meget eller ganske stor tillit til svenske politikere økt fra 54 til 70 prosent.

Verden over viser undersøkelser at politikere, partier og parlamenter er blant de aktører i samfunnet som folk har aller minst tiltro til. Dette skjer samtidig som tiltroen til demokratiet som system forblir høy. I Norge viste en undersøkelse i 2005 at omtrent 40 prosent hadde tillit til dyktigheten hos norske politikere, og en undersøkelse fra 2008 viste et moderat tillitsnivå. Nivået varierer fra valg til valg, men det svenske oppsvinget i politikertillit er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Hvor kan forklaringen ligge?

Konkrete løfter
Den borgerlige alliansen gikk i 2006 til valg på et meget konkret politisk program. I forkant av årets valg var det lite snakk om uoppfylte løfter, simpelthen fordi langt de fleste løfter hadde blitt innfridd. Forskjellen til en normal norsk valgkampsituasjon var påtagelig.

Sverige har de siste årene gjennomlevd en dyp økonomisk krise. Norge kan til sammenligning knapt sies å ha opplevd noen krise i det hele tatt. Statsminister Fredrik Reinfeldt og finansminister Anders Borg har gjennom krisen fremstått med tydelig lederskap. Men politikken de har stått for har ikke vært ukontroversiell:

• I et land hvor det tradisjonelt har vært sagt at ”du vinner ikke valg på skattelettelser”, har nettopp skattelettelser stått sentralt i den politiske debatten. Regjeringen har gjennomført betydelige skattelettelser, i størrelsesorden 500-1000 kroner i måneden for en vanlig lønnsmottager. Opposisjonens argumenter om at regjeringen øker forskjellene i samfunnet gikk ikke hjem.

• Den symboltunge, svenske bilindustrien ble hardt rammet av finanskrisen, og regjeringen kom under sterkt press for å gripe inn. Til betydelige protester sto regjeringen steilt på at en statlig redningsaksjon var uaktuell. Man kan være fristet til å trekke en sammenligning med norske politikeres kappløp i forbindelse med konkursen i Union fabrikker i Skien for noen år siden.

• Den svenske regjeringen har også strammet kraftig inn på sykelønnsordningen for å få folk med hel eller delvis arbeidsevne tilbake til arbeidsmarkedet. Reformen har vært ytterst kontroversiell, dramatiske enkeltskjebner er blitt trukket frem for å illustrere påståtte urettferdigheter — men regjeringen har med kraft argumentert for at endringene er nødvendige for å gjøre arbeid mer attraktivt enn bidrag. Igjen kan det være fristende å gjøre en sammenligning med den brede politiske enighet i Norge om ikke å gjøre noe med sykelønnsordningen.

Tillit til folket
Det er verdt å merke seg at den sterke økningen i tilliten til svenske politikere har skjedd under en regjering som på flere områder har gjennomført såkalt upopulære tiltak. Årets svenske valg viser at velgere har forståelse for at tøffe tak kan være nødvendig. Eller sagt på en annen måte: Såkalt upopulære tiltak er ikke nødvendigvis upopulære. Å omtale nødvendig politikk som upopulær avdekker egentlig mangel på tillit til befolkningen fra politikernes side. Det svenske eksempelet viser at en regjering som har tillit til at folk forstår behovet for nødvendige reformer, også får økt tillit fra befolkningen. Slik kan man også snu det mange har trodd er en ubrytelig trend av økt politikerforakt.

• Vidar Helgesen er generalsekretær i International Institute for Democracy and Electoral Assistance i Stockholm. Statssekretær i Utenriksdepartementet (H) 2001-2005.