— Grunn til å diskutere verneplikten

— Isolert sett har Diesen helt rett i at den modellen vi har valgt, særlig for Hæren, skaper betydelige utfordringer og ikke fungerer optimalt når det gjelder ren kost-nytte, sier leder i Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide til Minerva.

Arbeiderpartiets Laila Gustavsen uttalte til Minerva at Sverre Diesen tok grunnleggende feil i spørsmålet om verneplikten. Dette etter at den tidligere forsvarssjefen i en artikkel uttrykte at verneplikten var ved et veiskille siden dagens forsvarsstruktur er under press fra flere kanter. Diesen skrev videre at dagens forsvar i tilfelle en alvorlig situasjon ikke er i stand til å løse sine oppgaver i tråd med de føringer Stortinget har lagt.

Leder i Utenriks og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (Høyre) er enig i at situasjonen for det norske forsvaret er alvorlig:

— Forsvaret har i over ti år gjennomført en særdeles krevende omstilling, samtidig som man har levert, og leverer, betydelige bidrag til internasjonale operasjoner. Man har en løpende ubalanse mellom ressurser, oppgaver og struktur som undergraver Forsvarets evne til å løse sine oppdrag. Det er den overordnede situasjonen. Diesen peker på et begrenset, men meget viktig område. Jeg ser helt klart Diesens poeng, men er enda mer bekymret for den generelle drifts- og aktivitetssituasjonen, øvingsnivå og trening. Stortingsflertallet har faktisk ganske nylig vedtatt den forsvarsstrukturen vi nå har, men regjeringen finansierer den ikke.

Hun får støtte av forsvarspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen:

— Forsvaret er i dag kraftig underfinansiert. Dette resulterer i at Forsvarets organisasjon er for svak både i antall og kapasitet i forhold til de utfordringer Forsvaret står overfor.

Ønsker å bevare verneplikten.
Ine Eriksen Søreide mener det er viktig å presisere forskjellen mellom verneplikt og førstegangstjeneste.

— Det første er en lovpålagt plikt, definert gjennom Grunnlovens  § 109, Vernepliktsloven og Heimevernsloven. Det andre er én av forsåvidt mange tenkelige mekanismer for gjennomføring av den plikten. Det er et avgjørende poeng, som for ofte blir borte når man diskuterer dette temaet, understreker lederen av Utenriks- og forsvarskomiteen.

Eriksen Søreide sier Høyre er tilhenger av et vernepliktsbasert forsvar, men understreker samtidig at forsvarets oppgaver og oppdrag er i rask og stadig endring:

— Jeg er ikke på noen måte uvillig til å diskutere hvordan man best avtjener en verneplikt, innretningen på og innholdet i førstegangstjenesten eller balansen mellom vervede og vernepliktige i ulike roller og oppdrag. Dette er en diskusjon vi må ha løpende for å beholde vernepliktens relevans, sier Ine Eriksen Søreide.

Jan Arild Ellingsen i FRP ser liten grunn til å forandre på verneplikten.

— Verneplikten er bærebjelken i folkeforankringen av forsvaret. Verneplikten er i dag garantisten for en bred nok rekruttering til utenlandsoppdrag så vel som å sikre drift av forsvaret i det daglige i Norge.

— Diesen har gode poenger
Eriksen Søreide mener det er god grunn til å lytte på analysen til den tidligere forsvarssjefen.

— Isolert sett har Diesen helt rett i at den modellen vi har valgt, særlig for Hæren, skaper betydelige utfordringer og ikke fungerer optimalt når det gjelder ren kost-nytte. Vi bør som sagt diskutere hvordan vi kan forbedre ressursutnyttelsen og heve kvaliteten, og gjerne også ulike modeller for verneplikt og balansen mellom vervede og vernepliktige. Diesen har selv tatt til orde for en ”vernepliktkommisjon”. Det er ikke en uinteressant tanke.

— La meg legge til et poeng om kvalitet. For oss som er opptatt verneplikten er det faktisk helt avgjørende. Over flere år har vi sett en utvikling der det trenes og øves stadig mindre i Forsvaret. Særlig rammer dette Hæren og de vernepliktsbaserte bataljonene. Tidligere generalinspektør for Hæren har sagt at man er under et ”kritisk minimum”. Dersom kvaliteten hos den enkelte soldat og i vernepliktsavdelingene, som fortsatt har en viktig operativ rolle i vårt forsvar, forringes, vil utviklingen mot et helprofesjonelt, helvervet forsvar kunne bli en selvoppfyllende profeti. Det ønsker vi å unngå, derfor må man, så lenge dagens ordning består, ha en relevant, realistisk og kompetansehevende militær tjeneste med tilstrekkelig øvelse og trening. Det er en forutsetning for at verneplikten skal bestå, sier Eriksen Søreide.

NATO-forpliktelser
— Hva så med våre NATO-forpliktelser, er ikke de et ytterligere argument for reformer slik Diesen skisserer?

— Det er ingen tvil om at den omfattende deltagelsen i utenlandsoperasjoner setter Forsvaret under press: Økonomisk, materiellmessig og særlig hva gjelder slitasje på personellet. Det er flere faktorer her: Kompetansen og kvaliteten på det personellet vi sender ut er særdeles viktig, men det er også viktig at man har en tilstrekkelig styrkebrønn å rekruttere fra. Med Diesens forslag vil man risikere å redusere størrelsen på denne ytterligere. Det er jo heller ikke slik at vi i dag sender vernepliktige soldater til Afghanistan som en del av førstegangstjenesten: De verver seg og gjennomgår oppdragsspesifikk trening før de reiser, etter gjennomført førstegangstjeneste. Jeg mener derfor at internasjonale operasjoner ikke er noe selvstendig argument for akkurat Diesens modell, men det er ingen tvil om at måten vi opererer på internasjonalt forsterker underliggende utfordringer i dagens norske forsvar, sier Eriksen Søreide.

Jan Arild Ellingsen på sin side er enig i at det trengs flere profesjonelle soldater.

— Diesen har rett i at det trengs flere profesjonelle soldater, men det betyr ikke en avvikling av verneplikten.

Alternativ modell?
Laila Gustavsen avviste en lignende modell som den de har i Danmark, der store deler av ungdommen i det enkelte årskull, gutter som jenter, kalles inn til en to-tre måneders rekrutt fra juni til august, hvorpå de mest egnede og motiverte ble tilbudt kontrakter for å gå videre. Det er en modell som ifølge Diesen vil dekke både forsvarets behov for rekruttering, norsk ungdoms mulighet til å finne ut mer om militæret, samtidig som ressursutnyttelsen og kvaliteten på norske styrker ble vesentlig bedre.

— Er dette en modell en annen regjering enn dagens burde se nærmere på?

Jan Arild Ellingsen er ikke videre positiv. — Den skisserte modell vil ikke sikre helårig drift i Forsvaret og vil således ikke kunne erstatte dagens vernepliktsordning, sier han.

Høyres Ine Eriksen Søreide er ikke like avvisende.

— Den skisserte modellen minner sterkt om den danske, som utelukkende fungerer som rekrutteringsapparat for verving. Modellen bør studeres, og kan godt tjene som et eksempel for videre debatt, men reiser nye spørsmål, for eksempel om kjønnsnøytral verneplikt. På den praktiske siden mener jeg også at det er Forsvarets behov som bør være styrende for innkallingen. Det er meget usikkert om Forsvaret faktisk har behov for å kalle inn størstedelen av et helt årskull på 60.000 mennesker for å rekruttere, eller om det er fornuftig ressursbruk å bygge opp den forvaltningen som må settes til å administrere og gjennomføre en slik tjeneste hvert år, avslutter lederen i utenriks og forsvarskomiteen.

• Eirik Løkke (f. 1980) er journalist i Minerva.