Amara Butt (f. 1988) er journalist i Minerva.
”Alle har like muligheter”
REPORTASJE: Unge norskpakistanere i dag har høye ambisjoner, er fremtidsoptimister og tar et oppgjør med offermentalitet. Møt Waleed, Javad, Saida og Rafia.
I etterkant av den norske serien Taxi på NRK, som Tom C. Varghese skrev om på Minerva, har «kulturklemma » blitt stående som virkelighetsbeskrivelsen og det som først og fremst definerer den yngre generasjonen av norskpakistanere.
Rafia Zaheer
Hver enkelt er låst i konflikten mellom pakistansk og norsk kultur som to konstante størrelser. Men hvor treffende er denne forståelsen? Hva mener unge norskpakistanere selv?
— Diskusjonen har handlet om hvorvidt Taxi gir et korrekt samtidsbilde. Ulike mennesker vil gi ulike svar. Realiteten trenger ikke å være den samme for alle, sier Rafia Zaheer (21).
Rafia er journalist i ukemagasinet Ny Tid og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
— Jeg identifiserer meg ikke med noen av karakterene i serien. Jeg har heller ikke blitt eksponert for miljøet den beskriver. Ukultur finner man i alle kulturer.
Lang verdimessig reise
Saida Begum (24) er bystyrerepresentant for Høyre i Oslo og jusstudent. Hun mener at det i dag ikke gir mening å prøve å være en representant for alle i et minoritetsmiljø. Det er for mange stemmer i samfunnsdebatten.
— De pakistanske innvandrerne har hatt en veldig lang reise verdimessig og blitt mer liberale de siste 10-15 årene.
— Jeg representerer meg selv. Det pakistanske miljøet er like mangfoldig som det norske. Det gir kanskje ikke mening å prate om et pakistansk miljø i det hele tatt. På samme måte representerer ikke Trond Giske hele det norske miljøet.
Waleed Ahmed
— Er det likevel noen felles «pakistanske » problemer?
— Det var det før. De pakistanske innvandrerne har hatt en veldig lang reise verdimessig og blitt mer liberale de siste 10-15 årene. Det har med tillit å gjøre. Majoriteten har bodd i Norge i flere tiår, blitt mer kjent med det norske miljøet, og har ikke lenger de samme fordommene.
Unge mennesker som lykkes
Statistikken har vært klar lenge: Et overveldende flertall av norskpakistanske kvinner og menn tar høyere utdanning. Konsekvensen er at ekteskapsinnvandring blir mindre vanlig, og giftealderen høyere. Men om problemene kanskje ikke er felles, er mentaliteten det kanskje?
— Obama inspirerer meg, sier Waleed Ahmed (20).
Waleed er kjent som Norges Mark Zuckerberg. Sammen med Flemming Sommerfeldt Bordoy er han en av gründerne bak solcelleetuiet til iPhone.
— Hvis en afroamerikaner kan bli president, hvorfor kan ikke jeg som norskpakistaner gjør det bra i Norge?
— Ikke bare fordi Obamas fokuserer på ungdom, men fordi han er afroamerikaner. De hadde det ganske tøft i USA før. Hvis en afroamerikaner kan bli president, hvorfor kan ikke jeg som norskpakistaner gjør det bra i Norge?
Javad Mushtaq (23) deler denne mentaliteten. I fjor ble han kåret til årets økonomistudent i Norge, og han har vært sterkt engasjert i student- og foreningsarbeid. Gjennom hele livet har han møtt utfordringer og generaliseringer som følge av sin minoritetsbakgrunn og religion.
— Noen lærere regelrett avskrev en positiv fremtid for meg. De tvilte på målene mine og latterliggjorde ambisjonene mine. Den sentrale drivkraften min har vært å motbevise stigmaene.
Å motivere og inspirere andre med minoritetsbakgrunn til å ta høyere utdanning og oppnå målene sine, er helt sentralt for ham.
— Jeg er en praktiserende muslim og en integrert borger i Norge. Man kan oppnå akkurat det man vil om man virkelig går inn for det.
— Jeg har møtt mange som har gitt opp håpet om å få en god jobb eller å lykkes i karrierestigen, og dermed dropper de ut av utdanningen sin. Jeg er en praktiserende muslim og en integrert borger i Norge. Man kan oppnå akkurat det man vil om man virkelig går inn for det.
Waleed vil bidra til samfunnet ved å satse på grønne, miljøvennlige produkter.
— Det er helt sentralt å være nyttig for samfunnet. Mange unge deler det ønsket: 60 prosent av ungdomsbedriftene innenfor Ungt Entreprenørskap driver med miljøvennlige produkter.
Javad Mushtaq
Javad mener det er viktig for den yngre generasjonen å ha rollemodeller, men er bevisst på andre kanaler enn mediene.
— Jeg har vært veldig engasjert i studentorganisasjoner. Jeg var med å etablere, og sitter i styret til, mangfoldsutvalget i Econa. Jeg har holdt motivasjonsforedrag på videregående skoler. Jeg har gitt råd til andre ambisiøse studenter med minoritetsbakgrunn, og jeg har plan om å starte et mentorprogram som kan motivere dem ytterligere.
Waleed håper fortellingen bak gründersuksessen kommer frem.
— Vi startet da vi var 17 år gamle. Da jeg møtte Obamas rådgiver John Bryant i USA, fortalte han om «Operation Hope », en storsatsing på unge i USA. En historie som vår er verdt «billions of dollars », mente han, fordi budskapet er at unge mennesker lykkes. Det var også drømmen til Martin Luther King.
Vi er integrerte
— Betyr «kulturklemma » at det norske og det pakistanske aldri kan forenes?
— Jeg tilhører ikke to ulike kulturer, svarer Saida.
— Mange har klart å veve kulturene sammen, de er ikke motstridende. Men de som er religiøst konservative, vil nok i langt større grad møte utfordringer.
Rafia mener ordet «kulturklemma » har en veldig negativ ladning.
— Jeg er verdensborger, muslim, nordmann og pakistaner.
— Hva er norsk og hva er pakistansk? Hva i det norske er uforenlig med det pakistanske? Det er unødvendig hodebry som leder til identitetsproblemer, og ikke noe problem før man gjør det til et problem. Jeg er verdensborger, muslim, nordmann og pakistaner.
Javad refererer til USA:
— I USA identifiserer alle seg som amerikanere, ikke som sine respektive etnisiteter. Når vi snakker om ”oss” og ”dem”, skaper vi forskjeller. Hvis vi får mer kunnskap og har mer gjensidig respekt, får vi det nye ”vi”. Ordet «kulturklemma » vil vaskes ut. Det krever tid å tilpasse seg en kultur, men over tid blir den en internalisert del av oss.
— Det norske samfunnet er multikulturelt, utbryter Rafia.
— Samtidig synes noen det er vanskelig å forholde seg til mer enn en kultur. Men så fort de skjønner at det er et kjempefortrinn og en berikelse å kjenne til så mange kulturer, så er kulturklemma ute av verden. Det er en ressurs for samfunnet at stadig flere vokser opp med en flerkulturell kompetanse og evnen til å se kulturer både innen- og utenfra.
Hun mener vi jevnt over henger oss for mye opp i kulturelle årsaksforklaringer.
— Ting som faktisk har sosiale og økonomiske forklaringer, forklares i stedet kulturelt.
Javad har alltid vært veldig bevisst på å omgå personer av både norsk og ikke-norsk etnisk bakgrunn. Han mener det fremmer integrering og økt forståelse.
— Dessverre ser jeg tendenser til ”ghettoisering”, hvor etniske grupper kun omgås hverandre og distanserer seg fra andre. Økt kunnskap og gjensidig respekt er essensielle nøkkelord for å forhindre utviklingen. Gruppene må ta initiativ og rekke frem hånden. De må ta initiativ selv.
Saida Begum
Optimisme og høye ambisjoner
— Først og fremst fremtidsoptimisme og høye ambisjoner, mener Waleed.
Rafia er enig.
— Alle unge mennesker har drømmer de vil realisere. De vet at utdanning er nøkkelen til et godt liv. Norskpakistanere er bevisste, målrettete og hardtarbeidende. Og ærlige. Ikke alle lever et dobbeltliv.
— ALI-yrkene, ikke kulturklemma, kjennetegner unge norskpakistanere, svarer Saida. ALI-yrkene er advokat, lege og ingeniør.
— Og jeg er grunnleggende optimist når det gjelder den fremtidige debatten om den ambisjonsrike unge generasjonen.
Samtidig er det viktig å være bevisst på at negative sider ved kulturen fremdeles er inngrodd, mener Javad.
— Flere og flere tar høyere utdanning, de fleste snakker flytende norsk, og mange er ambisiøse. Men man skulle tro at de fleste unge for eksempel ville forkaste kastesystemet av rasjonelle grunner. Men det eksisterer ennå, om enn i mindre grad.
Alle har like muligheter
Saida mener vi må ha flere liberale, sekulære røster i media.
— Vi kan lære en god del av Obama: Han har brukt bakgrunnen sin som en fordel og har snakket om hele det politiske spekteret.
— De fleste deltar bare i debatter om religion. Vi trenger flere som ikke bare snakker om særinteresser. Vi kan lære en god del av Obama: Han har brukt bakgrunnen sin som en fordel og har snakket om hele det politiske spekteret.
Waleed mener det ikke er mange hindringer for unge norskpakistanere i dag.
— Offermentaliteten og stakkarsliggjøringen må bort. Bare se på statistikken: Norskpakistanere gjør det bra. Er du norsk statsborger, er du en del av samfunnet. Da kan du gjøre det du vil. Alle har like muligheter.
- Amara M. Butt (f. 1988) er journalist i Minerva.
Det betyr lite om man tar en god utdannelsen, dersom man ikke lykkes på den sosiale arenaen.
Bare 1,5 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn er aktive medlemmer i idrettslag, mot 34 prosent av de norske jentene.
http://www.frivillighetnorge.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1896
Sammenlignet med andre grupper har pakistanske jenter svært lav organisasjonsdeltakelse. Under 12 prosent av pakistanske jenter er aktive i noen type forening. De pakistanske jentene som deltar i organisasjoner gjør det hovedsaklig i religiøse organisasjoner. Nærmere 58 prosent av deres jevnaldrende med norsk bakgrunn er aktive organisasjonsmedlemmer.
http://www.fafo.no/pub/rapp/775/775.pdf
Mener å ha lest om en undersøkelse publisert i år hvor 76 prosent av de pakistanske jentene ikke deltok i noen fritidsaktiviter. Men jeg finner den ikke i farten.
Og lykkes med den sosiale biten betyr å være medlem i den lokale gymgruppen? Trukke det.
"Et overveldende flertall av norskpakistanske kvinner og menn tar høyere utdanning."
I følge kilden det er referert til er dette feil. Rundt 30 % av norskfødte med pakistanske foreldre tar høyere utdanning. Dette er som alle forstår et mindretall.
Litt påfallende at det kommer endel negative kommentarer her.
Poenget er at norskpakistanske gutter og jenter i enda større grad enn de etnisk norske studerer ved universiteter og høgskoler.
Dette blir for enkelt. Ingen her diskuterer noen av de viktige temaene. Selvfølgelig har norskpakistanere og andre minoritetsungdommer fullt ut muligheten til å ta høyere utdannelse og forfølge sine yrkesrelaterte ambisjoner og drømmer. Enten de er muslimer eller ei.
Men hva om noen av disse unge kjekkene var homofile? Ville/kunne de stått frem? Om de hadde ønsket å ha norsk kjæreste, ville de hatt med vedkommende hjem til foreldrene? Hadde de kunnet flytte sammen med eventuell kjæreste? Artikkelen hadde blitt langt mer interessant om også disse temaene ble belyst.
"I USA identifiserer alle seg som amerikanere, ikke som sine respektive etnisiteter"
Dette er desverre ikke sant. Ja, Amerikanere er veldig dyktige til å vifte meg flagget sitt, men innad er alle veldig opptatt av hvilken avstamming de har. Amerikanere som aldri har vært i Europa kan i fullt alvor si at de er irske eller italienere.
RuneT får frem noe veldig viktig her, og med det mener jeg ikke at han har et poeng, jeg mener han er en del av problemet. Ikke-jøden er alt for snill med ham.
Jeg er ikke så sikker på at dette handler om at barn av innvandrere integrerer seg, men at det handler om at det på enkelte områder er noe alvorlig galt med norsk kultur, som disse ungdommene — nettopp på grunn av sin ”fremmede” opprinnelse — ikke er like rammet av. Det Javad Mushtaq sier om å bli tvilt på og latterliggjort er faktisk noe jeg kjenner igjen fra mitt eget liv. Selvsagt, ettersom jeg er så arisk som det er mulig å bli gjaldt det ikke stigma om innvandrere (som jeg ikke tviler på er et reelt fenomen), men det lille jeg fikk av anerkjennelse av noe eventuelt potensial ble alltid overskygget av advarsler (eller regelrette anklager) om ”arroganse” og ”ambisjoner”, pluss det RuneT driver med med her oppe; stemplet som ”mislykket” og ”asosial” fordi jeg (GASP!) hadde andre interesser enn fjortisfyll, underbuksehumor og fotball. Selv om jeg skal være forsiktig med antagelser om andre folks liv, så kan for alt jeg vet grunnen til at disse ungdommene får realisert seg slik er at deres foreldre enten har vært ”strenge” eller rett og slett ikke forstått hva som er god oppførsel i Norge (les; middelmådighetsfetisj og jantelov). Dette er ikke et minoritetsproblem, dette er et NORSK problem: sjekk www.svamp.org og www.lykkeligebarn.no.
Tragisk hvordan Gjervan er villig til å bagatelisere det faktum at unge invandrerjenter er under stålkontroll av sin egen familie, og redusere det til et spørsmål om ja eller nei til fjortissfyll. Til det kan jeg si at hadde Gjervan vært litt mer opptatt av "fjortisfyll, underbuksehumor og fotball" som ung hadde han ikke kommet med stråmenn.
Du vet at når man må understreke et poeng med "jeg er arisk" så har man ikke stødige bein å stå på.
Veldig bra artikkel - denne burde vært plukket opp av Aftenposten
"Saida mener vi må ha flere liberale, sekulære røster i media."
JA!
Må enhver positiv artikkel om innvandrere føre til debatt om islam og islams problemer? Ja, det finnes problemer med islam, men de er ikke relevante for denne artikkelen.
I tillegg er ikke alle "muslimske" familier muslimske i mer grad enn mange norske familier er kristne.
Selv kommer jeg fra en familie flere her ville antatt at var "muslimsk". Men islam har ingen plass i min familie. Familien min består utelukkende av leger og andre folk med høyere utdannelse som betaler sine skattepenger og bidrar i såvel foreninger som dugnader osv. Også tar samtlige av mine søsken høyere utdannelser på universiteter (medisin, jus, farmasi osv). Jeg er lei av den utelukkende negative vinkling oppimot islam og reaksjonære tradisjoner. Alle "muslimske" innvandrer er ikke slik.
Tror ikke noe på denne skjønnmalingen av pakistansk kultur. Ikke tvil om at kulturklemma eksisterer, men de som er inne i den tør/vil ikke innrømme det. Uttrykket "Jeg er verdensborger, nordmann, muslim og pakistaner", er dessverre rent tøv. Det går ikke an å leve i en slik mix uten å bli forvirret, fortvilet og tape identitet. To spørsmål: 1) hvorfor er det bortimot umulig for en muslim (gjerne pakistaner) å gifte seg med en etnisk nordmann?, og 2) hvorfor er det straffbart iflg. islam å konvertere til kristendommen?
Det skrytes veldig av at så mange innvandrere tar høyere utdannelse, særlig jentene. Men spørsmålet er igjen to-delt: 1) hvor stor andel fullfører studiet med en bachelor eller master, og 2) hva skjer etterpå; dvs. hvor mange får brukt utdannelsen sin i et yrke (gjelder særlig kvinnene).
Artikler som dette er med på å skjønnmale og fortsette tåkeleggingen rundt mye ukultur i det pakistanske og muslimske miljøet forøvrig.
Det kommer ikke til å bli noen integrering å snakke om før man legger til side stigmaspøkelset og våger å ta tak i de vanskelige spørsmålene som feks. inngifte, kastetankegang, rasisme, homofili, tvangsekteskap, kvinnesyn, krenkelseshysteriet mm.
@Tareq,
Jeg forstår frustrasjonen som ligger bak spørsmålet. Men det kan kanskje være nyttig å se dette som et tegn på virkelig inkludering i "the chatttering classes"? :-)
For hvis du ser på hvordan intellektuelle i Norge (og Europa) håndterer nær sagt hvilken som helst intern "suksesshistorie", er det preget nettopp av forbehold, nedvurdering av egne (eventuelt inn-gruppes) prestasjoner, og annet tvisyn.
Det ville jo vare rart om innvandreres suksesshistorier skulle bli behandlet vesensforskjellige fra "våre egne"?
Cassanders
In Cod we trust
enig med Gjervan og Tareq; "damn if you do, damn if you dont".
God Bless America and Waleed!
Jeg tror at dette faktisk kan gjøre vondt verre. Det man vel ser skje i USA med svarte og latinoer er vel i stor grad at en minoritet av disse lykkes, men at de som lykkes blir isolert fra den majoriteten som ikke lykkes, og at den majoriteten som lykkes da blir enda mer isolert fra samfunnet rundt dem. Det som igjen skjer da er at de som forsøker å lykkes i fattige områder ses på med skepsis, at flinke elever blir mobbet på skolen også videre, fordi man får følelsen av at de som lykkes bryter solidariteten innad i gruppen. Bedre blir det ikke at av de som lykkes ofte implisitt eller også eksplisitt kritiserer de av samme etnisitet som ikke lykkes. Det samme ser man forsåvidt i fattige engelske etnisk hvite bydeler også.
Hei stuesittere og fremmedfryktere
ta dere en tur på norsk universitet og se korleis etniske og litt mindre etniske lever sammen. Fungerer storartet. Og til forskjel fra mange nordmenn vil mange norsk-pakistanere noe mer enn bare ha en grad for syns skyld.
Og konge at innvandrere ikke bryr seg for mye om organisasjonsliv. Fagforbundet og Lo trenger færrest mulige medlemmer som opprettholder den arbeidstakerfiendtlige politikken de fører. Spesielt mot ikke nok etniske landsbeboere!
"ta dere en tur på norsk universitet og se korleis etniske og litt mindre etniske lever sammen. "
Det er jo en tendens til at folk med gode jobber og høyere utdannelse klarer å leve helt fint sammen selv om de kommer fra ulike kulturer. De som ofte står for det meste av konflikter er resten av gruppene, og de er jo tross alt fortsatt er klart flertall, og da særlig blant innvandrergruppene. Det er jo ikke de høyt utdannede muslimene med gode jobber folk irriterer seg over, men mer konservative og gjerne ufaglærte medlemmer av samme gruppe.
Hvordan mener du forøvrig at LO er arbeiderfientlig? Er du en av disse som kommer med slikt absurd tullball som at det er arbeiderfientlig å la noen gå på trygd fremfor å jobbe for 50 kroner timen?
Ja vi trenger flere pakistanere som Waleed Ahmed, den Blenda hvite økonomien som så mange etniske strever etter er snart heldgivis historie. Brun er fremtidens farge! Bare tenk hvor mye penger vi kunne spart hvis alle gjorde som de pakistanske drosje eierne. Vi kunne lagt ned helle ligningsvesne! Så gi oss brunn, gul og svart økonomi! Knus rasismen!