En av de vanligste feilene i media er ukritisk gjengivelse av stoff som ulike interessegrupper pusher på journalistene. Kildekritikken svikter ofte særlig når ideelle organisasjoner står bak
Mitt ferskeste eksempel er et utspill fra AKAN, Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani, som gjennom en NTB-melding 3. september påstår at 50.000 nordmenn har problemer med å kombinere sin spilleavhengighet og jobben. NTB-meldingen går et hakk videre, ved å presisere problemet som at ”over 50 000 arbeidstakere har problemer med å jobbe som før fordi de bruker kveld og natt på å spille pengespill på nettet.” NA24 har gitt NTB-meldingen overskriften Nettpoker gjør 50.000 trøtte. Jeg antar at AKAN ikke står bak disse formuleringene, som jeg kommer tilbake til nedenfor.
La meg først se på AKANs påstand om at 50.000 sliter med å kombinere spilling og jobb.
AKAN bygger på en MMI-undersøkelse fra i fjor, der det anslås at 71.000 har problemer med spill. AKAN har tippet at 2/3 av disse er i jobb. Det er merkelig, siden den undersøkelsen de bygger på faktisk oppgir andelen av disse som er i arbeid, nemlig 52,8%. Det gir 37-38.000 spilleavhengige som er i jobb. AKAN ser bort i fra en lignende undersøkelse utført av SIRUS i 2003, som anslo antallet med spilleproblemer til snaue 25.000. Det er ikke merkelig at AKAN velger å bruke en nyere undersøkelse som gir høye tall, og det er også rimelig å tro at antallet har økt noe fra 2003 og til i 2005 eller i dag, siden spill over internett har økt kraftig i omfang. For den som er ute etter et godt anslag, er det likevel fornuftig å se på begge undersøkelsene. Kanskje sannheten ligger et sted midt imellom, men nærmere den siste undersøkelsen enn den første.
Det største problemet er imidlertid at AKAN gjør en slutning som det ikke finnes belegg for i MMI-undersøkelsen: At alle som har spilleproblemer også har problemer med å kombinere spilling og jobb. Jeg har spurt AKAN om de har noe belegg for dette, hittil uten å få svar. Det kan jo utmerket godt være at for mange gir spilleproblemene utslag i forhold til familien, økonomien og andre ting uten at det nødvendigvis går ut over jobben. I SIRUS-rapporten vises det til forskning av Todal et al, der 30% av dem som har søkt behandling for spilleavhengighet har oppgitt at spillingen gir dem problemer på jobben. Siden dette er det eneste ikke-spekulative holdepunktet jeg kjenner til, er det naturlig å bruke det i mitt alternative anslag. Selv om vi bruker MMIs tall over spilleavhengige og ser bort fra SIRUS lavere anslag, finner vi da at drøye 11.000 nordmenn har problemer med å kombinere spill og jobb.
Og hva med de 50.000 som har spilt nettpoker og er trøtte om morgenen? En stor andel av dem som har spilleproblemer spiller ikke på nettet, men holder seg til Lotto, spilleautomater og lignende. Ifølge MMI er det 18,5% av dem som har spilleproblemer som spiller via internett minst en gang i uka. La meg forsøke meg på en eget spekulasjon, og jeg understreker at dette er spekulativt, siden vi vet fint lite. Dersom vi antar at 30% av disse frekvente internettspillerne får problemer på jobben og blir trøtte, betyr det at 2.000 nordmenn har dette problemet. NTB vil ha det til at det er 50.000.
Syndere: AKAN, NTB, NA24, Arne Rovick/VG.
**
I sommer gravde jeg i et utspill fra rusorganisasjonen Actis, som påsto at øl var billig i Norge. Actis hadde regnet ut hvor mange minutter en nordmann må jobbe for å kjøpe en øl, sammenlignet med andre land. Dette er i utgangspunktet en manipulering. På denne måten måler man hvor rike vi er, ikke hva ting koster. I tillegg har Actis manipulert sitt utvalg av kilder, brukt kilder av tvilsom kvalitet, og ikke helt skjønt grunnlaget for sine egne beregninger. Bottom line: Selv om vi tar utgangspunkt i hvor mye vi må jobbe, er det bare på Island, og muligens i Italia at øl er like dyrt som i Norge. Min kritikk av utspillet ble trykket i Memo den 10. august, og dette og en detaljert dekonstruksjon av tilsvaret fra Actis er postet på politisk.no.
Syndere: Actis, Finansdepartementet, WHO, Haakon Flemmen/ANB, Nettavisen
**
Tidlig i høst solgte Røde Kors inn et utspill til Dagsavisen om at 200.000 barn levde under vanskelige oppvekstvilkår. Det ga førstesideoppslag, to sider inne i avisen og et krav fra Thorvald (Stoltenberg) i Røde Kors om at sønnen Jens ”må rydde opp”.
Min graving i dataene fra Røde Kors ledet til en artikkel i Memo 7. september. Ifølge Røde Kors dreier det seg om at 200.000 barn lever med foreldre som ruser seg. Røde Kors skiftet forklaring tre ganger på hva som var deres kilde, uten at de klarte å komme frem til primærkilden. Ved å identifisere primærkilden og rette en banal feil i denne, samt ved å sjekke andre kilder, sannsynliggjorde jeg at Røde Kors sitt anslag trolig er mer enn dobbelt så høyt som det reelle.
De 200.000 kan også leses som et bredt anslag over barn med vanskelige oppvekstvilkår, og Røde Kors oppga da NIBR som kilde. Etter at Memo-artikkelen gikk i trykken har NIBR benektet overfor meg at de er kilde til dette anslaget. Det synes som om Røde Kors har blandet sammen dette med de barna som angivelig har foreldre som ruser seg.
Syndere: Røde Kors, Alkokutt, Arbeids- og sosialdepartementet, Borgestadklinikken, Svein-Erik Hansen, Fafo, Rokkan-senteret, Trine Andreassen/Dagsavisen, Andreas Arnseth/VG.
Her følger Memo-artikkelen:
Om å gå til kilden
I tjue år har vi fått servert påstanden om at 200.000 barn bor sammen med foreldre med rusproblemer. Sannsynligvis er anslaget alt for høyt.
200.000 barn lever med foreldre som ruser seg, skrev Dagsavisen i et forsideoppslag forleden, og viste til en rapport fra Arbeids- og sosialdepartementet. Røde Kors hadde satt sammen tall fra en rekke kilder for å vise at en femdel av norske barn lever under dårlige forhold. Organisasjonenes president Thorvald Stoltenberg hadde til og med dobbeltsjekket alle tallene, forsikret han.
Min egen sjekk viste raskt at andre påstander i artikkelen var overdrevne. Det er ikke riktig at 100.000 barn bor i et voldelig hjem. De beregningene som ligger bak dette tallet gjelder barn som lever eller har levd i et slikt hjem. Dagsavisen skrev at 90.000 barn lever med foreldre som får behandling for alvorlige psykiske lidelser, men dette anslaget gjelder psykiske lidelser i det hele tatt, uten at det gjøres noen vurdering av alvorlighetsgraden. Avisens tanke synes å være at her har vi en god story. Den blir enda bedre dersom vi ”forsterker” de innspillene vi har fått fra Røde Kors.
Derimot viste det seg veldig vanskelig å finne kilden til de 200.000 barna, selv om påstanden gjentas fra mange hold. Blant annet varslet Alkokutt oss i desember om at 200.000 barn ”gruet seg til jul” på grunn av foreldrenes rusmisbruk. På forespørsel endret Røde Kors sin kildehenvisning tre ganger, men ingen av dem var primærkilden. Gravingen ledet fram til en artikkel av forskeren Svein-Erik Hansen i bladet Fokus på familien i 1985. Han har igjen gått ut fra Nils Retterstøls Mennesket og rusmidlene fra 1982.
Retterstøl anslo i forordet at det fantes 60.000 alkoholikere og i tillegg 200.000 alkoholmisbrukere, uten at dette er nærmere dokumentert. Han fjernet disse anslagene i den neste utgaven av boken, som kom i 1987. Helsetilsynet anslo i 2000 at om lag 100.000 personer var alkoholavhengige, og at omkring 30.000 hadde kontakt med behandlingsapparatet. SIRUS antar at det finnes omkring 60.000 storforbrukere, altså de som drikker mer enn 10 cl ren alkohol om dagen. I tillegg til de som har problemer med alkoholen kommer de som bruker andre rusmidler, men dette er et relativt lite antall.
Definisjonene er flytende, og rusmiddelmisbruker, alkoholiker, alkoholavhengig og ”folk som ruser seg” er ikke nødvendigvis det samme. Vi kan uansett slå fast at det er svært usikkert hvor mange voksne som har rusproblemer, og det er god grunn til å tro at Retterstøls gamle anslag er for høyt.
Hansen gjør en stor og nesten uforståelig feil når han skal regne seg fra antall rusmisbrukere til antall barn som lever hos disse. Han beregner rett og slett hvor mange barn disse har, og forutsetter at barn lever hos sine foreldre til de dør. På denne måten kommer han frem til at 45 prosent av rusmiddelmisbrukerne lever sammen med barn. Til sammenligning levde ifølge Statistisk Sentralbyrå omkring 35 prosent av alle voksne sammen med barn under 18 år i 2005. Det er rimelig å tro at andelen er betydelig lavere for dem som har rusproblemer. De har trolig mindre sjanse for ekteskap eller stabile samboerforhold, og høyere sjanse for skillsmisse og samlivsbrudd, noe som gjerne fører til at moren tar med seg barna og flytter fra den alkoholiserte faren.
Tar vi utgangspunkt i Helsetilsynets 100.000 alkoholavhengige, at 25 prosent av disse lever sammen med barn under 18 år, at 10 prosent lever sammen med en annen avhengig voksen og samme barnetall som i andre familier (1,7), kommer vi til at 40.000 barn lever sammen med alkoholavhengige foreldre.
Psykologen Bente Storm Mowatt Haugland tok i 2004 doktorgraden på hvordan barn fungerer i familier med alkoholmisbruk. Hun anslår at mellom 4 og 7 prosent av alle barn lever med rusmiddelmisbrukere.
I Sverige, som har dobbelt så mange innbyggere og mer enn en halv gang så høyt alkoholkonsum pr. innbygger er det vanligste anslaget at 200.000 barn lever med misbrukere. Det er altså svært mye som tyder på at antallet i Norge er mindre enn 100.000, men dette vet vi egentlig ganske lite om.
Hauglands forskning viser også at seks av ti slike barn fungerer bra. Mange av disse gleder seg nok til jul. Alkokutts påstander om at 200.000 barn gruer seg til jul er derfor trolig alt for høyt. Det gjelder også anslaget på 100.000 som Alkokutt har brukt i andre sammenhenger.
Men er det så nøye da? Uansett om det er 50.000, 100.000 eller 200.000 barn som opplever rusproblemer i hjemmet, er vel dette et stort problem som vi må gjøre noe med? Ja, problemet er åpenbart betydelig, men omfanget spiller likevel en rolle. Det er ikke tilfeldig at de som bringer de høye og feilaktige tallene videre har interesse av at problemet fremstår som størst mulig. Det blir liksom mer trøkk dersom Alkokutt melder at 200.000 barn gruer seg til jul, istedenfor 25.000. Ifølge Dagsavisen ”krever Thorvald at Jens rydder opp”. Tyngden i kravet, og grunnen til at Dagsavisen rydder forsiden sin, har selvsagt noe med tallene å gjøre. Jeg mener ikke at noen bevisst forsøker å lure oss, bare at det er en naturlig tilbøyelighet å hoppe over en grundig sjekk av opplysninger som passer med egen agenda.
Forskere ved Fafo og Rokkan-senteret, som ukritisk har vist til Hansens artikkel har nok ikke hatt en agenda. De er bare skyldig i slapp kildekritikk. Journalistene som i tjue år har gjentatt dette feilaktige anslaget har ikke funnet det bryet verdt å sjekke hvor tallene stammer fra. Never check a good story.
[...] har i dag sjekket en av mine gamle kjepphester, nemlig påstanden om at 200.000 barn lever med vold og rusproblemer, nå fremsatt av KrF. Jeg synes dommen – “på tynn is” er i mildeste laget, selv om det [...]
[...] har skrevet mange ganger, bl.a. her om udokumenterte, misforståtte og manipulerte påstander om omfanget av vold mot barn, ofte med [...]
[...] har tidligere omtalt AKANs omtrentlige bruk av forskning. Av: Jan Arild Snoen – 2. [...]