av Einar Bjørshol, bloggeren bak Confuse a Cat LtD.
Et av sommerens presidentvalg gav en skikkelig følelse av déjà vu. To kandidater får nesten identisk oppslutning i valget, begge erklærer seg som vinner valgnatten, og vinneren erklæres først flere dager senere etter fintelling – og bekreftes enda senere etter en endelig avgjørelse fra domstolene. Denne gangen var ikke sted og tid USA 2000, men Mexico 2006.
5. september, nesten to måneder etter valget, ble Felipe Calderón bekreftet som vinneren av det mexicanske presidentvalget. Taperen, den venstreradikale Andrés Manuel López Obrador, har siden valgnatten hevdet at det forekom valgfusk, at han er den virkelig vinneren av valget og at valgkommisjonens dom er ugyldig. Dette til tross for at valgkommisjonens medlemmer ble oppnevnt og godkjent av alle parlamentspartiene, deriblant López Obradors eget PRD.
Ved å ikke akseptere kjennelsen viser López Obrador seg ikke bare som en dårlig taper, men som en anti-demokratisk politiker. Han undergraver de demokratiske institusjonene i et land hvor demokratiet knapt nok har rukket å slå røtter, og i ekte latinamerikansk populiststil frir han hemningsløst til massene og dyrkingen av den ene lederen, el caudillo. Derfor brukte López Obrador landets nasjonaldag den 16. september til å utrope seg selv til Mexicos “legitime president” foran tilhengermassene han har holdt samlet i sentrum av Mexico City siden valgnatten. Kan han ikke styre selv, skal han jammen gjøre landet uregjerlig for Felipe Calderón.
Som Perón, Chávez og andre populister før ham mobiliserer López Obrador massene på en måte ville fått Aristoteles til å grøsse. Den regimeformen han fryktet mest var nemlig demokratiet i form av massenes tyranni, “ the domination of the poor over the rich”. Vel har historiens løp sørget for at Latin-Amerika innehar den grelle førsteplassen for størst sosioøkonomisk ulikhet i verden, men det rettferdiggjør likevel ikke et brutalt, revolusjonært styre i dag. Tidligere forsøk på dette har ikke akkurat vært heldige verken for de fattige eller for landet sett under ett.
Forslag til øvelse i selvkritikk:
1) Utvikle en hypotese hvor Obrador _ikke_ er anti-demokrat. En hypotese hvor han faktisk er Mexicos valgte president, men ble nektet makten av korrupte valgmyndigheter.
2) Finn et sett med kriterier for hvordan man skal bekrefte eller avkrefte en slik hypotese.
3) Sjekk deretter om din egen hypotese holder i møte med de samme kriteriene.
Lykke til. Det vil du trenge..