Godt over 100 mennesker var samlet på Stravinsky da Minerva arrangerte lanseringsfest denne uken.
Godt over 100 mennesker var samlet på Minervas lanseringsfest, for å feire det revitaliserte tidsskriftet og de nye nettsidene.
Redaktørene fikk her anledning til å få presentert nysatsingen for et feststemt og entusiastisk publikum, og det er tydelig at deres målrettede arbeid nå virkelig begynner å bære frukter. Interessen for Minerva er stor, og man nyter respekt hos stadig flere. Redaktør Nikolai Astrup kunne blant annet overbringe denne hilsenen fra stortingspresident Thorbjørn Jagland:
“Jeg ønsker det nye Minerva velkommen. Vi trenger mer og dypere debatt i Norge. Det liberalkonservative utgangspunktet vil alltid være en viktig del av debatten. Også fordi det nødvendiggjør at sosialdemokrater skjerper sin tenkning og argumentasjon.”
Politisk redaktør i Minerva, Torbjørn Røe Isaksen, høstet også stor appalus for sin tale, som vi her velger å gjengi i sin helhet:
“Hei, og velkommen. Det var Hegel, av sine kritikere stemplet som en slags reaksjonær tåkefyrste, som skrev at ”Minervas ugle flyr først i skumringen”.
Uttalelsen har blitt tolket på mange måter. Som en påpekning av at kun i retrospekt kan vi se tegnene i vår tid tydelig, men også som en slags filosofisk utfordring: I de mørkeste tidene trengs filosofien, kunnskapen og opplysningen mest.
Minervas kvartalskrift har alltid vært, og skal fortsatt være, et liberal–konservativt kvartalskrift. Selvfølgelig med stor bredde, nyskjerrighetog åpenhet – det er bare ytterliggående kommunister og TV-produsenter som tror at det å låse seg inne i en bunkers fører til noe godt. Men, altså, likefullt liberal konservativt. I norsk sammenheng kunne vi egentlig ikke valgt noe annet. Den norske konservatismen har alltid hatt et liberalt islett, kanskje et resultat av embetsmannsstatens progressive politikere og vår tradisjon for uavhengige bønder som en kontrast til det kontinentale Europas føydalsamfunn og adelsstyre.
Da Minervas kvartalskrift så dagens lys i 1957, med den unge magister Lars Roar Langslet som redaktør, var det i en periode med tilsynelatende ideologisk avspenning. Før de venstreradikales taktfaste rop om diktatorer i andre verdensdeler og før den revitaliserte liberalismen for alvor gjorde sitt inntog. Minervas kvartalskrift skulle, i følge Langslet selv, gi partiet Høyre noe det sjelden hadde hatt: Intellektuell prestisje. Tidsskriftet skulle være åpent og søkende, men samtidig klart plantet i en liberalkonservativ tradisjon med brodden både mot det sosialdemokratiske massesamfunnet og en enkel næringslivsliberalisme som i sin karikerte versjon ikke klarte å se forskjell på moral og etikk og kroner og øre. Minervas kvartalskrift skulle ikke drive med snever partipolitisk propaganda, men være minst like opptatt av det poeten T. S. Eliot kalte ”the pre- political area”.
Dagens Minerva vil bygge videre på denne arven, men samtidig vil vi undersøke hva som preger vår tid – hvilke politiske spørsmål som er relevante for dagens konservatisme. Få tankesett gir et mer fruktbart utgangspunkt for dette enn konservatismen. Liberalkonservativ tankegang gir rom for paradokser og brytninger. Ja, det som har blitt stående som konservatismens ”slagord” – Forandre for å bevare – hviler jo nettopp på et slikt paradoks, en betydning som går dypere enn den tilsynelatende motsetningen mellom begrepene ”endring” og ”bevaring”. Kanskje burde vårt uoffisielle slagord være det C. J. Hambros far skal ha sagt til ham i ungdomsårene ”Jeg liker konservative menn med radikale tanker”.
Norsk politikk er nemlig snever, kortsiktig og sutrete. Den mangler visjoner, vyer og idedebatt. Ikke minst på høyresiden.
Vi lever i en verden med store endringer. Ingenting er som det var, og det har det vel heller aldri vært. Vi skal stille spørsmål, og skissere mulige svar. Om globaliseringen, om velferdsstaten, miljøutfordringene, grådigheten i kapitalismen – og muligheten for å lykkes, om moralen kan overleve uten nasjonalstaten – og om nasjonalstaten kan overleve uten moralen…
…men vi er ikke nøytrale. Vi har meninger og ideer vi vil fronte:
I en tid som setter likhetstegn mellom fellesskap og stat, skal vi minne om alt som ikke er eller bør være politikk.
I en tid som setter likhetstegn mellom frihet og egoistisk selvhevdelse, skal vi undersøke de gamle begrepene som ansvar og anstendighet som har formet vårt samfunn.
I en tid som er fokusert på sikkerhet, skal vi minne om friheten.
I en tid som fokuserer på trusselen utenfra, skal vi også minne om fordelene ved å møte det nye.
Noen kommer til å hevde at vi er uklare som har to tanker i hodet samtidig, men det er ikke dumt å kjøre på veien i stedet for å havne i en av grøftekantene.
Minervas ugle flyr først i skumringen… konservative har ofte ment at de lever i skumringens time. Dagens Minerva mener noe annet. Vi tror på fremtiden og vi tror at debatt og ideer kan være med på å forme den. Derfor tar vi sjansen på å slippe Minervas ugle ut i fult dagslys.”
Se også omtale av arrangementet i Bokavisen.
