Av Johannes Klemsdal aka Yosh.
President Bushs velkjente retorikk om at ”du er med oss, eller mot oss”, har med rette blitt kritisert i Europa, siden ingen europeiske land – uansett hvor mye i mot Irak-krigen de var – noen gang vil tillate terrorisme. I Pakistans tilfelle derimot, kunne ikke utsagnet ha truffet bedre på problemets kjerne.
Pakistan gjorde en avtale med militante Taliban-supportere på den pakistanske siden av grensen den 5. september i år. Avtalen gikk ut på å la de ha kontroll (og være de facto myndighet) over regionen der de holder til, mot at regjeringen fikk et løfte om at opprørerne ikke angrep pakistanske styrker eller gikk på raid inn i Afghanistan. Med i avtalen får de penger fra regjeringen i Islamabad, og et løfte om ”mindre kontrollerte grenser” – som i praksis betyr fritt frem for smugling.
Dette viser Pakistans svakhet. Deres egen hær – som er stor og slagkraftig – nekter å røre Taliban, man nekter utenlandske styrker å gå inn på pakistansk territorium for å se etter Mullah Omar og Osama bin Laden, og hovedetterretningsetaten ISI har kontakter i nettopp al-Qaida grunnet deres paranoide frykt for India. I steden for å konfrontere, gir man terroristene penger, og håper at de angriper på den andre siden av grensen i steden.
USA har ikke råd til å skyve Pakistan fra seg, og har til stadighet kalt Pakistan ”en av vår viktigste allierte”. General Pervez Musharraf har derfor fått kjøpe F-16 fly av USA – en velkjent metode for å holde på allierte som trenger reservedeler til materiellet sitt. Samtidig nekter landets myndigheter å konfrontere islamistene. De har atomvåpen og har eksportert teknologien til verdenssamfunnets wonderboys i Nord-Korea, Iran og Libya, og landet har en sterk intern splittelse. Mange analytikere har kalt Pakistan for Asias største sikkerhetsrisiko.
Pakistan er et vanstyrt land som kun holdes sammen av islam og India-hat. General Pervez Musharraf har alliert seg med de mest reakjonære islamistiske partiene for å holde seg ved makten, og er sånn sett en ubrukelig diktator, en diktator som ikke bidrar med noe i kampen mot terrorisme. Dessverre er ikke alternativene noe bedre. Et Pakistan i småbiter, hvor de etniske gruppene gyver løs på hverandre, og hvor en tidligere etterretningsetat har slått seg sammen med al-Qaida og har kontroll på atomvåpen, ville ikke hjulpet noen.
