Hva menes med “borgerlig politikk”? Minerva har utfordret ungdomspolitikere i de borgerlige partiene til å redegjøre for dette. Unge Høyres Sunniva Flakstad Ihle legger i dette innlegget særlig vekt på at borgerne har rettigheter og ansvar
Av Sunniva Flakstad Ihle
Hva menes med “borgerlig politikk”? Minerva har utfordret ungdomspolitikere i de borgerlige partiene til å redegjøre for dette. Unge Høyres Sunniva Flakstad Ihle legger i dette innlegget særlig vekt på at borgerne har rettigheter og ansvar
Jeg er ikke overasket over Fpu leders Trond Birkedals resonnement på Minerva om ”den utydelige borgerlighet”. Alle begreper blir utydelige og uten mening når man drøfter dem uten å ta inn over seg deres egentlige betydning og kjennetegn.
Om jeg ikke er enig med Birkedal i at begrepet borgerlig er utydelig, kan jeg et stykke på vei være enig med han i at det fremstår som utydelig. Begrepet borgerlig blir brukt som betegnelse på en rekke områder som samsvarer i større og mindre grad med hva borgerlig egentlig betyr. I dette innlegget vil jeg se på begrepet borgeligs opprinnelige betydning og de følger dette har for politikken.
Hva er det å være borger(lig)?
Borgerlig kommer av begrepet borger. En borger er et enkeltindivid som er en del av et større felleskap. Dette fellesskapet er ikke utelukket til å være nasjonalstaten som mange automatisk går ut i fra, men også regioner som Europa eller for den del hele verden. Statsborgerskap er kanskje det mest kjente av disse borgerskapene, men i den Europeiske Union har alle innbyggere både sitt nasjonale borgerskap og et EU-borgerskap. Som del av disse fellesskapene har hver enkelt borger visse ukrenkelige rettigheter (civil rights), bedre kjent som menneskerettighetene. Disse er retten til liv, eiendom, til å ytre seg, til å organisere seg og til å velge religion fritt. Borgerrettighetene er universelle og kan ikke krenkes av staten eller andre felleskap.
En annen sentral del av begrepet borgerlig er borgeransvaret. Vi har som individer et personlig ansvar for oss selv, våre nærmeste og samfunnet rundt oss. Dette er en del av den samfunnskontrakten som skal eksistere mellom hver enkelt borger og samfunnet eller staten. Du er sikret visse rettigheter mot at du også bidrar tilbake. Samfunnet eller staten har også et medansvar for at borgere/ enkeltmennesker som ikke kan ta ansvar for eget liv får de rettighetene og den hjelpen de har krav på.
Borgerlig demokrati
Dette er en kort forenkling av de aspektene som begrepet borger og dertil begrepet borgerlig representerer. Hva innebærer det da og være et borgerlig parti? Et borgerlig parti ser enkeltmennesket, eller borgeren som den viktigste enheten i samfunnet. Det er borgerne som sammen legger grunnlaget for hva slags samfunn vi skal ha og som skal bestemme hvordan samfunnet skal organiseres. Dette er basisen for flertallstyring og essensen av det representative demokratiet, hvor hver enkelt har innflytelse over eget liv via valg til organer som får tildelt myndighet til å bestemme i saker som angår fellesskapet.
I utgangspunktet vil alle partier som aksepterer menneskerettighetene med denne definisjonen passe inn i begrepet borgerlig, men det er ett ytterligere kjennetegn ved borgerlige partier som skiller et parti som Høyre fra for eksempel Sosialistisk Venstreparti. Nemlig den grunnholdningen at vi alltid setter borgeren og borgerens rettigheter i fremste rekke. En konflikt hvor dette skillet ofte kommer til syne er for eksempel verning, hvor statens interesser kan stå i konflikt med grunneieren. En annen slik konflikt kan være hensynet til privatlivet versus overvåkning. Kan staten frata borgere friheter for å sikre andre? OgsåHøyre er delt i disse spørsmålene når det kommer til praktisk politikk, men har gjennom historien vist å være mer tilbøyelig til å sette hensynet til hver enkelt foran staten.
Utfordringen og utydeligheten knyttet til begrepet borgerlig er i stor grad et resultat av at staten har overtatt flere og flere oppgaver fra både borgeren og de private fellesskapene, det sivile samfunnet. Vi har fått mer stat og mindre samfunn. Det er ikke lenger grenser for politikk. Staten har i større grad både tatt plassen som den eneste ansvarlige for borgernes ve og vel, og med det fratatt hver enkelt mye av medborgeransvaret vi skal ha for hverandre. Det store statlige ”Fellesskapet” har fått forrang over borgeren og de frivillige fellesskapene. Når disse viktige skillene, når ansvarsforholdene mellom staten, borgeren og det sivile samfunn, viskes ut, blir det vanskelig for folk flest å legge en meningsfull betydning i begrepet borgerlig.
Borgeren versus Fellesskapet
Forenklet kan vi dermed si at det er to hovedretninger et samfunn kan bevege seg i;borgerlig eller sosialistisk. Det borgerlige setter enkeltmenneske i sentrum mens det sosialistiske setter (det statlige) fellesskapet i første rekke. Dette var et klarere skille før en det er i dag. I norsk politikk har vi flere partier som beveger seg i midten eller mellom disse to retningene, FrP, SP og i noen grad KrF. Sett i lys av dette er det ikke overraskende at FpU-lederen ikke føler seg helt bekvem med å sette merkelappen borgerlig på seg selv og sitt parti.
Dette har også noen konsekvenser for samarbeid mellom politiske partier. Det kan være vanskelig å samarbeide for partier som ikke befinner seg i samme kategori fordi utgangspunktene for hva som er den sentrale enhet for politikkutvikling er så forskjellig. Uten sammenfallende holdninger på dette området kan en fort komme inn i konflikter i samarbeidet hvor det ikke finnes noen løsning alle kan være fornøyd med.
Gjennomgående for borgerlige partier er at de ideologisk setter enkeltmennesket i sentrum og utvikler politikk ut i fra denne enheten i stedet for motsatt, som er sosialistenes metode for politikkutvikling. Et borgerlig parti ønsker seg klare og tydelige skillelinjer og en klar ansvarsfordeling mellom staten, borgeren, det sivile samfunnet og markedet. Et borgerlig parti jobber for en politikk som beskytter de ukrenkelige borgerrettighetene fra å bli innskrenket eller brutt. Et borgerlig parti søker etter å finne den beste balansen mellom borgeren og fellesskapet og mellom frihet og ansvar i politiske løsninger.
Verdier som valgfrihet, private og frivillige initiativer viktige for Høyre. Prinsippet om at pengene skal følge hver enkelt ogat du selv skal få lov til å bestemme hvem som skal utføre tjenestene du har krav på er andre måter å virkeliggjøre en slik borgerlig politikk på. Borgerlig politikk ser verdien av mangfold og det som fremmer mangfold, frihet og ansvar for enkeltmennesket i harmoni med fellesskapene rundt seg. Derfor er Høyre erklart borgerlig parti.
- Sunniva Flakstad Ihle, er 1. nestleder i Unge Høyres Landsforbund.
FpU-leder Trond Birkedals innlegg kan du lese her.
KrFu-leder Inger Lise Hansens innlegg kan du lese her.
