Av Marte Galaasen
Nyamko Sabuni lager bølger i Sverige med sine synspunkter på tvangsekteskap, æresdrap og omskjæring. Det gjenstår å se om hun får gjennomslag for konkrete tiltak.
Nyamko Sabuni lager bølger i Sverige med sine synspunkter på tvangsekteskap, æresdrap og omskjæring. Det gjenstår å se om hun får gjennomslag for konkrete tiltak.
36 muslimske organisasjoner med tilsammen 80.000 medlemmer har skrevet under et opprop mot den nye svenske integrasjons- og likestillingsministeren, Nyamko Sabuni. Bakgrunnen er hennes hun bok om æreskulturer som ble utgitt i sommer. I ”Jenter vi sviker” presenterer hun et tipunkts-program for å hindre tvangsekteskap, æresdrap og omskjæring av kvinner. Programmet er gjennomgående rettet mot muslimer, hevder Daniel Lillman, medlem av SILOM (Svensk islamsk litteratur- og mediebevåkning).
I tillegg vil Sabuni fjerne muslimske friskoler, forby slør på jenter under femten år og innføre obligatorisk helseundersøkelse for unge jenter for å avsløre foreldre som har fått døtrene sine omskåret. Til Expressen forklarte Sabuni i august dette med at ”vi kontrollerer jo gutters punger”, og ”slør er et middel for foreldrene til å holde jentene på matta og fostre frem gode maker og mammaer. Det er ganske enkelt en måte å kontrollere jentene fra omverdenen på.” Hennes synspunkter er derfor til forveksling lik dem som Hege Storhaug fremmer i Norge.
Nyamko Sabuni ble født inn i en muslimsk familie i Burundi i 1969. Hennes foreldre hadde rømt fra Kongo hvor hennes far hadde sittet i fengsel. Han ble adoptert av Amnesty International som senere hjalp dem å flykte til Sverige. Da Sabuni var tolv år gammel, kom de til Kungsängen utenfor Stockholm. Hun har studert juss, immigrasjonspolitikk og kommunikasjon. I år 2002 ble Sabuni valgt inn i Riksdagen og tok permisjon fra jobben sin i Geelmuyden.Kiese. Hun mistet sin plass i Riksdagen i 2006, men Reinfeldt hentet henne inn som integrasjonsminister i den nye borgerlige regjeringen. Sabuni er liberalist og representant for Folkpartiet.
Hun møter kritikken fra muslimske organisasjoner med at dette er uttalelser hun har gjort som fri debattør før hun ble statsråd. Hennes mål var å sette fokus på æreskulturer som undertrykker jenter. Hun er også svært overrasket over at hun som integrasjonsminister blir kritisert fordi hun stiller spørsmålstegn ved skikker og tradisjoner som krenker individets rettigheter. Æreskulturer bunner først og fremst i stamme- og klankulturer, og er ikke direkte tilknyttet religion.
Under debatten i sommer var Sabuni tydelig på at hun i en eventuell borgerlig regjering ville drive gjennom nulltoleranse på omskjæring av kvinner. I Alliansens program finner man følgende formulering; ”Å bekjempe æresrelatert vold og gi støtte til de utsatte er høyt prioritert.” Men statsminister Fredrik Reinfeldt har ennå ikke deltatt i denne debatten, og de konkrete tiltakene til Sabuni lar vente på seg.
Rundt 100.000 jenter lever under såkalt æresundertrykkelse i Sverige i dag, ifølge en undersøkelse som Sabuni viser til, utført av Astrid Schlytter ved Socialhøgskolan. Det ville derfor være svært synd om Sabuni ikke tar opp igjen debatten i sin nye rolle som integrasjonsminister.
En del av forslagene til Sabuni er kontroversielle, og mange liberale vil heller ikke kjenne seg igjen i tiltak som å forby slør på jenter under 15 år og forby muslimske friskoler. Å hevde at Nyamko Sabuni er islamofob basert på hennes ti-punkts program er likevel ikke holdbart. Å kritisere tradisjoner og skikker som knyttes til visse menneskers tolkning av religionen er ikke det samme som å ha fobi overfor denne religionen. At SILOM går ut og starter en underskriftskampanje mot Sabuni setter organisasjonen selv i et useriøst og dårlig lys.
SILOMs definisjon på islamofobi er: ensidig og negativ informasjon om islam og muslimer. Dersom SILOM mener at kritikk av æresdrap, tvangsekteskap og omskjæring av kvinner er ensidig og negativ informasjon om islam, kunne man i det minste forvente at de deltar konstruktivt i debatten og kommer med forslag til løsninger og tiltak. Hvordan omtaler islamsk litteratur disse problemstillingene, og hvordan viser dette vei for fremtiden? Det kunne vært nyttige innspill til både integrasjonsministeren og samfunnet.
Marte Galaasen jobber som merkevarekonsulent på Grow i Stockholm og er engasjert i Moderaterna på fritiden. Hun er tidligere medlem av redaksjonen i Minerva.
**
Redaksjonell merknad (Jan Arild Snoen):
Det vises i artikkelen til forskning utført av Astrid Schlytter. Minerva understreker at verken Marte Galaasen eller redaksjonen har hatt anledning til å vurdere denne forskningen direkte. Vi gjengir derfor Schlytters konklusjoner, uten å ta stilling til sannhetsgehalten i dem. Vi vil likevel bemerket at anslaget på 100.000 tenåringsjenter, som det vises til i Aftonbladet, vanskelig kan være riktig.
Det finnes i alt ca. 400.000 tenåringsjenter i Sverige, og i henhold til Statistiska Centralbyrån har 15% av befolkningen under 18 år innvandrerbakgrunn. (Noe høyere dersom man også tar med dem med bare en utenlandskfødt forelder). Omkring en tredel av innvandrerbefolkningen kommer fra øvrige nordiske land. Selv om man aksepterer Schlytters funn om at en drøy halvpart av innvandrerjentene lever under æresundertrykkelse, må man derfor nødvendigvis også regne med jenter som er yngre eller eldre enn tenåringsstadiet for å komme i nærheten av 100.000.
Vi understreker også at Schlytters definisjon av æresundertrykkelse, som det fremgår av artikkelen i Aftonbladet, er langt mer omfattende enn de mest dramatiske utslagene av dette, som tvangsekteskap og omskjæring.
