Nyere forskning viser at Grønlandsisen smelter, men om nedsmeltingen er dramatisk rask eller beskjeden er avhengig av øyet som ser.
Grønlandsisen smelter mye raskere enn først antatt, skrev Dagbladet mandag 27. november i en artikkel der hovedbudskapet er at den nye operaen i Bjørvika kan bli stående under vann. Særlig i forbindelse med Al Gores film En ubehagelig sannhet har pressen vært full av lignende historier. Utviklingen på Grønland er en av de indikasjonene, eller skal vi heller si bevisene, som oftest trekkes frem på at klimatrusselen ikke bare er reell, men at oppvarmingen allerede er i gang.
Ny artikkel med lavere anslag
Foreløpig har ingen i norsk presse skrevet om det aller siste vitenskaplige arbeidet på dette temaet, utført av Luthcke et. al. og publisert på nettet i Science Express 19. oktober. Artiklene står også i den utgaven av Science som nå sendes ut til abonnentene (24. november). Den viser en reduksjon i ismassene på Grønland som er mindre enn halvparten av det som fremgikk av tre artikler publisert tidligere i år, og som har fått stor oppmerksomhet. Jeg tror ikke at vi vil se ingressen ”Grønlandsisen smelter bare halvparten så raskt som tidligere antatt” av den grunn.
Luthcke et al beregnet tapet i ismassene (ved hjelp av satelittobservasjoner under GRACE-programmet) til 101 gigatonn (egenvekten på is er omkring 0,917, slik at et gigatonn utgjør omtrent det samme som 1,1 kubikk-kilometer, se nedenfor) i året fra 2003 til 2005. Til sammenligning kom Rignot og Kanagaratnam frem til årlig tap på 220 km3 de seneste årene og Chen et al til 239 km3 pr. år i tidsrommet 2002-2005. Chen benytter seg at de samme satelittmålingene (GRACE). Senere har Velicogna og Wahr oppdatert disse beregningene til 2006, og da fremkommer et årlig tap på 104 km3 fra 2002 til 2004 og 342 km3 pr. år fra 2004 til 2006. (Når beregningene basert på samme datakilde – GRACE, kan gi betydelig forskjellig resultat, skyldes det i hvert fall delvis at det ikke er råtall som forskerne presenterer, men at de gjør ulike justeringer.)
Hvor mye er nå egentlig dette? Forskerne selv forsøker gjerne å være pedagogiske ved å sammenligne med hvor mye vann det er i Colorado-elven eller i Mjøsa, men det relevante må jo være hvor mye dette utgjør av de totale ismassene på Grønland og hvor stor havstigning det tilsvarer. Iskappen på Grønland inneholder omkring 2.800.000 km3 med is. Dersom det årlige tapet er 200 km3, utgjør det omtrent syv tusendeler av en prosent. Effekten på havnivået av en slik avsmelting er omkring 4 cm pr. 100 år.
Dramatisk aksellerering av avsmeltingen?
Men er det ikke riktig at smeltingen er mye høyere enn på 1990-tallet? Jo, men en slik påstand er nesten meningsløs. På 1990-tallet var Grønlandsisen omtrent i balanse. Ifølge Luthcke et al. la den faktisk på seg litt, noe som nok henger sammen med at temperaturen på Grønland var relativt lav på 1990-tallet. Også i dag er det slik at isen blir tykkere i høyden, men at dette mer enn oppveies av smelting og kalving ved kantene.
La meg bruke en analogi fra idretten, og sammenligne med de høyeste tallene for avsmelting, fra Chen et als siste artikkel. Dersom verdensrekorden på titusenmeter ligger flatt på 26 minutter i ti år, for så å bli redusert med 5 hundredeler ett år, og ytterligere 12 hundredeler to år etter, kan vi da si at det har skjedd en dramatisk endring i hvor fort folk kan løpe?
Med så små utslag som det her dreier seg om, ville jeg ha vært mer tilbakeholden med å gjøre et stort poeng av at smeltehastigheten er doblet i løpet av de siste fem årene, slik Ciceros direktør Pål Presterud gjør overfor Dagbladet (jeg vet ikke helt hva han sikter til da), eller er to og halv gang så store som for tre år siden, slik han gjorde overfor Aftenposten 11. november (han sikter nok til utviklingen fra 2002-04 til 2004-06 i den siste artikkelen til Velicogna og Wahr). Det er dristig å spekulere om aksellerende nedsmelting langt frem i tid basert på utviklingen i en fireårsperiode. Jeg synes også at det er interessant at Presterud overfor dagspressen bare forholder seg til de tre eldre artiklene, og ikke nevner den siste, med langt lavere tall for avsmelting. Han er naturligvis fullt klar over denne og viser til den i fagbladet CICERONE.
Betydelig varmere på Grønland før
Går vi bakover i tid, ser vi at den økende temperaturen de seneste årene, særlig i 2003, langt fra er enestående. Faktisk var nesten alle tiår i tidsrommet 1915-1965 varmere enn perioden 1995-2005 (Chylek et al, 2006). I perioden imellom hadde vi altså et betydelig fall i temperaturen. Dette viser både at temperaturutviklingen regionalt ikke nødvendigvis faller sammen med den globale, og at det er store naturlige variasjoner. Det er heller ikke riktig at temperaturøkningen i det aller siste har vært eksepsjonelt rask. Temperaturøkningen fra 1920 til 1930, som umulig kan tilskrives global oppvarming, var vesentlig raskere enn det siste tiåret.
Vi kan konkludere med at i løpet av de aller siste årene har temperaturen økt relativt kraftig på Grønland. Dette har resultert i en viss økning i avsmeltingen av is. Dette er det vi kan observere. Hvordan klimaforskerne bruker disse observasjonene til å prediktere om fremtiden er en annen, komplisert og kontroversiell eksersis.
