Arbeiderpartiet og statsministeren later som om standpunktet ikke er avklart, men i dag grep høyere makter inn.
LO-leder Gerd-Liv Valla offentliggjorde i dag sitt syn på statskirken. Ikke overraskende konkluderte hun med at ”vi”, dvs. Valla, fremdeles må ha kontrollen: ”Det er også gjennom den at vi som stat fortsatt har rett til å utnevne biskoper”. L’état, c’est moi.
Selvsagt kan man ikke overlate slike ting til folk som tar bibelen bokstavelig, eller ikke har tatt inn over seg at kirken er en del av et større politisk prosjekt, og isteden maser om et uavhengig sivilsamfunn. Folks religiøse behov må bli ivaretatt på en forsvarlig måte av fellesskapets representanter, slik at de riktige verdiene formidles, og dannelsen av ”det gode sosialistiske mennesket” kan fortsette.
Valla tok ikke opp dette nå, men LOs teologiske komité vil om ikke lenge legge frem forslag til tiltak mot en viss reaksjonær, patriarkalsk lederskikkelse innen kirken som mange troende dessverre tar altfor bokstavelig, og som i mange spørsmål virker som en bremsekloss på den ønskede utviklingen. Konklusjonen blir trolig at denne undergravende autoritet, blant annet kjent som Jehova eller Jahve, bør finne seg sin egen menighet, og slutte med å rote til Det Store Prosjektet.
Etter Vallas klargjøring ble statsministeren intervjuet, og han slo fast at debatten fortsetter i Arbeiderpartiet og at ingenting er avgjort. Han fortalte også at han har en pent brukt bro du kan få kjøpt, og at sykefraværet skal ned.
For alle som kan lese, har det vært rimelig klart rimelig lenge at Arbeiderpartiet vil konkludere med at statskirken bør bestå. Valla behøvde egentlig ikke å ha ydmyket sekretæren sin ved å annonsere resultatet nå, men latt ham gjøre det selv på et senere tidspunkt. Men det er jo greit å fjerne enhver tvil om hvor makta ligger. Sekretæren har jo nylig dummet seg ut igjen ved for slapp omgang med opsjonsordninger.
Siden Arbeiderpartiet nesten alltid binder opp sine avvikere i avstemninger i Stortinget, er det derfor også klart at partiet sammen med Senterpartiet vil blokkere det to tredjedels flertallet som skal til for å endre statskirkeordningen. SVs representanter kan derfor tillates å stemme mot regjeringen i Stortinget.
Kravet til to tredjedelers flertall i to etterfølgende Storting innebærer at det kan bli vanskelig å endre grunnloven på dette punktet i overskuelig fremtid. Istedenfor et såkalt ”bredt kompromiss”, bør opposisjonen og SV heller se på andre løsninger, der ”den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion”, men der dette blir en paragraf uten reelt innhold, akkurat som at grunnlovens paragraf om monarkiet i dag knapt har noe reelt innhold. Så vidt jeg kan forstå kan man både la kirken styre seg selv i personellspørsmål og endre finansieringsordningene uten at grunnlovens paragraf 2 oppheves.
De borgerlige partiene bør ikke gå for noe ullent kompromiss, men innta et prinsipielt standpunkt. Statsreligion har intet i et moderne, liberalt samfunn å gjøre.
Ironisk nok er det Gerd-Liv Valla som har gitt den største argumentasjonsgåva til oss som meiner at statskyrkja er eit prinsipielt vrangsyn, og som ynskjer at praktikalitetsretorikarane Gelius og Haga går på eit inderlig prinsipielt nederlag i stat-kyrkje-debatten: Gjennom å nytta argumentasjon om statleg makt over kyrkja, fjernar ho seg helit frå Gelius og Haga sin kvalmande “raus og brei”-retorikk, og seier det som det er: Einaste grunn til å halda kyrkja som statskyrkje er å sikra at kyrkja ikkje skal handla om religion, men om godt samvit.
Snakk om å skyta seg sjølv i foten…