Når Djupedal ikke vil, bør NHO selv etablere eliteskoler.
Av Kapitalismus aka Eirik Løkke
NHO- direktør Paul Chaffey etterlyste i Aftenposten 28. november muligheten for flere eliteskoler. Ikke overraskende møtte utspillet mye motstand, først og fremst fra vår såkalte ”kunnskapsminister” Øystein Djupedal, som i sin sedvanlige stil avfeiet utspillet som en ”trussel mot fellesskolen”. Nå finnes det neppe en større trussel mot den offentlige skolen enn Øystein Kåre Djupedal.
Utgangspunktet for Paul Chaffeys forslag var det åpenbare paradokset i at staten under Djupedals ledelse finansierer private toppidrettsgymnas, men ikke åpner for tilsvarende finansiering av eliteskoler innen matematikk eller språk. Ikke en eneste gang ønsket eller evnet Djupedal å forklare denne inkonsistensen i egen politikk. Det greier for så vidt ingen andre heller, simpelthen fordi det er en ulogisk forskjellsbehandling.
Forslaget til Chaffey er for bra og debatten for viktig til at en skal la seg stoppe av en udugelig kunnskapsminister. Riktignok kan kunnskapsdepartementet nekte offentlige finansiering av private skoler, men de kan heldigvis ikke nekte private skoler å tilby utdanning. Med andre ord kan forslaget til Chaffey realiseres såfremt noen er villig å starte med å tilby eliteutdanninger.
Min utfordring går derfor til Paul Chaffey og NHO: Utred mulighetene for å starte/realisere eliteskoler innen matematikk og språk gjennom NHO-nettverket. Kanskje, kanskje kan den mindre reaksjonære delen av LO bidra, og muligens andre med interesse for å utvikle kunnskap på toppnivå i dette landet.
Det behøver ikke være så dyrt. Dersom det private næringsliv hadde brukt en brøkdel av sponsormidlene som går til idrett, er jeg sikker på at nok penger kunne frigjøres, slik at eliteskolene kunne bli en realitet.
Formålet burde etter min mening ikke være strengt kommersielt, i betydning hente ut overskudd, skjønt det er ingen ting i veien med det. Det viktigste for min del er at egenbetalingen ville blitt på et minimum. Eventuelt kunne man ordne med gode stipendordninger til begavede/motiverte barn uten veldig rike foreldre.
Spørsmålet er om NHO-nettverket skulle ha nok egeninteresse i en slik satsning. Jeg tror de har det. Dette ville satt fokus på viktige utfordringer for Norge og næringslivet, nemlig behovet for kunnskap. Tilgangen til ekstremt høyt kvalifisert arbeidskraft ville på sikt øke bedriftenes konkurransekraft betydelig, samt at det er god grunn til å tro at en satsing på eliten også ville stimulert bredden, slik tankegangen er innen idretten.
BI-forsker Espen Andersen (http://www.espen.com/) har ved flere tilfeller i Aftenposten vært en glimrende ambassadør for realfagene og Kunnskapssamfunnet. I et fagseminar for Kunnskapsdepartementet tidligere i år hadde Andersen flere gode forslag til hvordan realfagskompetansen skulle forbedres i dette landet. Han etterlyste dog engasjement fra næringslivet. Andersen påpekte at DNB Nor brukte 70 millioner i 2005 på å sponse idretten (ingenting vondt sagt om idrettssponsing!), men fint lite på å utvikle kunnskap. Forskjellen på idrett og næringsliv er at næringslivet ikke taper MILLIARDER hvis vi ikke lykkes i toppidrett.
Selvsagt skulle Kunnskapsdepartementet og Djupedal selv initiert elitesatsningen, ved å finansiere eliteskoler, slik at meritter og motivasjon, ikke økonomi ville være den avgjørende faktoren bak eliteskoler. Men når vi engang har en ubrukelig statsråd, vil da Paul Chaffey og NHO gjøre noe selv for å utvikle Norge til en kunnskapsnasjon – i ordets rette forstand?
