Minerva
Av: Jan Arild Snoen - 19. desember, 2006  
Aftenpostens gjengivelse av en EU-rapport om hets mot muslimer har intet grunnlag i kilden.

Aftenposten omtaler i dag en rapport fra EUs overvåkningssenter for rasisme og fremmedhat (EUMC).

 

Den lange artikkelen har fått overskriften: ”EU-rapport: Mer hets mot muslimer.” Brødteksten starter med: ”Muslimene i Europa utsettes for stadig mer rasisme og voldshandlinger”. En økning i anti-islamsk vold er et politisk sensitivt budskap fra Norges ”paper of record”. Derfor er det oppsiktsvekkende at påstandene er fullstendig uten belegg i den 115 siders rapporten. Der trekkes det ingen konklusjoner om utviklingen i hets og vold. I de få tilfellene der rapporten presenterer data over tid, peker de snarere i motsatt retning. De eneste relevante dataene om utviklingen over tid er følgende:

  • Frankrike: En halvering av registrerte rasistisk motivert vold mot muslimer fra 2004 til 2005 (fra 131 til 65).
  • Slovakia: Ikke nærmere spesifisert reduksjon i angrep på muslimer.
  • Storbritannia: Antall religiøst motiverte kriminelle handlinger mot muslimer økte fra 22 i 2003/04 til 23 året etter. Det helt nylig kommet en rapport som oppdaterer tallene til 2005/06 (og denne er så fersk at den ikke er tatt med i EUMC). Den viser en nedgang til 18 hendelser. Det vises til en betydelig oppgang i ”fate hate” (ikke skilt etter religion, inkluderer for eksempel antisemittiske handlinger) etter bombeaksjonene 7. juli 2005, men dette var en midlertidig reaksjon som forsvant etter et par måneder. For Storbritannia vises det også til eldre kriminalitetsundersøkelser, der rasemotiverte kriminelle hendelser mot pakistanere/bangladeshere (de største muslimske befolkningsgruppene i Storbritannia) er nesten halvert fra 1995 til 1999. Det vises ikke til nyere sammenlignbare tall.

I tillegg vises det til at det i Nederland var en oppblomstring i rasistiske hendelser i måneden etter mordet på van Gogh (november 2004), men det gis ingen sammenlignbare data, slik at vi ikke kan bedømme om dette var en midlertidig reaksjon, som i London i 2005, eller starten på en ny trend.

 

Oppdatering NRK

NRK dekket samme sak på Verden i Dag denne morgenen. Brussel-korrespondent Jarle Roheim Håkonsen hengte på en liten gladnyhet på slutten. Han viste til en undersøkelse offentliggjort i Financial Times i går, der 74% av muslimene i Sør-Spania (Andalusia) ifølge Roheim Håkonsen trivdes svært godt, og mente at det var mye lettere å leve der enn i andre europeiske land. Han viste til at muslimene forklarer dette med at Spania har en maurisk og dermed muslimsk historie inntil 1492. Roheim Håkonsen siterte en spansk muslim som forklarte at ”hvem kan tro at islam er en barbarisk religion når de ser Alhambra”. En liten solskinnshistorie altså, og moralen er trolig at langvarige forbindelser reduserer konfliktene. Det er to problemer med NRKs fremstilling her:
 
Artikkelen i Financial Times er misvisende gjengitt.
  • De spurte er spanske muslimer generelt, ikke bare i Sør-Spania. Dette er en muligens en triviell feil, men har en viss relevans for argumentet nedenfor, siden det muslimske styret varte mye lenger i Sør enn i Nord-Spania.
  • De 74% sier ikke at de trives svært godt, men dette er den samlede andelen som er ganske eller veldig lykkelige (faily or very happy). Dette er en vesentlig forskjell.
  • Det foretas ingen sammenligninger med andre europeiske land i FT-artikkelen, men derimot med Algerie og Irak. Hvorvidt journalisten sitter på slike sammenligninger når det gjelder spørsmålet om hvor lykkelig muslimer er i ulike europeiske land, vet jeg ikke, men mitt siste punkt gir grunn til å tvile på det.
  • De 74% som er ganske eller veldig lykkelige sammenlignes heller ikke med andre grupper, slik at vi kan få noe inntrykk av om dette er mange eller få. Det kan man ikke forvente i et kort radio-innslag, men siden det ligger implisitt at dette er et høyt tall, er det relevant å peke på at den etter hvert omfattende lykkeforskningen viser at i vestlige land er det omtrent 90% som svare ”ganske eller veldig lykkelig” (alternativt lykkelige og fornøyde) når de blir stilt ovenfor et slikt spørsmål og det tredje alternativet er “ikke så lykkelig”.
Dersom Roheim Håkonsen har lest rapporten fra EUMC (s. 36-38), vil han ha sett at holdningene overfor muslimer er vesentlig mer negative i Spania enn i Frankrike og Storbritannia, og omtrent den samme som i Tyskland og Nederland. Utviklingen var spesielt negativ i Spania fra 2005 til 2006, så dette kan ikke forklares med en kortvarig effekt etter Madrid-bombene i 2004. Det er et visst belegg i de PEW-undersøkelsene som EUMC gjengir for at spanske muslimer er mer positive til sine ikke-muslimske landsmenn enn i Tyskland, Frankrike og Storbritannia, men dette går altså ikke den andre veien. Roheim Håkonsens implisitte tese om at lange historiske forbindelser gir mer positive følelser overfor hverandre er derfor udokumentert, for å si det forsiktig.
 

Synder: Torill Nordeng/Aftenposten, Jarle Roheim Håkonsen/NRK.

Av: Jan Arild Snoen - 19. desember

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS