Aftenposten omtaler i dag en rapport fra EUs overvåkningssenter for rasisme og fremmedhat (EUMC).
Den lange artikkelen har fått overskriften: ”EU-rapport: Mer hets mot muslimer.” Brødteksten starter med: ”Muslimene i Europa utsettes for stadig mer rasisme og voldshandlinger”. En økning i anti-islamsk vold er et politisk sensitivt budskap fra Norges ”paper of record”. Derfor er det oppsiktsvekkende at påstandene er fullstendig uten belegg i den 115 siders rapporten. Der trekkes det ingen konklusjoner om utviklingen i hets og vold. I de få tilfellene der rapporten presenterer data over tid, peker de snarere i motsatt retning. De eneste relevante dataene om utviklingen over tid er følgende:
-
Frankrike: En halvering av registrerte rasistisk motivert vold mot muslimer fra 2004 til 2005 (fra 131 til 65).
-
Slovakia: Ikke nærmere spesifisert reduksjon i angrep på muslimer.
-
Storbritannia: Antall religiøst motiverte kriminelle handlinger mot muslimer økte fra 22 i 2003/04 til 23 året etter. Det helt nylig kommet en rapport som oppdaterer tallene til 2005/06 (og denne er så fersk at den ikke er tatt med i EUMC). Den viser en nedgang til 18 hendelser. Det vises til en betydelig oppgang i ”fate hate” (ikke skilt etter religion, inkluderer for eksempel antisemittiske handlinger) etter bombeaksjonene 7. juli 2005, men dette var en midlertidig reaksjon som forsvant etter et par måneder. For Storbritannia vises det også til eldre kriminalitetsundersøkelser, der rasemotiverte kriminelle hendelser mot pakistanere/bangladeshere (de største muslimske befolkningsgruppene i Storbritannia) er nesten halvert fra 1995 til 1999. Det vises ikke til nyere sammenlignbare tall.
I tillegg vises det til at det i Nederland var en oppblomstring i rasistiske hendelser i måneden etter mordet på van Gogh (november 2004), men det gis ingen sammenlignbare data, slik at vi ikke kan bedømme om dette var en midlertidig reaksjon, som i London i 2005, eller starten på en ny trend.
Oppdatering NRK
- De spurte er spanske muslimer generelt, ikke bare i Sør-Spania. Dette er en muligens en triviell feil, men har en viss relevans for argumentet nedenfor, siden det muslimske styret varte mye lenger i Sør enn i Nord-Spania.
- De 74% sier ikke at de trives svært godt, men dette er den samlede andelen som er ganske eller veldig lykkelige (faily or very happy). Dette er en vesentlig forskjell.
- Det foretas ingen sammenligninger med andre europeiske land i FT-artikkelen, men derimot med Algerie og Irak. Hvorvidt journalisten sitter på slike sammenligninger når det gjelder spørsmålet om hvor lykkelig muslimer er i ulike europeiske land, vet jeg ikke, men mitt siste punkt gir grunn til å tvile på det.
- De 74% som er ganske eller veldig lykkelige sammenlignes heller ikke med andre grupper, slik at vi kan få noe inntrykk av om dette er mange eller få. Det kan man ikke forvente i et kort radio-innslag, men siden det ligger implisitt at dette er et høyt tall, er det relevant å peke på at den etter hvert omfattende lykkeforskningen viser at i vestlige land er det omtrent 90% som svare ”ganske eller veldig lykkelig” (alternativt lykkelige og fornøyde) når de blir stilt ovenfor et slikt spørsmål og det tredje alternativet er “ikke så lykkelig”.
Synder: Torill Nordeng/Aftenposten, Jarle Roheim Håkonsen/NRK.
