Alle pengene tilhører egentlig staten, og vi skal være glad for at staten lar oss få litt av dem.
Blogget av Even Westerveld
I valgkampen 2005 snakket alle om skatt. Høyre snakket om skatten som hadde blitt mindre. SV snakket om at skatten var blitt alt for liten. Og KrF hadde egentlig mest lyst til å snakke om kontantstøtten. Men hva snakket Jens om?
I et seminar på Blindern rett før valget stilte en smørblid statsministerkandidat opp for å hanke inn noen lesetrøtte studentstemmer. Han fortalte om sin egen tid på Universitetet, og om hvordan han hadde skrevet en hovedoppgave i sosialøkonomi som handlet om oljeinntektenes innvirkning på statsbudsjettet. Modellen han hadde utviklet var visstnok så amatørmessig laget at den gav negativt utslag hvis man utvidet tidsaksen til femti år. “Det ville vært det samme som å pumpe olje tilbake i Nordsjøen”, lo en selvironisk akademikerpolitiker.
Men hva sa han om skatten? Jo, nemlig at hvis han ble statsminister, så skulle han bruke mindre penger på skattelette, og mer på skole, helse og you name it. OK – greit nok, tenkte studentene. Dette hadde de hørt før. Men stopp en halv – hva betyr det å “bruke penger på skattelette”? Vil ikke det si at skattelette er en utgift for staten? At staten i utgangspunktet hadde pengene, men deler dem ut til Ola og Kari for å være snill – på bekostning av felleskapsoppgavene?
Denne retorikken er ikke tilfeldig. Den bygger på en virkelighetsoppfatning som, i ytterste konsekvens, handler om at all privat inntekt i utgangspunktet tilfaller felleskapet, og at staten deretter lar den enkelte beholde en ålreit slant til å ta vare på seg selv og sine. Det lukter ikke særlig godt av dette.
Jeg vet ikke om noen av studentene i forelesningssal 2 på Helga Engs hus reagerte på lukten, men det er verdt å merke seg det retoriske knepet til Jens. Ved å få folk til å tro at skattelette er en utgift, virker det som om de borgerlige er uansvarlige og egoistiske som ikke lar staten beholde pengene til å utføre viktige samfunnsoppgaver. Og det verste var at det virket.
Det verste er kanskje ikke at det har virket – for det har det uomtvistelig. Men at høyresiden med brask og bram har gitt Stoltenberg en lissepassing ved å bruke begreper som “skattelette”. De har dermed implisitt gitt sin tilslutning til en holdning om at det er Statens penger, og at alternativene i valget er hvor mye staten skal dele ut.
Det må utvikles en retorikk som på en slående måte sier at det handler om hvor mye av dine egne penger du skal få beholde.
Godt sagt!