Hva skal vi med en jury hvis avgjørelse kan settes til side av fagdommerne?
Av Kapitalismus aka Eirik Løkke
Gulating lagmannsrett, ved fagdommerne, vedtok fredag å overprøve juryens avgjørelse om å frikjenne Thomas Thendrup for deltakelse i NOKAS- ranet. Hans forsvarer Ellen Holager Andenæs mener overprøvelsen er et angrep på juryordningen som sådan. Hvilket hun naturligvis har helt rett i. For hva skal vi med en jury hvis avgjørelse kun blir godtatt hvis fagdommerne er enig?
Skal ikke juryordningen fungere nettopp som et bolverk mot embetsmannsstyring? Og hvordan skal dette være mulig hvis fagdommerne har anledning til å overprøve juryens kjennelse?
Vanligvis er juryens hovedoppgave å bedømme bevisene i saken, mens det er fagdommerens jobb å vurdere de rettslige spørsmål. Det vil imidlertid ofte være umulig å skille klart mellom jus og fakta i en sak, slik at juryen ofte i realiteten vil måtte avgjøre også sakens rettslige side. Innen kontinental rett, som Norge er en del av, er juryordning stort sett brukt for å avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker, dvs. kunne svare ”ja” eller ”nei” uten å begrunne disse noe nærmere. Det at juryen ikke trenger å begrunne avgjørelsen er etter min mening et problem, og taler absolutt imot juryordningen.
Begrunnelsen til fagdommerne om å overprøve juryens avgjørelse var at det ikke fantes rimelig tvil om at Thomas Thendrup var skyldig. Altså tar fagdommerne direkte stilling til skyldspørsmålet – om der finnes ”rimelig tvil”. Hvis ikke juryen får full bestemmelse (uten fagdommernes mulighet til å overprøve) til å vurdere troverdighet, rimelig tvil og andre beviser som inngår i en konkret helhetsvurdering, så tenderer juryordningen til å være meningsløs.
Jeg ser mange gode argumenter for å fjerne juryordningen, særlig fordi juryen som nevnt over ikke trenger å begrunne avgjørelsen. Men dette må gjøres på prinsipielt grunnlag, ikke i forbindelse med en særs følsom sak i Stavanger. Når fagdommerne velger å overprøve noe som skal være juryens enerett, nemlig vurderingen av rimelig tvil, så har fagdommerne gått veldig langt i å svekke juryordningen på et særdeles tynt grunnlag!
Fagdommerne verken kan eller har “overprøvet” juryen. Juryen kan bare svare ja eller nei, mens fagdommerne bare kan svare “godtatt” eller “ikke godtatt”. Fagdommerne i lagmannsretten kan ikke kjenne noen skyldig, og således er det feil å kalle det overprøving.
Jeg synes ordningen med jury er god, inklusive fagdommernes mulighet til samlet å sette den tilside. Det er nettopp dette som blir et forsvar for juryordningen, slik den er, og det er da også urimelig at det å benytte reglene i seg selv skulle være et angrep på dem.
Når det altså skjer er rettssaken mislykket og saken på opp på nytt, for en ny jury.
Man må også ta i betraktning at mulighetene for tilsidesettelse kan få juryen til å frikjenne når den er i tvil om de burde si skyldig eller ikke skyldig, i visshet om at det vil være en mulighet for at saken da må opp på nytt. Juryen kan også tenkes føle at saken var dårlig opplyst.
Fjerner man juryordningen får vi et dårligere rettssystem. Fjerner man tilsidesettingsregelen kan det flere kjennelser “skyldig” og små muligheter til at saker må reises om igjen når det kanskje er nettopp det de bør.