Trenger man ikke å angre på støtte til massemordere?
”Norges mektigste kvinne” – Gerd-Liv Valla har nektet å ta avstand fra sine politiske standpunkter. Tidsskriftet Tidens Tegn tok opp dette problemet i sin utgave nr 4, 1997. Den gang var Gerd-Liv Valla justisminister! Nå, ti år senere, er hun leder i LO. Hun har fremdeles ikke tatt avstand fra sin støtte til noen av verdens verste regimer. Problemstillingene i artikkelen ”Justisminister med høy moral” er fremdeles høyst aktuelle. Vi gjengir derfor artikkelen i sin helhet:
Justisminister med høy moral?
Av Vidar Helgesen
Tidens Tegn har gitt uttrykk for at det er ille at kongeriket har ”en justisminister som direkte eller indirekte har støttet tyranner og diktaturer, og ikke angrer.” (TT 2/97) Man kan kanskje mene at et begrep som ”anger” inviterer til en sjelegranskning som ikke hører hjemme i politikken. Og man kan kanskje mene at man ikke bør ta et oppgjør med noe som var så ”lite og ufarlig” som KUL var: de gjorde jo ingenting som direkte og fysisk var til skade for andre mennesker. Men hvor ufarlig kan det egentlig bli å gå inn for væpnet revolusjon, og å forsvare dødsstraff og utrenskninger i noen av historiens verste regimer – bare fordi man selv aldri fikk muligheten til å gjennomføre sine idealer i praksis?
Gerd-Liv Valla er i dag øverste administrative ansvarlige for de organer som har etterforsket og reist tiltale mot rasisten Jack-Erik Kjuus. Ikke fordi han har gjort fysisk skade på mennesker, men fordi han har oppfatninger som ligger på grensen, kanskje over, av det man bør kunne mene ustraffet. Ingen har ment at justisministeren burde tiltales for å ha vært med på støtteerklæringer til regimer som begikk utrenskninger mot sine motstandere. Men kan det være for mye forlangt å forvente at Valla klart og offentlig tar avstand fra de politiske oppfatninger hun hadde og de regimer hun støttet
Dom over 68-generasjonen
Det tidligere KUL-medlem Knut Erik Aagaard mener at Tidens Tegns redaktør har felt en ”moralsk dom over hele 68-generasjonen. Det er både lettvint og opportunt å skjære alle over en kam.” (TT 3/97) Dette er galt. For det første har Tidens Tegn slett ikke uttalt seg om 68-generasjonen generelt. For det annet følte KUL seg vitterlig ikke som en del av denne generasjonen politisk sett. Petter Nafstad i KUL uttalte til Universitas i 1978: ”Studentopprøret i 60-åra var småborgerlig, og arvtagerne etter opprøret er i dag de viktigste bærere av nasjonalismen og småborgerreaksjonen i Norge. (…) Den politiske situasjonen i dag viser tydelig at småborgervenstre er tafatt. Vi må også innrømme at kommunismen ikke står så sterkt i dag.” Nafstad var ikke i tvil om hvem som var KULs hovedfiende: ”Småborgervenstre i AKP og SV!”
Lov å være dum
De fleste vil være enige i at det må være lov å begå dumheter i ungdommen. Men hvor lenge skal man skylde på ungdommen, og hvor gammel skal man bli før man gjør mer enn å smile av hva man sto for den gang? Valla var SFer som 25-åring, med andre ord nokså moderat etter datidens målestokk i studentmiljøet. Det var noen år etterdette at hun omfavnet Mao og Albanias Enver Hoxha. Og hun var 32 år da hun var med på å kaste anti-stalinisteneut av KA (Kommunistisk Arbeiderforbund) i 1980. I mellomtiden var hun endog blitt cand.polit. i 1977.
Høyresiden og demokratiet
Aagaard mener også at høyresiden bør tenke over om den selv tok for lett på demokratiet i angjeldende periode. Det er riktig at ikke alle på høyresiden alltid har vært like patente i sitt forsvar av demokrati og menneskerettigheter overalt på kloden. Det var sikkert for mange som stirret seg blinde på USAs fortreffelighet. På 70-tallet var det nok krefter på høyresiden som tok for lett på apartheid-regimet i Sør-Afrika. Men de ville i det minste ikke innføre apartheid i Norge, slik Valla ville innføre proletariatets diktatur her. Og som et lite apropos: Samme år som KUL ble stiftet, i 1973, var det enkelte i Oslo Unge Høyre som var lunkne i motstanden mot Pinochets kupp mot marxisten Allende i Chile, selv om de ikke direkte støttet Pinochet. Disse ble ekskludert fra Unge Høyre.
Forstand og moral
Det poengteres fra Knut Erik Aagaard at det var forstanden som sviktet i KUL, ikke moralen. Betyr det at det bør forsvares moralsk å støtte verdens verste diktaturer, fordi man angivelig ikke hadde forstand nok til å se hvor mye elendighet de skapte?
Undertegnede var 12 år i 1980. Men jeg kan huske at en eldre bror fikk i postkassen brosjyrer og blader som beskrev hvilke overgrep som ble begått mot folket i blant annet Albania og Kina. Det krevdes ikke mer enn et barns forstand og et barns moral for å se at disse regimene var det noe galt med. Men universitetsutdannede ”venstreintellektuelle” skal altså slippe unna med at de hadde for liten forstand som 30-åringer – men på den annen side så høy moral at det unnskylder de standpunkter de inntok?
- (Red: Vidar Helgesen var redaksjonssekretær i Tidens Tegn da han skrev denne artikkelen.)
