Aftenposten klager over at innvandrere er glemt i nominasjonen til Oslo bystyre, men glemmer at det ikke har hindret dem i å bli overrepresentert i bystyret.
Under overskriften ”i glemmeboken” beklager Aftens Wasim Riaz i en side 2-kommentar i dag at bare fire med innvandrerbakgrunn foreløpig er innstilt til sikker plass på listen til kommunestyrevalget i Oslo til høsten. Han har imidlertid et håp om at Aamir Sheikh kan vinne frem i nominasjonskampen i Oslo Høyre: ”Dermed kan det ende med at fem av byens 59 kommunestyrerepresentanter har flerkulturell bakgrunn”.
Riaz har åpenbart ”glemt” at velgerne kan påvirke personvalget i bystyret. Ved valget i 2003 var utgangspunktet nøyaktig det samme som det nå kan bli, noe også Riaz nevner. Fire innvandrere sto på sikker plass. Det Riaz elegant hopper over, er at Oslo bystyre i dag har elleve bystyrerepresentanter med bakgrunn fra Asia og Afrika. Det tilsvarer 18,6% av bystyret. (Tolv ble faktisk innvalgt, tilsvarende 20,3%). Til sammenligning utgjør innbyggerne fra disse kontinentene, samt Latin-Amerika, drøye 15% av byens befolkning. Ser vi bare på dem over 18 år, faller andelen til drøye 13%.
Litt pussig er det også at Riaz trekker frem at det er store innvandrergrupper fra bl.a. Sri Lanka og Somalia, men at det i politikken er indisk og pakistansk dominans. Pussig, fordi byens 8.000 somaliere faktisk er behørig representert, dersom vi følger Riaz sin etnisk baserte logikk, av Ahmen Ali Rais. De 7.000 fra Sri Lanka var med på å kumulere inn Balsingham Yogarajah. Og de dominerende indierne? Ikke vet jeg, men så vidt jeg vet sitter ingen indier i Oslo bystyre eller har gjort det på en stund. Ikke så rart – det er bare drøye 3.000 indiere i byen. Derimot har SV to representanter med iransk bakgrunn. Ikke verst med snaut 5.000 iranere i byen.
Etter å ha fulgt Oslo-politikken i tyve år, har det slått meg at alt som er skrevet om betydningen av at innvandrere er representert, gjelder innvandrer-grupper fra Asia og Afrika. Det fortsetter altså, selv om de ”flerkulturelle”, som Riaz kaller dem, som gruppe har vært ganske kraftig overrepresentert i bystyret i snart fire år nå. Så kan man kanskje innvende at pakistanerne, som er kraftig overrepresentert, ikke snakker for vietnamesere, irakere og filippinere. Men dersom denne logikken følges fullt ut, der etnisk opprinnelse er det viktigste kriterium for politisk representasjon, ender vi i Libanon.
Ikke en kjeft er opptatt av at innvandrere fra Europa, som utgjør over 7% av byens befolkning, ikke er representert i det hele tatt eller har vært det så lenge jeg kan huske (men her er jeg ikke helt sikker på hukommelsen). Det er et sunnhetstegn.
Den dagen det blir like uinteressant at en bystyrerepresentant har foreldre fra Krakow, Stockholm eller Vinderen som fra Punjab eller Mogadishu, har vi kommet langt i integreringen i Oslo.
Synder: Wasim Riaz/Aftenposten
