Av Morten Fjeldberg
Edmund Stoiber har kunngjort at han går av som ministerpresident i Bayern og partiformann for CSU til høsten. En av Europas mektigste menn takker for seg og tilbake sitter kansler Angela Merkel smilende.
Edmund Stoiber har kunngjort at han går av som ministerpresident i Bayern og partiformann for CSU til høsten. En av Europas mektigste menn takker for seg og tilbake sitter kansler Angela Merkel smilende.
For å forstå den maktkampen som de siste ukene har utspilt seg i en av Europas mest praktfulle og spennende byer, München, må vi se på den unike posisjonen CSU har. Christlich-Soziale Union er det dominerende parti i Freistaat Bayern, Tysklands største delstat. Med sine 10 distrikts-, 108 krets- og 2 900 lokale organisasjoner er de representert i praktisk talt alle lokalsamfunn. Partiet har styrt uavbrutt siden 1957 og har siden landdagsvalget 2003 hvor de fikk 60,7 % av stemmene hatt 2/3 flertall i Landdagen med 124 av 180 representanter. CDU og CSU har felles fraksjon i den tyske Forbundsdagen og de stiller med felles kanslerkandidat. CSU er derimot betraktelig mer konservativt enn CDU. Bayern er også den mest suksessfulle delstaten i Tyskland med lavest arbeidsledighet, størst økonomisk vekst og den beste utdannelsen. ”Laptop und lederhosen”, kombinasjonen av høyteknologisk utvikling og tradisjonelle verdier, er formelen som har fått delstaten, som blant annet huser BMW og Siemens, på kartet. Bayern satser sterkt på turisme, ikke minst gjennom den årlige Oktoberfest med dertil inntak av utmerket lokalprodusert øl. Bayern har også en rekke historiske minnesmerker, som Linderhof og Neuschwanstein, slottene til kong Ludwig II.
Bayerns sterke mann er Edmund Stoiber, ministerpresident siden 1993 og partiformann for CSU siden 1999. I høst har det vært et massivt opprør i egne rekker mot den mektige sjefen i Bayerische Staatskanzlei.
Kanslerkandidat Stoiber
Edmund Stoiber utmanøvrerte den da nyvalgte CDU-formann Angela Merkel i kampen om å være unionspartienes kanslerkandidat foran valget 2002. Merkel var favorisert av befolkningen men var upopulær i sitt eget parti. CDU/CSU startet valgkampen med å lede klart over den sittende rød-grønne koalisjonsregjeringen ledet av Gerhard Schröder, men dette endret seg. Schröder, som er svært karismatisk og en glimrende taler, ledet klart på målingene over Stoiber, som er mer stiv og formell, i spørsmålet om hvem tyskerne foretrakk som kansler. Sosialdemokratene spilte også på sin motstand mot krigen i Irak og dessuten klarte ikke kristelig-demokratene å takle flommen i de østlige delene av Tyskland på en god måte. Her hadde SPD en klar fordel siden de regjerte med miljøpartiet De Grønne under ledelse av Joschka Fischer. Valgresultatet endte med at SPD og CDU/CSU begge endte på 38,5 % av stemmene og SPD fikk en smal margin på 6 000 stemmer slik at de kunne fortsette å regjere. Angela Merkel befestet sin posisjon som ubestridt leder i CDU og overtok også som parlamentarisk leder for CDU/CSUs forbundsdagsfraksjon. Stoiber reiste hjem til Bayern. Året etter var det valg til ny landdag i Bayern og CSU stilte med ministerpresident Edmund Stoiber som toppkandidat (spitzenkandidat). Valget var en formidabel suksess. CSU oppnådde hele 60,7 % av stemmene og 2/3 flertall i landdagen. En bragd intet parti har oppnådd i Tyskland tidligere.
Stoiber og Merkel
Forholdet mellom Merkel og Stoiber fortsatte å være kjølig. Dette har sammenheng med at Merkel er protestant fra det tidligere Øst-Tyskland og Stoiber er katolikk fra det konservative og tradisjonelle sør. Likevel var det liten tvil om at det var Merkel som skulle utfordre Schröder når tyskerne gikk til valg 2005. Den sittende koalisjonen hadde presset frem et mistillitsforslag mot sin egen regjering som dermed ga dem grunnlag for å utskrive nyvalg ett år før tiden. Opposisjonen hadde flertall i Bundesrat (Tysklands overhus) som består av representanter for delstatsregjeringene. Der hadde de brukt sitt flertall til å påføre regjeringen flere politiske nederlag, og Schröder ønsket nå å få testet om regjeringen fortsatt hadde flertall i befolkningen.
Valggyseren 2005
CDU/CSU, nå med Angela Merkel som kanslerkandidat, startet valgkampen med å lede klart over de rød-grønne med en margin på 21 % Alt lå til rette for at kristelig-demokratene skulle feie inn i regjeringskontorene med solid oppslutning. Men valgkampen var nærmest en katastrofe og Merkel klarte ikke hamle opp med valgtaleren Schröder. Fra sitt sete i den bayerske hovedstad bidro heller ikke Stoiber med mer enn svært lunken støtte til Merkel. Han hadde helst sett seg selv i rollen som utfordrer til Schröder. CDU/CSU endte hårfint foran SPD med fire flere seter i Forbundsdagen. Etter en måned med tøffe forhandlinger dannet CDU/CSU og SPD en storkoalisjon med Merkel som Tysklands første kvinnelige kansler. SPD fikk mange av de viktigste ministerpostene som arbeidsminister (Franz Müntefering, også visekansler), utenriksminister (Frank-Walter Steinmeier) og finansminister (Peer Steinbrück). Stoiber var tiltenkt posten som økonomiminister men valgte i siste liten å hoppe av og fortsette i sine posisjoner i Bayern. Dette bidro ytterligere til å underminere hans posisjon. Fra sitt sete i München har Stoiber kommet med mye kritikk mot regjeringen i Berlin. Slikt bidrar til å skaffe seg popularitet på hjemmebane - bayere er svært selvbevisste og har sin egen nasjonalfølelse.
Stoibers fall
På tampen av fjoråret eksploderte saken om at flere av Stoibers innerste rådgivere hadde spionert mot lokalpolitikeren Gabriele Pauli, først og fremst i den hensikt å skaffe kompromitterende informasjon om hennes privatliv. Pauli, som er Landrätin i Fürth hadde foreslått at CSU skulle velge sin toppkandidat foran landdagsvalget 2008 i en uravstemning. Inntil da hadde det vært en selvfølge at Stoiber skulle fortsette som CSUs ubestridte toppkandidat og dermed ministerpresident for en ny periode. Stoibers stabssjef Michael Höhenberger måtte gå av. Saken utløste en enorm storm på grunnplanet i CSU og en sterkt presset Stoiber kunngjorde 18. januar at han trekker seg som ministerpresident og partiformann i høst. Maktkampen om hvem som skal overta posisjonene er i full gang og i skrivende stund ser det ut til at nåværende innenriksminister i Bayern Günther Beckstein overtar som ministerpresident. Når det gjelder posisjonen som CSU-formann er de fremste kandidatene Tysklands landbruksminister Horst Seehofer og økonomiminister i Bayern Erwin Huber. Selv om CDU og CSU er søsterpartier har nok Merkel stor grunn til å glede seg over at Stoiber går av. Han har i mange år vært en torn i siden på henne og andre politikere i CDU gjennom sin frittalenhet og beske kritikk av regjeringen.
Uttalelser av typen ”Tyskland hadde ikke hatt problemer om alle var like intelligente som folk i Bayern” og ”det er på tide at Tysklands fremtid ikke bestemmes av frustrerte folk i det tidligere Øst-Tyskland” har bidratt til et bilde av en selvgod og arrogant politiker. Dette er synd, når man tar i betraktning den suksess Bayern har hatt under Stoibers dyktige ledelse. Både for CSUs og Stoibers skyld kunne man ha ønsket seg en avgang i noe verdigere former.
- Morten Fjeldberg har hatt en rekke politiske verv på høyresiden, og er tidligere bl.a. generalsekretær i Høyres Studentforbund
