Norske studenter vil ha ekstra pensjonspoeng uten å jobbe for dem.
Av Kapitalismus aka Eirik Løkke
Den franske politikeren og tenkeren Frédéric Bastiat skrev en gang at “staten er den store fiksjon hvorved alle forsøker å leve på bekostning av alle andre.” Debatten omkring fremtidens pensjoner illustrerer Bastiats poeng på en glitrende måte.
Skal vi tro venstresidens retorikk, så flommer jo dette landet nærmest over av svake grupper; Enslige, kvinner, for å ikke glemme enslige kvinner med og uten barn, vernepliktige, arbeidsledige, trygdede, industriarbeidere, lærere, offentlig ansatte, samer, innvandrere og ikke minst studenter.
Disse er alle med i kampen om pensjonspoengene, hvor det er om å gjøre å grafse til seg mest mulig. Den mest fornuftige løsningen på pensjonsspørsmålet hadde selvsagt vært flat pensjon i bunn, hvorpå du får ansvaret for å sikre resten selv. Men siden vi styres av sosialdemokratiet og utgangspunktet er at du for dum til å ordne pensjoner selv, trenger vi en stat som kan ordne opp. Dette medfører selvsagt en konkurranse blant særinteressene om å svartmale egen situasjon, slik at den ”snille” staten kan tilgodese nettopp ”sin” gruppe. Studentene er selvsagt intet unntak.
Studentene demonstrerte mandag 29. januar utenfor Stortinget med krav om pensjonspoeng. Studentorganisasjonene påberoper seg stor støtte blant folket, da 70 % svarte positivt på at de syntes studentene burde få pensjonspoeng i undersøkelse utført av Sentio for Universitas og NSU. Bortsett fra at hva flertallet måtte mene ikke er et argument i det hele tatt, er det grunn til å ta undersøkelsen med en stor klype salt. Spørsmålet det representative utvalget ble bedt om å svare på lød som følger:
I regjeringens forslag til pensjonspoeng mottar blant annet vernepliktige og arbeidsledige pensjonspoeng for sin tid uten fast arbeid. Bør studenter få pensjonspoeng for høyere utdanning?
Man trenger ikke mange studiepoeng innen statistikk for å skjønne at svarresultatet avhenger veldig av spørsmålsformuleringen. Mon tro hva svarresultatet hadde blitt dersom man hadde stilt spørsmålet på følgende måte:
Den norske stat har opparbeidet seg en gjeld på flere tusen milliarder kroner i fremtidige pensjoner, samtidig som det blir færre arbeidstakere pr. pensjonist. Bør studenter få pensjonspoeng?
Undersøkelser kan som kjent frembringe de rareste resultater. Men dette er ikke først og fremst en kritikk av studentorganisasjonenes tvilsomme undersøkelser, det er en kritikk av studentorganisasjonenes argumentasjon, eller mangel på sådan.
For det er ikke bare i spørsmålet om pensjoner studentene ønsker mer fra fellesskapet. Studentorganisasjonene mener staten gjennom lånekassen burde øke utbetalingene betraktelig, med begrunnelse i SSBs levekårsundersøkelse. Det er knapt noen overraskelse at studentene ønsker mer penger og pensjonspoeng, men undertegnede har lite sympati med saken.
Et velfungerende høyere utdanningssystem er selvsagt essensielt for det norske samfunnet. Både når det gjelder kvaliteten i utdanningen og sterkere satsning på forskning og utvikling. Men ingenting av dette løses gjennom å gi studenter pensjonspoeng. Det vil knapt nok ha noen signifikant effekt på søkningen til høyere utdanning. Mulig at større lån, siden det umiddelbart gir penger i lommen, kan sies å ha en betydning, skjønt det er mer trolig at det påvirker personer som absolutt ikke har noe på universitetet å gjøre, men som velger å studere ettersom venninnen valgte det. Personer med akademisk talent og genuin interesse vil mest sannsynlig velge høyere utdanning uavhengig av om lånet blir større eller ikke. Skulle disse ønske et noe høyere forbruk enn hva Lånekassen dekker, så er det alltids mulig å ta en deltidsjobb, uten at dette har noe å si for de akademiske prestasjonene.
Når studentorganisasjonene velger å fokusere så mye på velferdspolitikk fremfor å fokusere på hvordan Norge kan utvikle en kvalitative bedre utdanning, så er det bekymringsverdig.
Dette landet trenger flere hverdagsytere og færre hverdagsytere! Så oppfordringen til studentene (hvilket også undertegnede er en del av) er klar: Slutt å syte, begynn å yte!
