Erik Solheim tar feil i mye i sitt debattinnlegg om venstresidens hegemoni i Dagbladet 21. mars. Derfor er det forunderlig at Torkel Brekke i Civita har valgt å kritisere ham på det ene punktet der han åpenbart har rett, nemlig at “den breie internasjonale høyresida” støttet Irak-krigen.
Brekke forsøker seg med at de konservative i USA “ofte” var imot krigen. Dette er totalt misvisende. Riktignok var marginale deler av den republikanske koalisjonen, som libertarianerne rundt Cato Institute og de nasjonalistiske isolasjonistene med Pat Buchanan i spissen, motstandere. Vi kan også legge til enkelte intellektuelle og republikanere av den “realistiske” skolen. Men praktisk talt alle republikanere i Kongressen stemte for krigen, og meningsmålingene viste at et overveldende flertall av republikanske velgere støttet den.
Internasjonalt var høyresidens støtte massiv. Det rekker å nevne de konservative regjeringene i Japan, Australia, Spania, Italia, Nederland og Danmark, og den konservative opposisjonen i Storbritannia og Canada. Det samme gjelder det aller meste av høyresiden i Øst-Europa. Motstanderne på høyresiden var få, med Frankrike, dersom Chiracs regime da passer til en slik betegnelse, som viktigste unntak.
Og i Norge? Det største partiet på høyresiden var sterk tilhenger av krigen. Høyre foretrakk å skjule sin handlingslammelse ved å skyve “FN-sporet” foran seg. Ingen kan vel likevel være i tvil om at Høyre hadde støttet krigen dersom FN sikkerhetsråd hadde sanksjonert den. Hva partiet hadde gjort dersom det hadde vært i opposisjon, uten å måtte ta hensyn til Bondevik, kan vi bare gjette oss til.
Omskrivninger av historien tjener ingen.



Det er dog flere unntak enn det her fremstilles som. For eksempel har Daily Mail, den klart største avisen på britisk høyreside, vært mot krigen fra starten av.
Hva bygger Snoen sine påstander om Høyres støtte til Irak-krigen på?
Bent: Jeg tror du har misforstaatt. Det stoerste partiet paa hoeyresiden er som kjent ikke Hoeyre.
[...] interesser å gå inn, og fra ikke-intervensjonister som Pat Buchanan, Ron Paul og Cato Institute. Men hovedtyngen av høyresiden, både i USA og Europa, støttet [...]