Av Hårek Hansen
Engelsk reform for høyere utdanning: Markedstenkning har bidratt til et bedre britisk utdanningsvesen, sier professor Nicholas Barr fra LSE.
Engelsk reform for høyere utdanning: Markedstenkning har bidratt til et bedre britisk utdanningsvesen, sier professor Nicholas Barr fra LSE.
Nicholas Barr vektlegger først og fremst at det er studentene som må stå i fokus: Students matter! Et ledende premiss for Barrs tanker om reform er at alle skal ha adgang til høyere studier. Men, som han påpeker: Det betyr ikke at studier skal være gratis.
I følge Barr er høyere utdanning viktigere nå enn for 50 år siden. Det er også blitt langt vanligere å studere. Dette gir utfordringer både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Mangfoldet er også mye større i dag – man kan studere nær sagt ”alt”. Kompleksiteten i utdanningsmarkedet (som i alle andre markeder) gjør at en sentralplanlegging er umulig. Det er heller ikke ønskelig. Barr har større tillit til at den enkelte student kan velge det som er rett for seg, enn at en sentralplanlegger kan avgjøre dette.
Professor Nicholas Barr, LSE og ordstyrer Marianne Torp
Barr kunne fortelle at man i England har innført avgifter på de høyere utdanningsinstitusjonene. Størrelsen på avgiften bestemmes av institusjonen selv. Dette er med på å gi økt konkurranse institusjonene i mellom, samtidig som kostnadene blir tydeligere. Et vesentlig moment er at når man tar en pris for en vare, så må også produktet være godt. Så gjør da også utdannelsesinstitusjoner i land med denne modellen det svært godt på internasjonale rankinger.
For å sikre at alle, uansett sosial klasse, skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, har man et velutbygd system for studielån. Lånet er stort nok til å dekke skolepenger og levekostnader, og man betaler ingen ting i studietiden. Systemet for tilbakebetaling tar sosiale hensyn på den måten at den månedlige summen man betaler tilbake er avhengig av størrelsen på inntekten. Jo høyere lønn, desto mer betaler man pr måned. Tilbakebetalingen skjer via skattemyndighetene.
Barr er sterk tilhenger av at utdanning skal koste – prissetting er det beste instrumentet for å sikre kvalitet og konkurranse. Til dem som hevder at ”utdanning er et basisbehov, og skal ikke koste noe”, svarer han at mat også er et basisbehov – på den sektoren fungerer markedet utmerket, hvorfor skal utdanningssektoren være annerledes? ”Why should education be the last bastion of stalinist central planning?”
Barr understreker at det ikke er ideologiske prinsipper som ligger bak reformene man har gjennomført i England. Man har hatt en pragmatisk innstilling, der målet er å sikre best mulig kvalitet på utdanningen, og samtidig sørge for at alle som vil har mulighet til å ta høyere utdanning gjennom et fornuftig, sosialt studielånssystem. Dette er ikke et totalt fritt marked, understreker han, men et regulert marked, der markedsmekanismene brukes for å sikre kvalitet og rettferdighet.
- Professor Nicholas Barr er i Norge i forbindelse med et seminar om høyere utdanning i regi av British Council og Høyres Studentforbund. Seminaret inngår i British Councils prosjekt ”Shaping Higher Education for the 21st Century”. Les mer om professor Nicholas Barr og hans forskningsprosjekter her.
