Jan Bøhler vil ha 100 milliarder offentlige kroner for å bygge opp en næring der lønningene langt fra er sosialdemokratiske.
Av Johannes Klemsdal aka Yosh.
Arbeiderpartiet har nettopp hatt landsmøte, og i tillegg til å gjøre livet surt for dem som er på bunnen av samfunnet, har det sikkert vært mange artige diskusjoner. Venstresiden i partiet er i skuddet igjen, og har foreslått 100 mrd. til et statlig fond som skal blande seg inn dersom norske bedrifter er i fare for legges ned og vil lage ny Wall Street i Oslo. Det første forslaget betyr undergraving av finansieringen av velferdsstaten. At ulønnsomme bedrifter forsvinner, og nye kommer til er det som har gjort Norge så rikt som det er. Det andre forslaget minner om stormannsgalskap, og er fullstendig uten rot i virkeligheten.
- Kapital er Norges nye råvare. Her skal Norge bygge opp landets nye næring, sier leder i Oslo Ap, Jan Bøhler som leder gruppen som kommer med begge forslagene.
Hva er tanken bak dette? Jo ganske enkelt: Norge har ikke nok kompetanse på området for øyeblikket (det er jo nettopp derfor oljeformuen forvaltes av finansmiljøer i utlandet og ikke her). Derfor skal staten bygge den opp. Har vi ikke hørt dette før, for omtrent 10 år siden, før dot-com boblen sprakk, og da alle snakket om IT? Hva var det egentlig som skjedde med det internasjonale IT-sentrumet IT-Fornebu? Det som skulle bli Norges Silicon Valley.
Det hele startet tilbake i 1995. Fred. Olsen og Norsk Investorforum starter et næringspolitisk arbeid som inkluderer etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, og vil ha staten med på lasset som investor. Så til 1997: Regjeringen Jagland lanserer i Langtidsprogrammet støtte til planen om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Prosjektet er et hjertebarn til Aps Kjell Opseth og Frps Øystein Hedstrøm: staten bruker sin makt og formue til å lage et internasjonalt kompetansesenter.
La oss nå hoppe et par år frem i tid, til 2004, hvor næringsminister Ansgar Gabrielsen har nettopp mottatt rapporten om IT-Fornebu. Prosjektet er en gedigen fiasko. Underskuddene er store. Regjeringen Bondevik II og SV (partiene som har vært skeptiske til prosjektet hele veien) går sammen for å redde stumpene av statens investeringer på Fornebu. Øystein Djupedal uttaler: - IT Fornebu er steindødt og vil aldri gjenoppstå. AP og FrP er derimot tause som østers.
Litt under tre år senere er kraftsosialistene i AP og FrP på tokt igjen. FrP mener t.o.m. at de kom på ideen med å få oljeformuen hjem først, og derfor at Bøhler er en ide-tyv, som om man kunne ta patent på et politisk ståsted. Poenget er at verken AP eller FrP har funnet på dette selv. Det er det Norsk Investorforum som har. Det samme Norsk Investorforum som foreslo IT-Fornebu! Og de samme partiene biter på igjen, enten det er de styringskåte i Arbeiderpartiet, eller det programfestede liberalistiske partiet FrP. At staten allerede eier 40% av aksjene på Oslo Børs, mens dette i det sosialdemokratiske Sverige under Persson lå på 4% (og er enda lavere nå), er visst av mindre betydning. De statlige investeringene på selskaper og sektorer hjemme i Norge skal opp, opp, opp.
Det mest ironiske i hele saken blir bra oppsummert i DN: ”Venstresiden i Arbeiderpartiet vil heller ha flere meglere på Aker Brygge enn mer penger til barnehager. De som ellers er raskt ute med å kritisere en toppsjef med tusenvis av ansatte som får noen millioner i bonus eller opsjonsgevinst, vil forsøke å bygge opp en næring hvor meglerne tjener det mangedobbelte.”
Det hele konkluderes senere ved: ”Finansminister Kristin Halvorsen synes heldigvis det er viktigere ting å bruke den norske oljeformuen på enn å sponse meglerjobber. Hun vil ikke «prioritere å lage en vernet meglervirksomhet som gir oss mindre avkastning til å utvikle velferdsgoder,» sier hun til dn.no. Det er underlig at vi trenger en SVer til å forklare Arbeiderpartifolk at velferd er viktigere enn flere meglere på Aker Brygge.”
La private drive med næring, og hold staten til velferd. Så får det heller være at man for en gangs skyld er enig med Djupedal og Halvorsen.
