Det er langt mindre strøm å spare på å slå av elektriske apparater som står i hvilestilling enn mange vil ha det til.
”Hvis alle i Oslo skrur av standbyknappen på TV-en, gir det nok strøm til hele Askers årsforbruk”, skriver Ole Mathismoen i Aftenposten i dag. Jeg går ut ifra at det ikke bare er TV’er, men alle typer elektriske apparater som står i en slik hvilestilling som Mathismoen sikter til. Siden det er omkring 11 ganger så mange innbyggere i Oslo som i Asker, skulle det bety at standby-forbruket står for omkring 9% av samlet forbruk i husholdningene. (Jeg ser bort ifra kompliserende faktorer som at husholdningene i Oslo er mindre enn i Asker og forsøker ikke å sammenligne standbyforbruket på kontorer, i servicenæringen osv.)
Men hvor stort er nå dette forbruket egentlig? Det er nemlig god grunn til å tro at Mathismoens anslag er altfor høyt. La oss se litt på ulike beregninger og anslag. Jeg begynner med SVs stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, som i et spørsmål til olje- og energiministeren i 2005 viste til beregninger der dette forbruket er omkring 2,5 TWh i året, eller omkring 7% av husholdningenes forbruk. Statsråd Widvey svarte at andelen er 2-3%.
NRK P1s program Norgesglasset sendte 13. februar i år et innslag der budskapet er at ”en undersøkelse viser at vi i Norge sløser bort 1.260 kilowattimer på standbystrøm hvert år.” (Her menes nok 1,26 TWh, det vil si 1 million ganger så mye). Den ”undersøkelsen” det her siktes til, er tydeligvis et enkelt regnestykke utført av Grønn Hverdag (tidligere kjent som Miljøheimevernet), der organisasjonen forutsetter at i hver husholdning står det til enhver tid apparater med samlet effekt på 70 W i standby. Dette anslaget er minst fem år gammelt.
Husholdningens samlede forbruk av elektrisitet i Norge ligger omkring 36 TWh. Det skulle bety at omkring 3,5% av husholdningenes forbruk går til denne anvendelsen.
Men innslaget i Norgesglasset stopper ikke der. I neste åndedrag presenteres et nytt regnestykke. Dersom Norgesglassets 800.000 lyttere slå av all standbystrømmen (det menes vel her at 800.000 husholdninger kutter ut dette), så tilsvarer det strømforbruket til dem som bor i Drammen kommune, 56.000 mennesker. (La det nå ligge at man her sammenligner husholdninger med personer – det er omkring 26.000 husholdninger i Drammen kommune). Selv om dette er litt uklart, virker det her som om man går ut ifra at 7% av strømforbruket hos husholdningene består av standbyforbruk.
Det passer bra med en annen beregning fra Grønn Hverdag, der organisasjonen skriver at ”en dansk undersøkelse viste at 7 prosent av all strømbruk i husholdningene går til standby. Hvis det samme er tilfelle i Norge (og vi har ingen grunn til å tro noe annet), betyr det at hver husholdning sløser bort 1260 kWh på standby-strøm hvert år.”
For det første er ikke 7% av 36 TWh det samme som 1,26 TWh (og feilen med en faktor på 1 million stammer tydeligevis herfra). Verre er det at dette vitner om en noe mangelfull innsikt i sammensetningen av kraftforbruket i norske husholdninger. Norge har en uvanlig høy andel elektrisitet i oppvarmingen, mens fjernvarme dominerer i Danmark. Her sammenlignes altså epler og pærer. Siden danskene nesten ikke bruker eloppvarming, vil elektriske apparater stå for en langt større andel av deres lave elforbruk enn i Norge, der lys og elektriske apparater bare står for om lag 20% av elforbruket.
En liten kuriositet: Bergens Tidende har i tre uker hatt en artikkel liggende ute på nettet der det påstås at 75% av husholdningenes elforbruk går til standbyfunksjoner. Det er åpenbart at dette er en tastefeil for de nevnte 7%. Det er tydeligvis ingen i BTs redaksjon eller blant leserne som har reagert på denne grove feilen.
I dette spørsmålet vises det ofte til en studie utført av det internasjonale energibyrået (IEA) fra 2001, som oppsummerte forskningen på området (s. 86 og utover). Ni land er undersøkt, og i de fleste av disse landene er den samlede effekten til standbyapparater mellom 30 og 50 W. For andre land, som Danmark og Norge, har IEA anslått effekten og forbruket. For Danmarks del ble forbruket anslått til 0,8 TWh, for Norge 0,7 TWh. Det utgjør altså omkring 2% av samlet norsk elforbruk i husholdningene.
En undersøkelse (EURECO) i husholdningene i fire land (deriblant Danmark) i 2000-01, ga litt høyere anslag. For Danmarks del ble gjennomsnittlig standbyforbruket beregnet til 482 kWh/år, eller omkring 1,1 TWh på landsbasis. Widveys anslag på 2-3% er altså godt i samsvar med disse utenlandske studiene.
Men har det ikke blitt flere elektriske apparater med standbyfunksjon i norske husholdninger siden disse studiene ble gjort rundt årtusenskiftet? Jo, men samtidig blir apparatene mer effektive, slik at hvert enkelt apparat bruker mindre strøm i standby-modus. Ikke minst oppmerksomheten rundt dette forbruket de senere år har nok bidratt til dette.
La meg ta et eksempel. IEA-rapporten lister effektforbruket for en rekke elektriske maskiner i standby, basert på undersøkelsen av hva som fantes i franske husholdninger i 1998-99. Laserprinter 4 W, skanner 5,5 W, kopimaskin 10 W. Grønn Hverdag (i 2005) på sin side oppgir effekten for en laserprinter alene til 15 W (dette har jeg vanskelig for å tro kan være riktig) og en faks til 25 W. De siste årene har multifunksjonsapparater erstattet alle disse. Faks brukes knapt nok lenger, eller er innebygd. Noen tilfeldig valgte multifunksjonsmaskiner til hjemmebruk har en standbyeffekt på 3-8 W.
De som bare hadde en printer tidligere, bruker altså antakelig en del mer strøm i standby med sin multifunksjonsmaskin (dersom vi ser bort fra Grønn Hverdags overdrevne tall), mens alle andre bruker mindre.
Hvem er det så som bør ha best greie på dette spørsmålet i Norge? Statsforetaket Enova steller nettopp med energieffektivisering. Enova anslår det samlede standbyforbruket i Norge til 392 kWh/år, altså en drøy prosent av husholdningenes elforbruk. Anslaget stammer fra senior energirådgiver i Enova, Frode Olav Gjerstad. Til Minerva sier Gjerstad at “tallet 392 GWh er et grovt anslag som ble utarbeidet for noen år siden og har ikke vitenskapelig belegg. Grunnlaget er antallet husholdninger (overkant av 2 millioner), gjennomsnittlig standby effekt (brukt 25 watt/husholdning) og ca 8000 timer/år. Sannsynligvis er anslaget lavt, men generelt vet vi for lite om temaet. Mer energieffektive produkter og standarder for eksempelvis strømladere til mobiltelefoner vil kunne redusere dette tapet betydelig.”
Da NTB i 2005 siterte Enova-sjef Eli Arnstad på at standbyforbruket kan stå for 15-20% av strømforbruket i et hus, var det derfor formodentlig NTB som hadde misforstått hva hun hadde sagt.
Interessant. Så kan man legge til at vi bor i et land der det er nødvendig med oppvarming av hus i ni måneder i året. Den restmengden (etter Jan Arilds gjennomgang) med strøm som går til standbyforbruk vil altså mesteparten av tiden gjøre at vi bruker mindre av annen energi til oppvarming. At statsministeren fyrer mindre med olje, for eksempel…
når du skriver ‘ Enova anslår det samlede standbyforbruket i Norge til 392 kWh/år’ mener du 392 GWh/år?
Og når du i siste avsnitt står 8000 timer menes vel kwt