Når Verdensbankens sjef nå trues med sparken på grunn av korrupsjon mangler det i norske medier sentrale elementer som taler til Paul Wolfowitz’ fordel.
I løpet av kort tid kan Wolfowitz komme til å trekke seg, eller bli tvunget til å gå av. Han blir nå gransket av en undersøkelseskommisjon i Verdensbanken, og lekkasjer tyder på at konklusjonene ikke er til hans fordel. Blant dem som sitter i kommisjonen som skal innstille i saken til Verdenbankens styre er nordmannen Svein Aass, oppnevnt av UD. Bistandsminister Erik Solheim har gjort det ganske klart at han mener Wolfowitz bør gå av. Forhåpentligvis har statsråden basert dette på mer solid grunnlag enn det han finner i norsk presse. De fleste av de for norske lesere trolig ukjente opplysningene og tolkningene nedenfor sammenfaller med innholdet i en lederartikkel i Washington Post 22. april.
Ba seg fritatt
Da Wolfowitz i 2005 ble utnevnt til ny sjef for Verdensbanken, jobbet allerede hans kjæreste Shaha Riza der. Selv om de ikke ville få noe direkte med hverandre å gjøre, og Riza ville arbeide fire nivåer under ham i bankhierarkiet, så Wolfowitz faren for interessekonflikt eller mistanke om dette. Allerede før han undertegnet sin egen ansettelseskontrakt, opplyste han derfor om forholdet og ba om å få ”recusing himself from all personnel matters and professional contact related to the staff member”. Dette er ikke nevnt i den norske dekningen av saken.
Etikkrådet påla ny stilling og økonomisk kompensasjon
Bankens styre opprettet et eget etikkråd for å ta seg av problemstillingen. Rådet konkluderte med at det eksisterte en interessekonflikt, som bare kunne løses ved at Riza forlot Banken. Det var altså ikke nok at Wolfowitz holdt seg unna alt som hadde med henne å gjøre. Riza var aktuell for forfremmelse. I et memo til Etikkrådet foreslo derfor bankens sjefsjurist at hun burde bli kompensert for dette avbrekket i karriereprogresjonen. Rådets leder, nederlenderen Ad Melkert, sluttet seg i et brev til Wolfowitz til dette. Han så tre mulige løsninger – enten at Riza ble midlertidig overført til en posisjon utenfor banken, men fortsatt ble lønnet av banken og fikk en forfremmelse, at hun ble plassert i en enhet i banken utenfor Wolfowitz juridisjon (men det var få slike stillinger), eller at hun fikk en sluttpakke. Etikkrådet overlot til bankens administrasjon å finne frem til en minnelig løsning med Riza, som selv foretrakk en ekstern stilling. Det fremkommer fra etikkrådets korrespondanse at det så for seg betydelige lønnsøkninger i denne forbindelse.
Etikkrådet påla Wolfowitz å instruere visepresidenten med personalansvaret, Xavier Coll, til å ta seg av dette. I et senere brev til Wolfowitz gjorde Melkert det klart at etikkrådet selv ikke kunne føre forhandlinger med Riza, og at Coll derfor skulle gjøre dette ”upon your instructions”. Legg merke til at Wolfowitz (side 2) ikke ble bedt om å delegere det til Coll, men å instruere ham.
At etikkrådet insisterte på at Wolfowitz måtte spille en aktiv rolle i saken er ikke nevnt i den norske dekningen.
Det kan diskuteres om Wolfowitz likevel burde ha delegert og ikke instruert, og videre om de rammene Wolfowitz ga Coll da han forhandlet frem en kompensasjonspakken med Riza var for sjenerøse. (Mer om dette nedenfor). Hun fikk en lønnsøkning fra omkring $130.000 i året til $180.000, som både skulle kompensere for ulempe med å skifte arbeidssted fra Verdensbanken til det amerikanske utenriksdepartementet og ta høyde for at hun sto foran en forfremmelse i Verdensbanken. Den nye lønnen fremstilles gjerne som drøye $193.000, og det skyldes at også forventet lønnsøkninger er tatt med. Notatet fra Wolfowitz til Coll viser igjen hvor ubekvem han var over å føle seg tvunget til å håndtere denne saken.
Anklagerne visste om avtalen, og hadde ingen innvendinger
Etter at Coll hadde kommet frem til en avtale med Riza, skrev Melkert den 24. oktober 2005 et brev til Wolfowitz, der han bekreftet at “because the outcome is consistent with the Committee’s findings and advice above, the Committee concurs with your view that this matter can be treated as closed.” I begynnelsen av 2006 ble det sirkulert anonyme anklager i Verdensbanken mot Wolfowitz håndtering, med detaljerte opplysninger om innholdet i avtalen. Den 28. februar skrev Melkert til Wolfowitz at disse påstandene “did not contain new information warranting any further review by the Committee.” Etikkrådet ble altså informert om detaljene i avtalen, inkludert lønnsnivået, og hadde intet å meddele. Melkert benekter dette i dag, men dokumentasjonen er klar (se også Wolfowitz’ notat.) Det er vanskelig å konkludere på noen annen måte enn at Melkert, som i dag er nestkommanderende for FNs utviklingsprogram UNDP, lyver om hva han visste.
Melkert var altså fornøyd med resultatet – den gangen. At han senere forsøker å løpe fra sitt ansvar kan ha flere forklaringer, ikke minst at saken i april i år ble het i pressen, og kanskje at Melkert og andre vil bruke denne saken som påskudd for å bli kvitt Wolfowitz. Presidentens forsvarere mer enn antyder at det hele er et komplott for at europeerne skal kunne overta denne viktige posisjonen som USA tradisjonelt har besatt. Andre antyder at motivet for den kampanjen som mange ansatte i Verdensbanken nå fører mot sin sjef er misnøye med at han driver et for kraftfullt arbeid mot korrupsjon.
Uten styrets godkjennelse
La oss nå se på hvordan norsk presse fremstiller saken. Som nevnt er det ingenting av det som er beskrevet ovenfor, og som kan stille ham i et bedre lys, som nevnes. Isteden gjentas historien om at det var han selv som bestemte hennes lønn og arbeidsbetingelser, gjerne etterfulgt at kommentaren ”uten styrets godkjennelse”.
Styret har ingenting med å fastsette lønn å gjøre, og vi har sett ovenfor at etikkrådet eksplisitt, og mot Wolfowitz’ klare ønske, påla ham å gjøre dette. NTB skriver (14. april): “Styret sier at Wolfowitz personlig ga ordre om at Riza skulle forfremmes og få høyere lønn, og at styret ikke var orientert om saken.” Trolig er det etikkrådet det siktes til. Dagbladet har sin egen variant: ”uten å ha klarert med bankens etikkomité”. Denne er tydeligvis skrevet av fra NTB.
Øyvind Henriksen i E24 skriver at Wolfowitz ”dikterte selv detaljene i lønnsforhøyelsen og forfremmelsen.” NTB kunne 30. april også melde at ”informerte kilder i Verdensbanken sier til nyhetsbyrået Reuters at Wolfowitz presset bankens nestsjef til å gi Riza en ettertraktet stilling med lønnsøkning”. Wolfowitz ble altså pålagt av bankens etikkråd å sørge for at hans nestsjef forhandlet frem en avtale om en ny stilling med høyere lønn med Riza.
Beklaget har han også
I norsk presse er det gjentatte henvisninger til at Wolfowitz selv har beklaget det han har gjort – implisitt at han har erkjent skyld. Dette er helt misvisende. Det Wolfowitz har gjort er å beklage at han ikke insisterte enda kraftigere på å bli fritatt for enhver befatning med sin kjærestes nye arbeids- og lønnsvilkår, slik hans opprinnelig intensjon var. Han beklager ikke det tilbudet hun fikk.
E24 har sin egen variant og skriver ”Wolfowitz selv benektet først involvering i saken, men har senere snudd rundt og beklaget.” Dette er ikke korrekt. Wolfowitz har aldri benektet at han var involvert i lønnsfastsettelsen. Dagen etter gjentas påstanden i en annen artikkel: ”Paul Wolfowitz har nå – etter først å ha benektet – beklaget hans rolle i …”. (Og så heter det ”sin” ikke ”hans”).
Også mer enn utenriksministeren, da gitt
Flere medier, som Dagbladet og NTB, gjør et nummer av at Riza nå har en lønn som er høyere enn utenriksminister Condoleezza Rice, som tjener $183.500. Dette er korrekt selv om NTB tar feil i at lønnen er langt høyere enn Rices. Dette er antakelig trukket frem for å vise hvor urimelig høy Rizas lønn nå er. Da hører det med i bildet at ikke mindre enn 1.396 ansatte i Verdensbanken (av om lag 7.000) er på samme eller høyere lønnsnivå. Verdensbanken betaler rett og slett godt. Mer om rimeligheten i hennes nye lønn her.
NTB har for øvrig klart å spre feilinformasjon om størrelsen på lønnsøkningen. I meldinger 20. april, 23. april, 25. april og 27. april oppgis lønnsøkningen til 1,2 millioner, men som vi har sett dreier dette seg om hennes nåværende lønn, ikke økningen. Blant dem som har gjentatt denne feilen er E24, NA24 og VG på lederplass.
Syndere: NTB, Geir Olav Fonn/Vårt Land, Øyvind Henriksen & Rune Fylling/E24, Morten Øverbye/Dagbladet.
Nå har han iallefall gått av (eller gjør, 30. juni), uten at jeg skal ta stilling til om dette er noe han burde eller ikke gjøre.
Takk for en ryddig framstilling Jan Arild, dette er ryddigere en det som har kommet frem i Amerikanske medier også.
Problemet med Wolfowitz var ikke detaljene som du har påpeket i artikkelen, men den nepotismen som gjennomsyrer Bush administrasjonen på den absolut mest klumsete måten. Wolfowitz var mer et symbol på dette problemet.
Dessuten har grundig dekning av NPR her i USA påpekt en del andre problemer med Wolfowitz administrasjonen av Verdensbanken som gjorde at det ville vært vanskelig å fortsette, selv om ansvaret for dette problemet kan deles med etikkrådet i Verdensbanken.