<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Kommentarer til: Postmodernismen post festum</title>
	<atom:link href="http://www.minervanett.no/2007/05/24/postmodernismen-post-festum/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.minervanett.no/2007/05/24/postmodernismen-post-festum/</link>
	<description>Politikk &#124;&#124; Samfunn &#124;&#124; Kultur</description>
	<lastBuildDate>Thu, 09 Feb 2012 12:18:08 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.2.1</generator>
	<item>
		<title>Av: Per Bjørnar Grande</title>
		<link>http://www.minervanett.no/2007/05/24/postmodernismen-post-festum/comment-page-1/#comment-15884</link>
		<dc:creator>Per Bjørnar Grande</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 08 Jun 2010 10:30:46 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.minervanett.no/?p=862#comment-15884</guid>
		<description>Den beste fremstillingen av det postmoderne som jeg har lest til nå. Tjønneland har klart (og det er ikke lett) gjennom nitidig lesning, å få et ørneblikk på perioden. Denne artikkelen, pga perspektivene og overblikket, bør bli en klassiker.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Den beste fremstillingen av det postmoderne som jeg har lest til nå. Tjønneland har klart (og det er ikke lett) gjennom nitidig lesning, å få et ørneblikk på perioden. Denne artikkelen, pga perspektivene og overblikket, bør bli en klassiker.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Olve</title>
		<link>http://www.minervanett.no/2007/05/24/postmodernismen-post-festum/comment-page-1/#comment-11091</link>
		<dc:creator>Olve</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 18 Feb 2010 08:09:49 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.minervanett.no/?p=862#comment-11091</guid>
		<description>&quot;Mange innser nå at det å blande sammen et generelt nivå eller et konstitusjonsnivå med bestemte synspunkter på subjektet, språket og verden favner for vidt og lett blir selvbekreftende i forhold til empiriske undersøkelser. På den annen side er Sokals naive realisme helt utilfredsstillende som vitenskapsfilosofi.&quot;

Hvorfor det? Hva er naivt med en objektiv, observerbar verden?</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>&#8220;Mange innser nå at det å blande sammen et generelt nivå eller et konstitusjonsnivå med bestemte synspunkter på subjektet, språket og verden favner for vidt og lett blir selvbekreftende i forhold til empiriske undersøkelser. På den annen side er Sokals naive realisme helt utilfredsstillende som vitenskapsfilosofi.&#8221;</p>
<p>Hvorfor det? Hva er naivt med en objektiv, observerbar verden?</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>Av: Odd Gunnar Skagestad</title>
		<link>http://www.minervanett.no/2007/05/24/postmodernismen-post-festum/comment-page-1/#comment-1888</link>
		<dc:creator>Odd Gunnar Skagestad</dc:creator>
		<pubDate>Wed, 30 May 2007 00:00:00 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.minervanett.no/?p=862#comment-1888</guid>
		<description>&quot;Til slutt ble semiologien så utspekulert at den døde ut av seg selv&quot;.  Så skulle man gjerne tro, men slik er det jo ikke. Ute i terrenget lever semiologien i beste velgående. Selve kroneksempelet er den nesegruse beundring som idag mer enn noensinne blir Magrittes bilde &quot;Ceci n&#039;est pas unne pipe&quot; til del. Og beundringen gjelder fremfor alt den angivelige subtilitet i kunstverkets budskap, som kan sammenfattes slik:  - &quot;Ha-ha, dere trodde at dette var en pipe, men det er det jo ikke - det er bare et bilde av en pipe!&quot;.&lt;br&gt;Et fjolleri som det burde være enkelt å stikke hull på:  - Javel, kan man si, - men dersom vil skal ta Magrittes semiologiske retorikk på alvor, så er da ordet &quot;pipe&quot; heller ingen pipe, men kun noen tegn som (angivelig) skal symbolisere en virkelig pipe. Og da blir hele setningen &quot;Ceci n&#039;est pas une pipe&quot; redusert til en intetsigende platthet.&lt;br&gt;Ferdig med det - skulle man tro!  Men, som det heter i de gamle skillingsvisene:  &quot;Verden vil bedras&quot;, og da er semiologien intet ueffent verktøy i slikt øyemed.&lt;br&gt;Mvh Odd Gunnar Skagestad.&lt;br&gt; </description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>&#8220;Til slutt ble semiologien så utspekulert at den døde ut av seg selv&#8221;.  Så skulle man gjerne tro, men slik er det jo ikke. Ute i terrenget lever semiologien i beste velgående. Selve kroneksempelet er den nesegruse beundring som idag mer enn noensinne blir Magrittes bilde &#8220;Ceci n&#8217;est pas unne pipe&#8221; til del. Og beundringen gjelder fremfor alt den angivelige subtilitet i kunstverkets budskap, som kan sammenfattes slik:  &#8211; &#8220;Ha-ha, dere trodde at dette var en pipe, men det er det jo ikke &#8211; det er bare et bilde av en pipe!&#8221;.<br />Et fjolleri som det burde være enkelt å stikke hull på:  &#8211; Javel, kan man si, &#8211; men dersom vil skal ta Magrittes semiologiske retorikk på alvor, så er da ordet &#8220;pipe&#8221; heller ingen pipe, men kun noen tegn som (angivelig) skal symbolisere en virkelig pipe. Og da blir hele setningen &#8220;Ceci n&#8217;est pas une pipe&#8221; redusert til en intetsigende platthet.<br />Ferdig med det &#8211; skulle man tro!  Men, som det heter i de gamle skillingsvisene:  &#8220;Verden vil bedras&#8221;, og da er semiologien intet ueffent verktøy i slikt øyemed.<br />Mvh Odd Gunnar Skagestad.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

