Lanseringen av Ny Alliance fyrer opp skattekrigen på dansk høyreside. Samtidig kan Ny Alliance skyve dansk venstreside ut i langsiktig kulde, og øke muligheten for skattelettelser etter neste Folketingsvalg.
Det er jordskjelv i dansk politikk. Den respekterte politikeren Naser Khader lanserte 7. mai partiet Ny Alliance, som p.t. har flere betalende medlemmer enn både Enhedslisten, Det Radikale Venstre, Soscialistisk Folkeparti og Dansk Folkeparti. Ny Alliance har markert seg blant annet på lavere skatt, og vil ha et skattenivå på omtrent 40 prosent for alle.
Dette har gitt De Konservative påskudd til et angrep mot det nåværende skattestoppet, hvilket har ført til krangel på borgerlig side om skattenivået. Venstre slo 26. mai fast at det ikke blir tale om skattelette før neste valg, som holdes senest i februar 2009. De Konservative raser. Men endringer i mandatfordelingen i Folketinget etter neste valg kan gi nytt grunnlag for skattelettelser.
Før lanseringen av Ny Alliance hadde regjeringen, altså Venstre og De Konservative, samt støttepartiet Dansk Folkeparti, flertall på meningsmålingene. Eksempelvis ga en måling 22. april fra Catinét dem 89 mandater, mot opposisjonens 86 mandater. 20. mai, et par uker etter lanseringen av Ny Alliance, var tallet 80 mot 76. Fremdeles flertall, men ikke nok til å danne regjering.
For på vippen ligger Ny Alliance, med 19 mandater. Selv om oppslutningen varierer litt – på en måling fra Gallup 26. mai får de 15 mandater – er det likevel åpenbart at de, dersom de lykkes i å beholde støtten, blir tungen på vektskålen etter neste valg.
Gitt Ny Alliances profil som et borgerlig parti, deres signaler om at de, om ikke ubetinget, vil peke på en borgerlig statsminister og Fogh Rasmussens egne signaler om vilje til å forhandle med dem, er det sannsynlig at de vil falle ned på et borgerlig samarbeid. I både Catinét og Gallups måling styrker dette de borgerlige kraftig. Borgerlig-venstreside før Ny Allianse: 89-86. Etter Ny Allianse: 99-76. Venstresiden står lengre fra regjeringskontorene enn på lenge.
Og kanskje er det en slik seier som trengs for at Venstre skal våge skattelettelser. For selv om de i utgangspunktet ønsker skattereduksjon utover skattestoppet, er de i dag mer opptatt av å avvise venstresidens retorikk, som de frykter skal føre til valgtap, om at skattelettelser gjør det nødvendig med kutt i offentlige utgifter.
Samtidig tar direktør for CEPOS – en liberal tenketank, Martin Ågerup, til orde for innføring av flat skatt på 43 prosent (midt mellom Ny Alliance på 40 prosent og De Konservative på 50 prosent). Middelet er å fryse offentlige utgifter i syv år – altså å gå fra skattestopp til utgiftsstopp. Skattelettelsene vil være på 25 milliarder, under tre prosent av statens inntekter.
Til sammenligning ville en inflasjons- og lønnsjustert utgiftsstopp i Norge fra 2006 til 2007 ha utløst et handlingsrom på rundt 20 milliarder. Ifølge daværende finansminister Per-Kristian Foss ville flat skatt på 30 prosent med et betydelig bunnfradrag kreve skattelettelser på 50 til 60 milliarder (kilde: Per Kristian Nielsens ”Det muliges kunst, Hvordan flat skatt kan innføres i Norge” i Samtiden 2/07). Tanken er forlokkende, og den økonomiske veksten Norge nå opplever er mulighetsskapende. Tenk hvis en borgerlig valgseier i Norge i 2009 ga samme handlingsrom som nå muligens skapes i Danmark.
