Samtlige partiers landsmøter er tilbakelagt. Det meste i norsk politikk vil, fram til 10. september, dreie seg om lokalvalget. FrP og Venstre vil bli de største vinnerne, mens SP og KrF kommer til å gjøre det svakt.

Slik det ser ut nå, vil den nært forestående valgkampen dreie seg om tre hovedtemaer, nemlig helse/eldreomsorg, skole og miljø. Dette kan imidlertid forandre seg, uforutsette hendelser kan dukke opp og skape rom for andre temaer og en ny dynamikk. Likevel er det naturlig å ha dette som et utgangspunkt når en skal vurdere utsiktene for de ulike partiene i tiden fram mot valget.

Et poeng er om man skal bruke resultatet fra det forrige lokalvalget i 2003 eller stortingsvalget i 2005 som et sammenligningsgrunnlag. Selv mener jeg at man bør ha begge disse resultatene i bakhodet når man skal kåre vinnere og tapere på valgnatten.

I utgangspunktet høres de antatte hovedtemaene ut som et drømmeopplegg for SV. For både miljø og skole tilhører partiets favorittsaker, saker som de normalt sett også scorer meget høyt på hos velgerne. Men det er en ting som ikke er normalt for SV ved dette valget, nemlig at de sitter i regjeringsposisjon. Selv om dette i utgangspunktet er et lokalvalg, så vil valget også fungere som en meningsmåling på hvor stor tillit den sittende regjering har i befolkningen. Og som regel slår slikt negativt ut for de styrende p.g.a. de stigende forventningers misnøye.

SV har, gjennom det regjeringsprosjektet de deltar i, mistet troverdighet i begge sine kjernespørsmål. Jeg tror på et resultat for SV omtrent som ved stortingsvalget for to år siden, d.v.s. rundt 9 prosent. Det vil i så fall være en kraftig nedtur målt mot partiets gode lokalvalg for fire år siden, da man oppnådde over 12 prosent. Hadde SV kunne spille sin tradisjonelle frie opposisjonsrolle, så ville høstens valg derimot blitt et brakvalg for partiet.

SVs regjeringspartner og storebror, Ap, scorer som regel høyt på eldreomsorg. Partiet forsøker også å opparbeide seg høyere troverdighet i miljøsaken, foreløpige målinger tyder på at de delvis har lykkes. Samtidig er det slik at partiet ofte havner i forsvarsposisjon i debatter fordi Ap har sittet med makten både lokalt og sentralt i lange perioder etter 1930-tallet og således også må ta ansvar både for det som er utrettet og det som ikke er utrettet. Særlig synes jeg at partiet ofte havner veldig på defensiven i debatter om skolen.

Mitt tips er at Ap vil få ca 30 prosent. Det vil i så fall være en klar tilbakegang fra stortingsvalget i 2005 da man oppnådde 33 prosent. Samtidig vil det være en viss framgang fra det begredelige 03-valget da Norges klart største parti de siste 80 årene kun fikk 27 prosent av stemmene.

Det siste regjeringspartiet, Sp, skryter ofte over å være ordførerpartiet. Og med over 100 Sp-ordførere har man dekning for begrepet. Men partiets makt er først og fremst knyttet til de folkefattige kommunene. Dette er selvsagt ikke tilfeldig, distriktspolitikken er partiets kjernesak. I tillegg til EU-motstanden da. Nå kommer neppe noen av disse spørsmålene særlig høyt opp på agendaen i denne valgkampen, og jeg tror partiet vil komme i en skvis mellom Ap og SV på den ene siden og Høyre og FrP på den annen. Jeg blir derfor overrasket hvis partiet når sin målsetning om høyere oppslutning enn ved forrige lokalvalg, da man fikk 8 prosent. Tvert i mot tror jeg at partiet havner mer på linje med siste stortingsvalg, hvor man måtte nøye seg med drøye 6 prosent.

Sps tidligere sentrumskamerat, KrF, har lagt bak seg to elendige valg. I 2003 ble partiet omtrent halvert i oppslutning og havnet under 7 prosent. Valgfiaskoen førte til daværende partilder Svarstad Hauglands avgang. KrF maktet slett ikke å reise seg ved stortingsvalget for to år siden, og måtte med en notering nedpå 6-tallet se i øynene at partiets verste valg noensinne ble et faktum. Ved det kommende valget tror partileder Høybråten på 7 prosent, han håper på 8 og drømmer om 10.

Høybråten er sterk i troen, og håp og drømmer bør man ha her i livet. Men jeg tror at han må fortsette å håpe og drømme også etter valget. Ja, til og med troen kan komme til å få seg en knekk når valgresultatet foreligger. For det er vanskelig å se hvordan KrF skal komme seg på offensiven i den saken man satser alt på, nemlig eldreomsorgen. Partiet vil havne både mellom og på siden av Ap og FrP i disse debattene. Miljø og skole er ei heller vinnersaker for partiet. Derfor kan faktumet for KrF fort bli nok et resultat nede på 6-tallet, eller til og med på 5-tallet.

Derimot ligger tidligere regjeringspartner Venstre an til et bra valg denne gang. Partiet gjorde det oppsiktsvekkende bra ved stortingsvalget for to år siden da man omsider fikk lagt den besværlige sperregrensen bak seg med god margin. Framgangen skyldes for en stor del at mange borgerlig orienterte velgere, særlig blant Høyres og KrFs tidligere rekker, stemte på Venstre av taktiske årsaker. Partiet har siden klart å opprettholde sin oppslutning på forholdsvis høye nivåer til Venstre å være (hvis vi snakker om de siste 30 årene).

Det har vært en klar fordel for partiet at forholdet mellom Ap og LO har blitt sterkt fokusert, for Venstre opptrer her som et klart talerør mot denne samrøren. Det tilagende miljøfokuset er ei heller noen ulempe for partiet, Venstre nyter ganske stor tillit i dette spørsmålet blant velgerne. I så måte har Venstre mye å tjene på å framstå med brodd i miljøpolitikken og påpeke regjeringspartiene sprik mellom ord og handling. Valget kan derfor bli nok en gledelig seanse for Venstre, et resultat på 5-tallet er klart innenfor rekkevidde. Og 6-tallet er ikke umulig. Det vil bli en klar framgang fra forrige lokalvalg som endte under 4.

Erna Solberg redder seg
Høyres verste valg noensinne i 2005 har bl.a. medført at mye står på spill partileder Erna Solberg ved dette valget. Hennes mål om samme lokalresultat som sist, d.v.s. 18 prosent, bør innfris, hvis ikke vil nok hennes dager som partileder være talte. Høyre har makt i flere av de folkerike kommunene, som f.eks Oslo og Bergen. Det er en ubetinget fordel for partiet at dette er et lokalvalg, slik at de åpenbare problemene med å samle de borgerlige partiene i et alternativ til det sittende rødgrønne styret nasjonalt, kommer i bakgrunnen. Borgerlige samarbeidsproblemer har bidratt til at Høyre har gått klart tilbake ved de fire siste stortingsvalgkampene.

Antagelig vil partiet, isolert sett, ha noe å tjene på at miljø kommer høyt opp. Ikke fordi Høyre har utpreget høy troverdighet blant velgerne i denne saken, men fordi man scorer langt bedre enn FrP her. For det er slik at en rekke velgere beveger seg mellom disse to partiene, og således vil det kunne være FrP-velgere å hente her for Høyre. Skole er også et godt tema for Høyre, selv om undersøkelser har vist at partiet mistet troverdighet i dette spørsmålet i den perioden de sist i regjering i 2001-05. Selv om partiet neppe får sin aller beste sak; skatte- og avgiftspolitikken, høyt opp på agendaen, så tror jeg at Høyre beholder makten i både Oslo og Bergen, og karrer seg opp på 18 prosent på landsbasis. Dermed redder Solberg seg og får en ny sjanse ved stortingsvalget om to år. Skulle FrP gjøre det svakere enn ventet, så vil Høyre ha muligheten til å bikke 20-tallet.

Frp får 20 prosent
FrP har alt å tjene på at det blir mest mulig snakk om eldreomsorg i valgkampen, og minst mulig snakk om klima og miljø. Det er en fordel for partiet at Ap har pekt dem ut som sin hovedmotstander, det gir dem anledning til å presentere politikken sin i diverse TV-debatter.

Partiet gjorde sitt beste lokalvalg noensinne i 2003 da man fikk over 16 prosent av stemmene. Selv om partiet står en del svakere lokalt enn nasjonalt, så ligger man an til, slik jeg vurderer det, å få et valgresultat på rundt 20 prosent, ja kanskje til og med opp i mot 22 prosent – som var partiets resultat ved brakvalget for to år siden. I så fall vil det avstedkomme full jubel i partirekkene.

De fleste politiske journalister og kommentatorer nøyer seg med generelle og gjespende kjedelige formuleringer av typen ”det er umulig å forutsi valgresultatet, dette blir jevnt og spennende” osv når de blir spurt om hva de tror om et valg. Jeg har i stedet stukket fram haken og herved gitt noen konkrete tips. Natt til 11. september foreligger fasiten.