Investeringen i Aker Kværner gjør Staten enda mer dominerende – Staten sitter nå på absolutt alle sider av bordet.
Næringsministeren har besluttet å investere 5 milliarder av fellesskapets penger i et nyopprettet holdingselskap som skal eie 40 prosent av oljeservicebedriften Aker Kværner. Statens andel i det nye selskapet blir 30 prosent. De andre eierne er Aker ASA, Saab og Wallenbergselskapet Investor. Det er en rekke prinsipielle betenkligheter ved eierkonstruksjonen som nå er etablert i Norges største oljeserviceselskap.
For det første etablerer Staten seg som dominerende eier på leverandørsiden i oljesektoren. Fra før av er Staten svært dominerende på oppstrømssiden, som reguleringsmyndighet, politisk premissleverandør og finansiell investor. Minerva har tidligere uttrykt stor skepsis mot Statens velsignelse av og rolle i det nye StatoilHydro. Den skepsisen er nå styrket ytterligere ved at Staten nå sitter på absolutt alle sider av bordet. StatoilHydro er tross alt Aker Kværners største kunde på norsk sokkel.
En annen betenkelig side er at Staten med dette eksponerer seg ytterligere i en sektor der den allerede er tungt inne. Svært store andeler av fellesskapets verdier er nå knyttet opp mot utviklingen i oljesektoren i Norge og internasjonalt. Det kan umulig være hensiktmessig å legge så mange egg i en og samme kurv. Man kan ikke legge historisk avkastning til grunn når man vurderer ytterligere eksponering for fremtiden. Bindingen mot denne sektoren gjør også at Statens egne prioriteringer lett kan påvirkes i et politisk viktig og sensitivt område: Energi- og klimapolitikken.
Videre er det bekymringsfullt at Staten med dette øker sitt totale eierskap i det norske næringslivet. Staten kontrollerer allerede over 30 prosent av verdiene på Oslo Børs. Det er prinsipielt betenkelig, men det er også totalt unødvendig i en tid der den private finansielle kapitalen overstiger omfanget av gode prosjekter å investere i. Det finnes ikke mangel på kapital i Norge nå.
En av begrunnelsene for at Staten går inn, er for å sikre Aker Kværner mot store endringer i eierskapsstruktur. Konsekvensen kan paradoksalt nok bli at Statens eierskap blir en hemsko i den videre industrielle utviklingen av Aker Kværner. Omstillingsevnen har vært et viktig suksesskriterium for Aker Kværner etter fusjonen. I de selskapene der staten er inne, har omstilling funnet sted på tross av snarere enn på grunn av Statens eierskap. Det er nok å se til bråket rundt Hydros salg av delvirksomheter og Telenors forsøk på å finne nye løsninger for 1881. Å låse eierstrukturen i 10 år er kanskje det mest uheldige som kan skje i et selskap som opererer i en dynamisk, internasjonal bransje med store sykliske svingninger. Det Aker Kværner trenger er handlingsrom, ikke en statlig tvangstrøye.
Det er påfallende at Wallenbergfamilien og Saab slår sine pjalter sammen med Staten i den nye selskapet. Man skal selvfølgelig ikke tillegge verken Staten, Saab eller Investor andre motiver enn de rent forretningsmessige, men det lukter utvilsomt posisjonering i forkant av at nettopp Staten skal ta stilling til om Norge skal kjøpe svenske jagerfly for flere titalls milliarder. Vi får la tvilen komme dem til gode, enn så lenge.
Minervas syn er at Staten normalt bør holde seg unna næringsvirksomhet generelt og direkte investeringer i enkeltselskaper spesielt. Politikernes rolle er å tilrettelegge, sørge for velfungerende markeder og dra de nødvendige prinsipielle grensedragninger. Man kan ikke sette bukken til å passe havresekken. I få saker er dette tydeligere, og Statens rolle mer uryddig, enn i tilfellet Aker Kværner.
Nikolai E. Astrup, ansvarlig redaktør
Helt enig! Denne saken er et skremmende eksempel på hvordan næringspolitikkens verktøykasse nå er velfylt. Konkurransevilkårene i petroleumsindustrien er fra nå av ikke-eksisterende: staten eier Leverandøren og Produsenten. Begge i entall. Bestemt form.
Dessverre lykkes denne regjeringen alt for godt … Vi går inn i sosialismens tidsalder – og svenske kapitalister sponses av norske skattebetalere. Mens Røkke kan smile hele veien til banken. Igjen. De borgerlige partiene må nå sette seg sammen for å skape et radikalt endringsprogram. (Den tannløse) Sem-erklæringen holdt ikke lenge nok!
Men hva driver Høyre med?
I en så opplagt sak som dette, er det med stor forbauselse man registrerer Høyres næringspolitiske talsmann, Torbjørn Hansen, komme med en utrolig ullen uttalelse:
“Vi har registrert at det har vært en diskusjon rundt eierskapet i Aker Kværner. Høyre vil vurdere statens kjøp nøye i forhold til selskapets situasjon, omfanget av statlig eierskap på børsen og konkurransepolitiske aspekter, sier Torbjørn Hansen, medlem av Næringskomiteen for Høyre.”
Her er det vel ikke nødvendig å vurdere noe som helst. Dette oppkjøpet er særdeles uheldig og Høyre bør være krystallklare på at dette er noe de går i mot. Istedet kommer man med noe jeg kaller GPP om at staten bør selge seg ned i andre selskaper om man går inn i Aker. Som om løsningen blir bedre av at staten selger seg ned med 1-2% i andre selskaper. Selvsagt skal staten selge seg ned. Uavhengig av Aker. Poenget her er at de ikke skal kjøpe seg opp!
Først brukte Høyre opp hele den politiske skjellordboka i Statoils overtagelse av oljediv. til Hydro, for så å stemme for. Så kommer dette. Hva er det man driver med i Høyre om dagen?
Takke meg til Lars Sponheim. Klar og overtydelig som vanlig. “Det er en nasjonalisering der staten tar over produksjonsmidlene”.
Det er ingen grunn til at noe parti på borgerlig side av skalaen skal være positive til et statlig oppkjøp i Aker Kværner. Så langt står Venstre i ensomhet, men det bedrer seg kanskje utover uken.
FrP uttalte seg faktisk positivt til kjøpet, men så har da også FrP gått inn for store statlige fond med formål om å kjøpe seg opp i en rekke norske selskaper. Så det er jo ikke overraskende.
Ethvert parti med liberale innstinkter bør kunne uttale seg tindrende klart om dette spørsmålet.
Nikolai
Vel talt, Astrup!
Men,
Hvor er Høyre?
(Dette aktualiserer mer enn noengang at høyre må finne frem til måter å privatisere oljefondet uten at det får store negative konsekvenser fro økonomien. Jo lenger vi lar formuen bygge seg opp, jo mer blir det sløsing, statskapitalisme og social engeneering fra sosialistene. Dessuten er den en sperre for et meningsfult borgerlig samarbeid med frp.)
Igjen – hvor er Høyre?
Dessuten – Høyre behandlet Røkke pent da man satt i regjering. Norske kapitalister er i ferd med å lære seg at man kan lefle med Ap uten at det medfører “replesalier” fra H, mens det omvendte ikke er mulig. Da kan Høyre snart stå venne- og pengeløs igjen…
På den norske wikipediaen er det en oversikt over noen av de kritiske kommentarene som har kommet til statens oppkjøp i Aker Holding:
http://no.wikipedia.org/wiki/Aker_Holding
Frågan er vel egentlig : Hva skal man virkelig bruke kulene på ? Rökke er en ekte patriot og en av virkleig få som har fått til noe utover Statoil og Hydro. Skulle vi fulgt höyresidens politikk på 70tallet, ville oljen ha blitt pumpa av Conoco og Shell. Willoch og Bondevik klarte aldri å öke vår kompetanse innen naturvitenskap og ingeniörkunst like lite som Brundtland og Stoltenberg.