Venstre har nylig fremmet forslag om syv nye tiltak mot de sjokkerende overgrepene Dagsrevyen nylig har fortalt om.
Dagsrevyens innslag 22. juni om kjønnslemlestelse sjokkerte mange. For selv om mange kaller det omskjæring, har disse overgrepene ingenting med omskjæring å gjøre – det vi hørte om var lemlestelse av unge jenters kjønnsorgan. En lemlesting som kan ødelegge livet til jenter som i utgangspunktet er helt friske. Jan Arild Snoen skrev et blogg-inlegg 22. juni om at det nå haster med å undersøke småjenter for å få stanset svineriet. Det som haster er å få slutt på kjønnslemlestelse.
Noe av det viktigste vi kan gjøre er å straffe de som overtrer dagens forbud. Vi har – elleve år etter at loven trådte i kraft – ikke fått en eneste fellende dom om kjønnslemlestelse! Det er for dårlig. Jeg tviler ikke på at politiet ønsker å prioritere straffeforfølging av disse overgrepene. Men for å sette i gang etterforskning, er politiet helt avhengige av meldinger fra miljøet selv, helsevesen, skole eller barnehage om overgrep. Derfor ønsker Venstre at det bør innføres en meldeplikt for de yrkesgruppene som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Andre kriminelle handlinger som foretas mot barn er i dag ikke nødvendigvis omfattet av taushetsplikt. For å si det litt brutalt; skjæring i en jentes kjønn er vel ikke noe mindre alvorlig enn en brukket arm?
Forrige regjering innførte i 2004 en avvergelsesplikt for yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn. Det betyr at den som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, i dag kan straffes med bøter eller fengsel. I tillegg satte vi i gang OK-prosjektet; et dialog- og formidlingsprosjekt finansiert av Barne- og familiedepartementet fra 2001 t.o.m. desember 2004.
Men verken loven eller dialogprosjektene har vist seg å være tilstrekkelige. Derfor har Venstre nå fremmet forslag i Stortinget om at regjeringen setter i verk sju konkrete tiltak for å få stanset lemlestingen av norske jenters underliv. Tiltakene tar utgangspunkt i at problemet må tilnærmes fra mange sider.
Dialog og informasjon er viktig, men vi må også innføre strengere krav og sanksjoner. Derfor vil vi, ved siden av å innføre en meldeplikt, at de som jobber på asylmottak skal informere om at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, hva dette lovforbudet går ut på og hvorfor kjønnslemlestelse er forbudt i Norge.
Vi vil at alle de som kommer til Norge fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, må underskrive på at de er kjent med at kjønnslemlestelse er straffbart i Norge og at vi har en straffesanksjonert avvergelsesplikt. Vi vil at kjønnslemlestelse blir et tema under helsestasjonsprogrammet for nyfødte og under skolestartundersøkelsen. Vi vil at de som jobber i skolehelsetjenesten blir skolert i hva kjønnslemlestelse vil si, hvem som står i fare for å bli utsatt for det og hvordan man bør snakke med foreldre om det.
I tillegg ønsker vi et tettere internasjonalt samarbeid og nødvendige lovendringer slik at det kan bli mulig å straffeforfølge brudd på kjønnslemlestelsesloven når det straffbare forhold er blitt begått av utlending i utlandet når kjønnslemlestelse ikke er forbudt i det landet der handlingen ble begått. Det kan ikke være slik at norske barn blir utsatt for overgrep i utlandet uten at dette rettsforfølges.
- Trine Skei Grande er nestleder i Venstre
Det hjelper ikke med avvergelsesplikt når man faktisk ikke har meldeplikt.
“I tillegg satte vi i gang OK-prosjektet; et dialog- og formidlingsprosjekt finansiert av Barne- og familiedepartementet fra 2001 t.o.m. desember 2004.”, sier du. Har det hjulpet?
Det er prisverdig at du og Venstre nå vil at kjønnslemlestelse blir et _tema_ under helsestasjonsprogrammet for nyfødte og under skolestartundersøkelsen. Og at dere vil at de som jobber i skolehelsetjenesten blir _skolert_ i hva kjønnslemlestelse vil si, hvem som står i fare for å bli utsatt for det og hvordan man bør snakke med foreldre om det. Men hva mener du med å bli et “tema” på helsestasjonene og i skoleundersøkelsene? Mener du å innføre helseundersøkelser/sjekk av jentebarns underliv eller mener du det ikke? Mener du med “tema” å prate mer om det på disse instansene, som et tema?
Guttebarns tiss blir sett på under helseundersøkelsene, og det er vel ikke mer enn rett og rimelig at halve barnepopulasjonen – jentene – også får samme tilbud?
Hva er dette for babbel Trine Skei Grande?
Frankrike har dokumentert hva som fungerer: Obligatoriske undersøkelser, stop av alle trygdeytelser hvis ikke nystemplet legeattest fremvises – og fengsel og fratakelse av barn ved overtredelse av loven.
Gi meg en eneste god grunn til at vi de facto skal akseptere at flere pikebarn skal skjæres opp med kniv og at det er verdt det, fremfor de eventuelle negative virkningen ved et regime slik jeg har beskrevet det. En eneste én, er min utfordring til deg
Det første land i Europa som innførte egen straffebestemmelse i loven mot kjønnslemlestelse, var Sverige. I 1982. 14 år tidligere enn Norge. Loven ble rettslig prøvd i fjor, der en far med somalisk opprinnelse ble dømt til fire års fengsel, og måtte i tillegg betale 350.000,- svenske kroner i erstatning til datteren på 11 år, fordi han sørget for hun ble lemlestet på et ferieopphold i Somalia. England fikk sin straffebestemmelse mot kjønnslemlestelse i 1985.
Frankrike er i særklasse hva gjelder å ta kjønnslemlestelse på alvor, dvs ikke den franske stat i sin helhet, men et fylke i Frankrike, som har innført obligatorisk helsesjekk for alle barn og de foreldre som ikke møter med barna blir fratatt barnetrygd. Slike undersøkelser ble innført etter at flere babyer blødde ihjel og døde. I dette fylket har kjønnslemlestelse så og si blitt borte. Staten Frankrike har straffedømt omskjærere allerede i 1991, og den første forelderen ble dømt i 1993. I Norge kan man straffes inntil åtte år, men det er hvis barnet dør av kjønnslemlestelsen, eller blir såpass invalid at livet ikke kan leves etter det som betraktes som normalt.
Debattboken- og dokumentasjonsboken “Men størst av alt er friheten”, av Hege Storhaug beskriver dette klart og tydelig (s. 102 og utover) Den er å få kjøpt i bokhandelen.
Det første land i Europa som innførte egen straffebestemmelse i loven mot kjønnslemlestelse, var Sverige. I 1982. 14 år tidligere enn Norge. Loven ble rettslig prøvd i fjor, der en far med somalisk opprinnelse ble dømt til fire års fengsel, og måtte i tillegg betale 350.000,- svenske kroner i erstatning til datteren på 11 år, fordi han sørget for hun ble lemlestet på et ferieopphold i Somalia. England fikk sin straffebestemmelse mot kjønnslemlestelse i 1985.
Frankrike er i særklasse hva gjelder å ta kjønnslemlestelse på alvor, dvs ikke den franske stat i sin helhet, men et fylke i Frankrike, som har innført obligatorisk helsesjekk for alle barn og de foreldre som ikke møter med barna blir fratatt barnetrygd. Slike undersøkelser ble innført etter at flere babyer blødde ihjel og døde. I dette fylket har kjønnslemlestelse så og si blitt borte. Staten Frankrike har straffedømt omskjærere allerede i 1991, og den første forelderen ble dømt i 1993. I Norge kan man straffes inntil åtte år, men det er hvis barnet dør av kjønnslemlestelsen, eller blir såpass invalid at livet ikke kan leves etter det som betraktes som normalt.
Debattboken- og dokumentasjonsboken “Men størst av alt er friheten”, av Hege Storhaug beskriver dette klart og tydelig (s. 102 og utover) Den er å få kjøpt i bokhandelen. Alle folkevalgte på Stortinget og i regjering har fått den gratis i gave, men sansynligvis har ikke alle lest den…
Trine Skei Grande, du har lagt ut et innlegg til diskusjon, på en blogg – og dine svar etterlyses.
Dagens nyhet:
Oslo innfører helseundersøkelser av alle jentebarn i risikosonen for kjønnslemlestelse, av og med helse- og sosialbyråd Sylvi Listhaug (FrP)