Selvfølgelig er det viktig at så mange som mulig setter seg inn i politikk nok til å stemme. Og selvfølgelig er det en plikt å holde seg selv såpass opplyst at man vet hva man stemmer på. Det er det elitistene ikke forstår, at et folk fungerer som en organisme, ikke som en kamparena.

Jeg kan heller ikke, om jeg så legger all godviljen til, forestille meg hva innførigen av demokrati i Irak har med det norske lokaldemokratiet å gjøre. Og eksempelet med Tyrkia er beint frem galt: AKP gjennomfører sosiale reformer snarere enn å sende dem tilbake til forrige århundreskifte, og de har ført landet langt nærmere EU. (Hvilket eksplisitt betyr at de demokratiske forholdene har blitt bedre – ikke værre.)

Jeg skal ikke si meg uenig i at det er unødvendig å stemme på grunn av pliktfølelse. Hvis man ikke sympatiserer med politikken til et bestemt parti, vil det jo være bortkastet å gi noen sin stemme.

For høy valgdeltakelse har ingen verdi hvis alle stemmer på grunn av en pliktfølelse – derfor er nok de fleste enige i konklusjonen din. Det merkelige er at du argumenterer for at høy valgdeltakelse ikke er et gode – fordi det ikke er sikkert demokrati er bedre enn diktatur.