Rudy Giuliani legger frem sin utenrikspolitikk i en artikkel i Foreign Affairs.
Foreign Affairs presenterer en serie med utenrikspolitiske essays fra de ledende presidentkandidatene. I forrige utgave var det Obama og Romney, denne gangen er det Edwards og Giuliani.
Giulianis essay blir slaktet på det mest infame av sentrumsorienterte Fred Kaplan i Slate og venstreorienterte Joe Conason i Salon. Den sterke retorikken mot republikanernes fremste favoritt, av samme type som vi har sett republikanere bruke mot Obama, er et tegn på at amerikanerne er på vei inn i valgkampmodus. Ikke overraskende er omtalen fra neokonservative Max Boot i Commentary og American Spectators Philip Klein langt mer positiv.
Ukomfortabel lesning. Dersom du er blant du noenogtyve prosentene av amerikanere som mener amerikansk utenrikspolitikk under George Bush har beveget seg i riktig retning – eller blant de noenogtyve promillene av resten av verden som samstemmer – så er Giuliani midt i blinken. 40,000-50,000 flere soldater. “Staying on the offensive in Iraq”: kan det bety noe annet enn mer av det samme? Iran – bør bombes. Og Amerikas utenrikspolitiske problemer er ikke først og fremst en konsekvens av dårlige beslutninger, men av dårlige talsmenn for gode beslutninger: “Our ambassadors must clearly understand and clearly advocate for U.S. policies and be judged on the results. Too many people denounce our country or our policies simply because they are confident that they will not hear any serious refutation from our representatives. The American ideals of freedom and democracy deserve stronger advocacy. And the era of cost-free anti-Americanism must end.” Mon tro hva dette betyr? Det er verdt å sitere Kaplan, som siterer “a recent RAND Corp. study on public diplomacy: “Misunderstanding of American values is not the principal source of anti-Americanism.” It’s “some U.S. policies [that] have been, are, and will continue to be major sources of anti-Americanism.” (Italics in the original report.)”
Giulianis utenrikspolitiske seniorrådgiver er forøvrig Norman Podhoretz, en kjempe i det neokonservative miljøet, som både tror og håper at Bush kommer til å bombe Iran. Men gjør ikke han det, så er det flere muligheter . Er ikke dét beroligende?
…apropos. Podhoretz er redaktør – nå “editor-at-large,” som nok i praksis betyr at han ikke blander seg inn i den daglige driften som han gjorde mellom 1960-1995, men likevel! – for … Commentary. Mon tro hvor godt han kjenner Max Boot? Dette er forresten Boot om Guiliana om Iran: “Giuliani professes himself ready to negotiate with Iran, but also to walk away from talks if they don’t produce results.” Generøs lesning! For hva betyr “walk away”?
…og her er altså Giulianis utenrikspolitiske seniorrådgivers tanker om saken, i “The Case for Bombing Iran”: http://www.commentarymagazine.com/cm/main/viewArticle.html?id=10882
Nok fra deg, Carl Joakim!