Minerva
Av: Kristine Moody - 24. august, 2007  
VALGKOMMENTAR: Hvorfor tys det alltid til bilene når det skal miljømoraliseres? Hva med klesbergene? Fjortenåringene har jo ikke stemmerett en gang?

Det er lett å peke på vellykte eksempler på rushtidsavgift, noe Kristin Halvorsen prøver å gjøre til en valgkampsak. Og i London har den i utgangspunktet upopulære bompengeavgiften blitt en suksess som tiltrekker seg transportkomiteer fra hele verden. Men Storbritannia er ikke et land som allerede har skrudd den enkelte bilist for hundretusener av kroner.
 
Det er det innehaverne av moderne, sikre, utslippsbegrensende biler betaler bare i registreringsavgift i Norge. (En syvseters bil som kan transportere tre generasjoner eller to små familier på utflukt koster nær fire hundre tusen kroner mer i Norge enn i Storbritannia.) Mange av bilistene mumler nok et par bannord når de står og fyller drivstoff også. Så er det alle bompengestasjonene, som ihvertfall langs E18 kan måle seg med antallet jordbærselgere, selv i juli.
 
Kontrasten er fjortisene som har shopping som livsstil. Kinas utslipp av klimagasser er nå større enn USAs. Og det er ikke kinesernes høye levestandard og råflotte bilpark som har skylden. Det er all den søpla som billigkjeder som Nille og H&M selger i mai, og som kastes i desember, skal vi tro gjenbruksstasjonene og organisasjoner som Fretex. (Oslofolk kaster fjorten tonn klær daglig.)
 
Kina har så godt som ingen iverksettelse av egne miljøforskrifter og –lover, i den grad de finnes. Og kinesisk økonomi er slik bygd opp at alle incentiver og subsidier rettes mot kapitalintensive industrier, ikke mot servicesektoren. Gina Tricot, Zara, Cubus – varene deres er kraftig subsidiert gjennom manglende miljøtiltak i opphavslandet, samt kinesisk industripolitikk. Hvorfor vekker ikke den sinnssvake klesshoppingen samme harme i venstrekretser som bilbruk alltid har gjort? Hvorfor er en Ford Explorer den inkarnerte synd, mens bulende bæreposer av siste måneds kleskupp tolereres?
 
Det er forsåvidt prisverdig at SV orker å prøve å gjøre miljøsak til et valgkamptema i år. Man trenger ikke være kyniker av Jan Arild Snoen-kaliber for å innse at velgerne gir blanke i Bangladesh’ fattigste. Halvorsen prøvde da også ynkelig nok på landsmøtet å “aktualisere” miljøkampen for nordmenn ved å henvise til de flomrammede i Oppland som “norske klimaofre”. Selv ikke det får vel hjertene til å banke – til det fremstår klimaforverring som altfor abstrakt og langsiktig for velgerne.
 
Så får da heller ikke SV med seg Arbeiderpartiet på å innføre rushtidsavgift i den visstnok så møkkete byen Trondheim – der svevestøvet skal ligge tykt og bussene går saktest i Norge. Men hvor livsfjernt er det ikke å håpe på oppslutning om å vri tommeskruen en femte gang på bilistene (i tillegg til engangsavgift, årsavgift, bensinavgift og bompenger)?
 
Transportsektoren står for 20 prosent av norske klimautslipp, og jeg er den første til å mene at bilbruk bør avgiftsbelegges kraftig. Men inntektene bør brukes på å minimere avgiftene på kjøp og eie av bil. Hvis bilistene vet at bensin- og rushtidsavgiften de betaler, er med på å gjøre bytte av bil i fremtiden til en langt billigere affære, har man vel utgangspunktet for en grønn skatt med en viss oppslutning?
 
Nå blir aldri verden fullt så vakker at kommunene i miljøets navn gir fra seg rushtidsavgiften til staten for å sponse engangsavgiften. Og differensiert merverdiavgift utfra miljøhensyn, som Gordon Brown og Nicolas Sarkozy ønsker, er knapt en oppgave man kan pålegge Solund kommune. Men jeg siterer Lars Sponheim som sier vi må gå fra røde skatter til grønne skatter. Kommunevalgkampen kan likegodt også tjene som en arena for høyttenkning på området. Siden proveny sjelden er et hovedhensyn i norsk skattedebatt, må vi diskutere hvordan vi kan skyve skattene fra å være misunnelsesdrevne til å bli miljøfremmende.  
 
Når det gjelder topper, jeans og bikinier fra kleskjedene, så sier jeg meg enig med Richard McGregor i Financial Times. “Hvis kinesisk forurensning er prisen vi betaler for breddfulle varehyller på Wal-Mart og fornøyde amerikanere, må kostnadene fordeles. Kinas klimagasser må føres opp i de landene der varene forbrukes.”
 
Det er ingen grunn til å vente. Fjortenåringene har jo ikke stemmerett en gang.
 
 
 
 
 
Av: Kristine Moody - 24. august

Ingen kommentarer til “Hva er det med bilen?”

  1. Tore skrev 2. september, 2007 kl. 00:00

    Forstår jeg deg riktig hvis du mener at vi skal kjøpe færre klær og flere biler. Produksjonen av biler fører vel med seg litt utslipp det også!?

  2. Ronny skrev 3. september, 2007 kl. 00:00

    Helt riktig Tore. Det forurenses omtrent like mye i produksjonen av en bil, som det den slipper ut på veien i løpet av 10 år.

    Moody har selvsagt rett i at klesberget er et miljøproblem, men det gjør da vel ikke andre miljøproblem mindre. Det er det generelle overfrobruket kombinert med at nesten ingenting produseres på en bærekraftig måte som gjør at kloden sliter. Derfor må forbruket ned.

    Dessverre lever vi innenfor et økonomisk system som baserer seg på stadig vekst – for å få til det må forbruket opp… Kapitalisme er et catch22-system :)

  3. Catalyzator skrev 5. september, 2007 kl. 00:00

    Asfalt og asfaltlegging er langt værre miljøsynder enn selve bilkjøringen…. Hvis folk kunne godta å kjøre på litt enklere veier å ta det litt mer med ro så var mye nådd…. Dessuten er forbruket av billigvarer og produkter som ofte bare fyller pynt i hjemmene eller havner i søppla etter kort tid ennå værre miljøsynder inkludert transporten og næringsbygg for å lagre og omsette disse osv….

    Hele samfunnstrukturen idag er miljøfiendtlig…. Spesiellt alle flyselskapene som lokker til seg kunder med billigbilletter…..

    Det jeg har vansker med å forstå er at folk ikke fatter dette selv ? Hvor dum går det egentlig an å bli ? …….

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS