Kampen om Det Hvite Hus kan bli utkjempet i sentrum.
Den 30. april la jeg ut en lang analyse av det amerikanske presidentvalget. La meg tillate meg en liten oppdatering.
Styrkeforholdet mellom partiene synes omtrent uendret, med et fortsatt klart overtak til demokratene. Dette gir seg blant annet utslag i at de demokratiske kandidatene samler inn mer penger, at demokratiske velgere har større tro på at en av deres skal vinne, og at det generelt er mer spirit i deres valgkamp.
Men – både aktivistene og folket er utålmodige. Etter at demokratene tok over flertallet i Kongressen i november, økte andelen amerikanere som sa at de var fornøyd med det arbeidet som Kongressen gjorde i en kort periode. Nå har misnøyen nådd et absolutt lavmål, og er langt høyere enn med president Bush. Folket ser en Kongress som ikke får til noe. Dette kan ramme begge partier, men siden demokratene nå har flertallet, er det ingen god utvikling for dem.
Venstrefløyens aktivister er også misfornøyd med at stadig flere demokrater, inkludert Clinton, i det aller siste har uttalt at Bushs ”surge” i Irak virker, i hvert fall på det militære området. Presset for å trekke soldatene raskt ut etter at general Petraeus legger frem sin rapport i neste måned er langt svakere enn for bare etpar uker siden. Aktivistene i Moveon.org og dailykos.com er ikke akkurat begeistret.
Hillary Clinton har styrket sin ledelse blant demokratene. Det skyldes både at hun selv ikke har gjort noen feil, men ført en profesjonell valgkamp, og feil begått av konkurrentene. Obama har sendt svært blandede signaler i utenrikspolitikken, noe som har understreket hans største problem, mangel på erfaring. Edwards har stadig problemer med misforholdet mellom hans ”kamp mot fattigdom” og at han lever i en luksusverden. Nylig kom avsløringen om at en stor del av hans betydelige formue er investert i fond som driver med utlån til usikre betaler (sub-prime-markedet, som står bak den internasjonale børsuroen) og ikke nøler med å kaste ut fattigfolk som ikke kan betale, inkludert ofre etter orkanen Katrina.
Mens Clintons største problem er ikke forsvunnet. Nesten halvparten av amerikanerne kan ikke fordra henne, og selv mange av hennes tilhengere synes hun er kald og beregnende.
På republikansk side leder Giuliani fremdeles klart. Han har gått gjennom flere runder med angrep fra konservativt hold, slik at det er blitt enda klarere at han på mange områder er betydelig mer liberal i verdispørsmål enn sitt parti. Pressen og venstresiden har også begynt å angripe, særlig for å undergrave hans rykte etter 9/11. Ingen av delene har virket noe særlig. Giuliani er den eneste av republikanerne som ligger jevnt med Clinton i match-ups (i april var han litt foran).
Thompson steg kraftig på meningsmålingene på forsommeren, men har i det siste mistet oppslutning, og bookmakerne har også mistet litt av troen. Han ser verken ut til å ha substans eller stil. Hans konservative rival Mitt Romney samler inn mye penger, i tillegg til dem han har selv, og gjorde det bra i den første uformelle avstemningen i Iowa tidligere i måneden. Det ga ham et visst momentum. McCain har mistet mye støtte siden april, hovedsakelig på grunn av sin kamp for reform av innvandringspolitikken. Det har også gått ut over fund-raisingen, i en slik grad at kampanjen en stund så ut til å være nær konkurs. En del amerikanske kommentatorer har allerede avskrevet ham, mens andre mener at han fremdeles har en viss sjanse til å komme tilbake. Han gjør det fremdeles vesentlig bedre enn Thompson og Romney i match-ups mot Clinton. Dersom Giuliani skulle få trøbbel, eller McCains venn Thompson floppe, er det fremdeles håp for McCain.
Slik det nå ligger an, vil den mest sentrumsorientere av de respektive partienes ledende kandidater stikke av med nominasjonen. Og det på tross av at både Clinton og Giuliani har problemer med å bli likt som personer. Å stemme på den som har best sjanse til å slå det andre partiets utvalgte vil være et sentralt hensyn i nominasjonen.
I april rangerte jeg kandidatene slik: Giuliani, Obama, McCain og Clinton. Jeg holder fremdeles en liten knapp på Giuliani, men Clinton puster ham nå i nakken (og bookmakerne har henne som klar favoritt). Obama kan fremdeles redde sitt kandidatur, og er nr. 3. Så er det et sprang ned til de øvrige. Under tvil holder jeg McCain som nr. 4, men han utfordres av Edwards. Jeg har svært vanskelig for å se hvordan Thompson skal kunne bli president, og utsiktene for Romney er ikke stort bedre.
Stay tuned!
