Redd Barna har fått utført en måling om vold mot barn. Til norsk presse selger de i steden gamle og diskrediterte gjetninger.
Jeg har tidligere tatt opp at flere norske humanitære organisasjoner og norske myndigheter har lagt frem overdrevne og/eller udokumenterte tall for omfanget av vold mot barn, samt rus i familiesituasjoner.
Lørdag var Redd Barna ute igjen, med Dagsavisen som ukritisk formidler. Budskapet er senere spredd via innslag på NRK Dagsrevyen både lørdag og søndag, og gjennom Avisenes Nyhetsbyrå og NTB.
Dagsavisen ga det tosiders oppslaget overskriften ”hvert niende barn er utsatt for gjentatt vold”. I ingressen: ”Hundre tusen norske barn under 15 år lever med gjentatt vold fra foreldre eller andre som er nærmest barnet”. Samme påstand gjentas i brødteksten, og det vises til en spørreundersøkelse fra Synovate MMI.
For den som leser nøye, fremgår det at ”hver niende” er et anslag fra Redd Barna: ”Synovate MMI står bak denne konkrete undersøkelsen på oppdrag fra Redd Barna, og sammenholdt med tilsvarende undersøkelser i de nordiske landene, anslår Redd Barna at det er minst hundre tusen norske barn som lever med vold i familien”.
Dagsrevyens innslag på lørdag har ikke fått med seg denne distinksjonen, og der forteller journalisten oss at det er Synovate-undersøkelsen som viser at 100.000 lever med vold i familien. Undersøkelsen, som for øvrig er fra mai i år, er tilgjenglig på internett. Den viser noe helt annet.
Typer voldseksponering
Først er det viktig å rydde opp i definisjoner, siden dette ofte rotes sammen i dekningen av problemet. Barn kan eksponeres for vold på flere måter:
- Ved at de selv er utsatt for vold – klyping, lugging, slag eller spark, slik det er definert i undersøkelsen. I denne undersøkelsen sies det ingenting om graden av alvorlighet.
- Ved at barna observerer vold utført mot andre. Når dette skjer i en familiesituasjon kan dette utvilsomt virke traumatiserende. Noe annet er å se en fremmed dame klype sin sønn på gata.
En annen viktig distinksjon er om man har opplevd en av disse formene for vold en eller et fåtall ganger, eller om det er noe som stadig foregår – ”lever med”, som Dagsavisen og Nrk kaller det.
2%, ikke 11% – og ikke kontinuerlig
La oss nå se hva Synovate-undersøkelsen sier om disse forholdene:
I aldersgruppen 8-15 år er det en andel på drøye 2%, tilsvarende 11.000 barn, som sier at de selv har opplevd å bli utsatt for vold fra sine foreldre/foresatte (en eller annen gang).
Dessuten er det en større andel – 46.000 barn mellom 8 og 15 år, som svarer at de har sett at andre barn er blitt utsatt for slik vold. Siden det er en del overlapp, er det til sammen en andel tilsvarende 53.000 barn som har opplevd eller sett dette. Disse ekstra observasjonene sier oss lite ekstra om hvor mange som selv har vært voldsutsatt. Spørsmålet er sannsynligvis motivert av en antakelsen av at ikke alle selv vil oppgi at de har blitt voldsutsatt, og at man ved å spørre om andre barns observasjoner kan avdekke litt mer. Imidlertid er det svært vanskelig å kvantifisere dette. Det kan godt hende at de fleste av de tilfellene som andre observerer gjelder barn som selv oppgir at de er utsatt for vold. Det kan også være at barnet som har observert og barnet som angivelig er blitt utsatt for vold ikke har opplevd dette på samme måte. La meg for regneeksemplets skyld anslå at det istedenfor 11.000 barn som hadde vært utsatt for vold er 15.000, dvs. at omtrent hver fjerde ikke selv oppga dette.
I tillegg kommer barn inntil 7 år, som av naturlige grunner ikke er omfattet av spørreundersøkelsen. Dersom vi forutsetter en lignende andel der som for aldersgruppen 8-11 år, er våre 15.000 økt til omkring 25.000 barn. Sammenlign dette anslaget over dem som en eller annen gang er blitt utsatt for vold, med Dagsavisens og Nrks videreformidling, der mer enn fire ganger så mange ”lever med gjentatt vold”.
”Barn” på 24 år
Dagsavisen skriver dessuten at 191.000 barn har opplevd eller sett vold. Hvor kommer de andre 138.000 fra? Det må du lese selve undersøkelsen for å finne ut av, siden det i artikkelen ellers konsekvent vises til barn under 15 år. Jo, de manglende 138.000 viser seg å være mellom 16 og 24 år gamle. Faktisk er nesten halvparten av alle det gjelder, nemlig 90.000, ”barn” mellom 20 og 24 år gamle. Jeg kan til en viss grad forstå at folk mellom 16 og 19 år kan kalles barn, selv om halvparten av dem faktisk er myndige. Men å kalle folk godt opp i 20-åra ”barn”, og spesielt i denne sammenhengen, der vi automatisk ser forsvarsløse små plaget av en slem far på netthinnen, er vanskelig å forstå. I det minste burde man opplyse om denne uvanlige definisjonen.
Kilden til de 100.000
Vi har altså sett at påstanden om at ”hvert niende barn er utsatt for gjentatt vold”, ikke kan stamme fra Synovate-undersøkelsen. Jeg har bedt Redd Barna om grunnlaget for dette anslaget. I påvente av svar, og siden jeg ikke finner ytterligere kilder på organisasjonens hjemmesider, antar jeg at det er det samme grunnlaget som fremkom etter at Redd Barnas Marianne Borgen (som for øvrig er SVs ordførerkandidat i Oslo) i oktober 2006 påsto at ”ifølge anslag som den norske regjering bruker, blir 200.000 barn i Norge slått, sparket og brent.” Justisdepartementet benektet på det sterkeste å være kilden til en slik påstand. Derimot viste justisminister Storberget i november til en NIBR-undersøkelse offentliggjort i 2005 for å underbygge sin påstand om at ”langt over 100.000 barn lever med vold i familien”, som altså tilsvarer Redd Barnas justerte påstand, bortsett fra at her telles det også med familievold som ikke retter seg mot barna. Storberget innrømmet senere at kunnskapsgrunnlaget på dette området er mangelfullt, og derfor har satt i gang forskning for å frembringe bedre viten.
NIBR-undersøkelsen viser at omtrent 100.000 barn lever eller har levd i hjem der det forekommer eller har forekommet vold i parforhold. At barn på ett eller annet tidspunkt har opplevd vold i familien er ikke det samme som at de ”lever med” det, og enda mindre selv er utsatt for det.
Departementet viste også til noen svenske undersøkelser, som formodentlig er de samme som Redd Barna nå omtaler som ”tilsvarende undersøkelser i nordiske land”. Kort oppsummert viser disse at 1-2% ofte utsettes for grov vold, mens 4-7% noen gang har opplevd dette. Det eneste tallet som ligner på ”hver niende” er de 12% av svenske foreldre som sier at de i løpet av siste året har brukt mildere former for vold mot sine barn – knuffet, hugget tak i, eller røsket hardt i.
Sammenholder vi med NIBR-undersøkelsen og de svenske undersøkelsene synes for meg den virkelige nyheten i målingen fra Synovate MMI å være hvor få norske barn som rapporterer at de er blitt utsatt for vold.
Snart vet vi mer, kanskje
Svein Mossige, forsker ved Nova, deltar i arbeidet med den undersøkelsen om omfanget av vold mot barn som regjeringen har bestilt. Den blir publisert senere i høst. Ifølge Dagsavisen mener han at ”det er realistisk at hvert niende barn i Norge er utsatt for vold”. Det blir interessant å se hva NOVA-rapporten sier når den blir fremlagt, blant annet hvordan vold defineres, og skillet mellom å ”leve med” vold og å ha vært utsatt for det en gang.
Enn så lenge kjenner jeg ikke til noen forskning eller målinger som underbygger påstanden om at ”hvert niende barn er utsatt for gjentatt vold”.
Dette er politisert forskning av samme kaliber som den som kom fra Amnesti Int. for etpar år siden, og som “viste” at 24 % av norske kvinner var voldsofre.
Påstanden er så hinsides at den gjennom sin blotte frekkhet lurer seg gjennom gjennomsnittsmenneskets kritiske filer.
Kom over denne via artikkelen din på dagbladet.no
Jeg vil bringe opp et tredje aspekt i dette, og det er kjønnsforskningen i Norge, vel egentlig vesten generelt. Jeg har blitt oppmerksom på dette da jeg plutselig ble avskåret fra kontakt med min datter og begynte å nøste for å finne faglig belegg for fars rolle.
Jeg er rett og slett sjokkert over hvor neglisjert farsrollen er i fagmiljøer som driver med dette. Ikke fordi far nødvendigvis er så viktig, men fordi det ikke finnes grunnlag for å bygge opp under påstanden.
I det likestilte Norge foregår så og si all kjønnsforskning ut fra tesen om at mannen er overgriper/sterk, mens kvinnen er offer/svak. Sist ved fokuset på mann som morder i nære relasjoner. At man noen dager siden igjen offentliggjorde en rapport som konkluderer med t gutter er tapere i norsk skole, får knapt en NTB-melding klemt inn mellom masse reklame.
I min egen situasjon opplever jeg det som en hån når likestillingsministerern går ut og sier at fedre må stille på flere foreldremøter. Som ugift far har jeg mer enn nok med å kjempe til meg lovlig status som foresatt. Foreldremøte kan jeg bare glemme fordi jeg aldri får innkallelse.