NRK fortjener kritikk for sin valgdekning, men de har ikke skylden alene. Det er like mye politikerne selv som bidrar til å undergrave politikkens seriøsitet.
Leder i Civita, Kristin Clemet, fremmet harde angrep mot NRKs valgdekning i Aftenposten forleden. Under tittelen ”Pølser og politikk” hevdet hun at NRKs Folkemøte fra Bergen var dypt useriøst i sin form og i sitt innhold. Programmet var et underholdningsprogram der det ble diskutert litt politikk. Det er ikke vanskelig å si seg enig i akkurat det. Programformatet har en stil og form som innbyr til kvikke poenger og kjappe replikker, snarere enn seriøs politisk debatt. Men det blir likevel for enkelt å bare skylde på NRK. Det er like mye politikerne selv som bidrar til å undergrave politikkens seriøsitet.
Et eksempel er NRK-debatten mellom Siv Jensen og Jens Stoltenberg den 20. august. Den var langt fra underholdende, men heller ikke spesielt opplysende. I første rekke skyldes det at politikerne ikke går inn i problemstillingene på objektive premisser.
Jens Stoltenberg er flinkeste gutten i klassen på dette området. Det er ikke et hedersbevis.
Debatten dreide seg blant annet om Fremskrittspartiets forslag om en supertrygd til erstatning for barnehagesubsidieringen. Det er mye å kritisere ved et slikt forslag, men statsministeren prøvde ikke engang å diskutere forslaget ut fra dets reelle innhold. Isteden forsøkte han febrilsk, og med et visst hell, å fremstille det som om FrPs forslag ville øke prisen på barnehageplassene fra 2000 kroner i måneden til 10 000 kroner i måneden, noe som først og fremst ville ramme de fattige.
Statsministeren vet sannsynligvis meget godt at det ikke er tilfelle. I det minste kunne han ha lyttet til Siv Jensens gjentatte forsøk på å forklare hva forslaget egentlig besto i. Det gjorde han ikke. Nettoprisen for foreldrene som ønsker barnehageplass øker sannsynligvis marginalt i forhold til dagens system. Å vifte med en giro for foreldreinnbetaling til barnehagen foran Siv Jensen, og spørre hva det vil stå på giroen med FrPs opplegg, virker bare fordummende og lite tillitvekkende, spesielt fra en som aspirerer til å være statsmann. Han har et godt stykke igjen, for å si det slik.
Det interessante er at Jens Stoltenberg ga Erna Solberg sterk kritikk for å vifte med et skjema foran ham, i en debatt i Trondheim lørdag 25. august. Erna Solberg og ordførerkandidat Frank Jenssen fra Høyre ønsket at Jens Stoltenberg og ordfører Rita Ottervik skulle signere på et skjema der de garanterte at det ikke ville bli rushtidsavgift i Trondheim. Stoltenberg avfeide det hele som en skolevalgsdebatt som han trodde Høyre hadde vokst fra.
Så lenge politikerne bedriver politikk på et slikt plan, er det heller ikke annet å vente enn at debattprogrammene på TV sklir ut. I så måte har debattlederne en viktig rolle å spille i å styre fremdriften i debattene og ikke la politikerne slippe unna med enkle slagord og uforpliktende løfter. Alt for ofte slipper politikerne unna de vanskelige oppfølgingsspørsmålene; alt for sjelden blir de konfrontert når de sier noe som åpenbart er feil om egen eller andres politikk. De som følger politikken fra dag til dag vet at mange politikere er notoriske på dette området. De satser på at journalisten eller debattlederen ikke vet nok om temaet. Da Jens Stoltenberg fartet fra industrikommune til industrikommune i 2005 og ga inntrykk av at det var mulig å innføre et særkraftregime for industrien, hvem stilte ham det åpenbare spørsmålet: Et eget kraftregime for industrien er i strid med EØS-avtalen, hvordan kan du da gi inntrykk av at dette skal komme på plass? Svært få, om noen.
TV2s Folkemøte i Ålesund var et eksempel på hvordan debatter ikke bør føres. Oddvar Stenstrøm gjorde ikke noe forsøk på å strukturere debatten. Resultatet var at alle politikerne sa stort sett det samme flere ganger. Carl I. Hagen gjentok nærmest ordrett det samme budskapet tre ganger. Ingen kan bebreide seerne for at de går lei av de politiske debattene, når de føres på en slik måte.
I sin kronikk i Aftenposten angrep Kristin Clemet også kommentatorene som kommenterer debattene. Dagsavisens redaktør, Arne Strand, fikk unngjelde og stilte opp med et tilsvar på s. 2 i Dagsavisen 28. august. Han skriver at ”kommentatorens jobb er å åpne og si det som det er uten å ta politiske sidehensyn. Derfor er det ofte konflikt mellom politikere og politiske journalister. Slik skal det også være”. Det er et lettvint forsøk fra en tidligere statssekretær fra Arbeiderpartiet på å dyrke sin uavhengighet.
Sannheten er vel snarere at Arne Strand er like upartisk i debatten som mange partipolitikere er. Det viser ikke minst hans ukritiske gjengivelse av rødgrønn propaganda på leder- og kommentarplass i Dagsavisen. Et eksempel, i farten, er lederartikkelen der Arne Strand omtalte hvordan den rødgrønne regjeringen hadde stanset frislippet av private kommersielle skoler som nettopp Clemet hadde satt i gang. At skolene ikke er kommersielle er noe en garvet pressemann som Arne Strand vet utmerket godt. Han skrev det likevel. Det kvalifiserer ikke til uavhengighet.
Minerva mener det er positivt at vi har kommentatorer som representerer ulike ståsteder i den politiske debatten. Det er derimot noe annet å gjøre seg til talerør for et parti eller en regjering, slik Arne Strand så ofte gjør. Det styrker verken debatten eller kommentatorenes rolle.
Nikolai E. Astrup
Ansvarlig redaktør
Gårsdagens folkemøte på TV2 om skolepolitikk var kanskje ikke mønstereksempelet på en god debatt, men programmedarbeiderne hadde forberedt seg mye bedre enn det NRK gjør i sine useriøse folkemøter og polariserende dueller. Alle partier var representert, og Stenstrøm kunne konfrontere de ulike debattantene med deres standpunkter, f.eks. ”grunnleggende ferdigheter” i Kunnskapsløftet, heldagsskolen (godt at Dørum slapp til), gratis skolemat (trenger ingen ytterligere forklaring), osv. I tillegg var det et innslag om Ullern vgs. som stoppet de rødgrønnes propaganda om stykkprisfinansiering.
Holmgang har fått mye kritikk for å være et dårlig debattprogram, hvilket det i europeisk sammenheng nok også er, men min erfaring er at debattene ofte er bedre forberedt og politisk bredere sammensatt enn NRKs tabloide Redaksjon EN og Standpunkt (som var bedre da utenrikskorrespondent Jarle Roheim Håkonsen var programleder). Innringertjenesten som slipper til de tåpeligste kommentarer i slutten av Holmgang, og de VG-inspirerte avstemningene, kunne TV2 godt avviklet, men de ødelegger ikke selve debatten. Tekstmeldingene nederst på skjermen i NRKs debatter (i valgkampen erstattet av videospørsmål) og i TV2s Tabloid er derimot noe som forstyrrer en hele tiden mens man prøver å få noe ut av programmene.
Bra at noen endelig tar tak i de rød/grønnes menings hegmoni i media og sers Nrk som skal være parti politisk nøytral men som er alt annet enn det.