VALGKOMMENTAR: Skjuler partiprogrammene noen genistreker – konkrete forslag med krutt i, i tillegg til de obligatoriske overbudene? Hvilken norsk fraflyttingskommune er det nå egentlig som skal få prøvereaktoren for Thorium-teknologien?
Nordmenn kan tydeligvis ikke få plassert gamlemor og minstemann under offentlig overvåkning fort nok, skal man tro valgkamputspillene. Og det skal man. Det er nok trygt å gå ut i fra at velgerne selger sin stemme til det partiet som slenger mest såkalt velferd på bordet. De som ikke er partiorganiserte har muligheten til endeløse innspill til partiene gjennom telefonavstemninger, nettmøter og remser av bloggkommentarer, så politikerne opererer ikke i noe limbo. Vi har helt sikkert fått den valgkampen vi fortjener.
Den er bare så ulidelig kjedelig å følge med på.
Men det lurer kanskje uselgelige politiske genistreker bak overflaten? Kan man gi sin stemme til partiet med de minst odiøse løftene (den kloke velger skreller bort ekstraferie til småbarnsforeldre, 10 000 par hender og alle andre utsagn som eventuelt vekker vemmelse), og så følger hemmelige supertiltak med på kjøpet? Er partiprogrammene fulle av små politikkperler, ubesudlet av TV-debatt (og budsjetthensyn), perler som fortjener vår støtte selv om vi da tilsynelatende også slutter opp om dette eller hin overbud?
Arbeiderpartiets lokalpolitiske plattform og Høyres program for f.eks. distriktspolitikk lykkes i å være hverken konkrete eller retoriske. For en balansekunst! Det er nesten beundringsverdig i seg selv – rent skriveteknisk – å kunne fylle avsnitt på avsnitt om politikk uten reelle forslag eller siterbare blinkskudd. Det er mest et mål for de to partiene å “bevisstgjøre” parter, “påvirke” trender, “styrke” et arbeid, kanskje tilmed “tilstrebe en styrking av bevisstgjøringen”.
Uansett hva slags politisk prosess som resulterer i et dokument som fastslår om tema X at “offensive virkemidler må taes i bruk”, er det en prosess som sårt trenger et spark bak.
For eksempel ønsker Ap, i henhold til kommunevalgkampdokumentet Lokalpolitisk plattform, “å styrke arbeidet mot tvangsekteskap og omskjæring”. I partiprogrammet er man bare marginalt mer spesifikke: Omfanget av overgrepene skal kartlegges og nye, langsiktige og målrettede tiltak skal iverksettes. (De gamle, kortsiktige og lemfeldige tiltakene er tydeligvis lagt på is.) Kontrasten med Venstre er stor. Lars Sponheims parti har en tolvpunkts plan som inkluderer viljeserklæringer og senkede beviskrav.
Arbeiderpartiet beveger seg kun sporadisk bort fra det abstrakte i sine programmer og erklæringer, men ett virkelig godt forslag fant ihvertfall denne dna.no-surferen i Soria-Moria-erklæringen. Utdannelse tatt i andre land må godkjennes raskere, og mulighetene for å få godkjent “realkompetanse” for den som ikke kan skaffe papirer eller som har arbeidet lenge i praktiske yrker, må forbedres. Dette høres ut som en real håndsrekning til irakske leger, ukrainske sykepleiere og filippinske handelssekretærer som i beste fall møter nedlatenhet og i verste fall år med arbeidsledighet i selvgode Norge.
Regjeringen.no har p.t. ingen oppdatering på arbeidet med fast-tracking av utdannede, arbeidsvillige innvandrere. Men prosjektet med å bevisstgjøre offentlige ansatte om språknormer i møte med innvandrere er heldigvis avsluttet, se pressemelding på Odin.
Det virker mindre hensiktsmessig å lete etter spennende politikk bak valgflesket til Høyre. Partiet begynner i det minste sine ti løfter til velgerne med å ville “sikre god økonomistyring gjennom effektiv bruk av ressursene i kommunen”. Det er god politikk og hederlig sagt. Hadde bare utformingen vært saftigere, kunne det tilmed vært spennende politikk. Hvorfor ikke parafrasere Kristin Halvorsens løfte om å matche kommunenes inntekter fra rushtidsavgifter med statlige tilskudd? Altså: Kommuner som lykkes i å kutte 40 prosent av administrative stillinger gjennom sammenslåinger får en tilsvarende pott fra staten til fri disposisjon. Ville ikke de stemmeberettigede blant Rømskog kommunes 659 innbyggere gladelig gjøre en håndfull av de kommuneansatte arbeidsledige hvis det vanket en svømmehall? Så får man heller dele kommuneskjold med Marker.
Høyre er alltid så korrekt, og alltid så uinteressant.
Den surfende valgnøler blir sannsynligvis adskillig mer sjarmert av Venstres forskjellige programmer, eklektiske, gøyale og utarbeidet i detalj. Hvorfor ikke erklære at “det er viktig a stimulere til økt småskalaproduksjon av øl, vin og cider”? Ja, så menn. Venstre jobber for et enklere regelverk for den som ønsker demonstrasjonssalg og servering av alkoholholdige varer der dråpene produseres. Det er humørløst å være i mot.
Siden KrF, Sp, SV og Rødt er like ideologisk interessante for denne kommentator som the Raving Loony Monster Party, gjenstår bare FrP-erklæringene i denne raske jakten på bonuspolitikk i kommunevalget 2007.
FrPs prinsipielle kamp for å få utredet atomkraftverk i Norge er i seg selv en god nok grunn til å ha partiet på Stortinget. Thorium-utvalget som olje- og energiminister Odd Roger Enoksen har fått nedsatt, skal konkludere før årsslutt. (Utvalget er blottet for miljø- og ikkesprednings-eksperter, ifølge Bellona, så det er håp.)
Desember 2007 er for sent til at vi får noe real futt i denne kommunevalgkampen, men kanskje i 2011? Hvilken norsk fraflyttingskommune skal få prøvereaktoren? Endelig et tema med litt smell i.
