Kolbergs nye tanker består i et fullstendig brudd med hele den vestlige verdens viktigste mål for økonomisk politikk, nemlig økonomisk vekst. Det er ikke en ny tanke. Det er en gammel tanke, men også en særdeles dårlig tanke som er tenkt før av reaksjonære bevegelser som for eksempel Framtiden i våre hender.
Det kan ikke være noen som helst tvil om at økonomisk vekst er nødvendig for at Arbeiderpartiet skal nå alle sine samfunnsmål. Offentlig velferd er ikke gratis. Industriarbeidsplasser er ikke klimanøytrale. Kolbergs nye tanker representerer derfor et fundamentalt brudd med Arbeiderpartiets eksistensberettigelse, historiske opprinnelse og politiske ambisjoner.
Det er heller ikke gratis å løse klimautfordringene, verken for oss eller for land som er langt fattigere enn Norge. Økonomisk vekst er i mange tilfeller en forutsetning for at land skal komme opp på et velstandsnivå der de i det hele tatt begynner å vurdere klima- og miljøtiltak.
En studie av sammenhengen mellom miljø og økonomi viser at vendepunktet er når gjennomsnittelig bruttonasjonalprodukt pr. innbygger ligger rundt 8.000-10.000 dollar. Det er der land som Sør-Korea, Argentina og Slovenia er i dag. Dette vendepunktet blir stadig lavere etter hvert som teknologi overføres fra rike til fattige land. Alle de landene som i dag ligger under denne grensen, er avhengige av økonomisk vekst for å oppnå bærekraftig utvikling.
Økonomisk vekst er nødvendig hvis vi skal evne å utvikle ny teknologi og en mer bærekraftig livsstil. Svært mye er skjedd siden Framtiden i våre hender lanserte budskapet om null vekst for første gang på 1970-tallet. Produksjonen i industrien er renere enn noen gang, biler, bygninger, maskiner og andre teknologiske innretninger er mer energieffektive enn noen gang. Snart er det ikke mer enn duften av bensin som skal til for å drive en bilmotor.
Martin Kolberg er åpenbart på kollisjonskurs med sin egen regjering. Et eksempel er Åslaug Hagas to store ambisjoner som olje- og energiminister. Det ene er realiseringen av et industrikraftregime, det andre er en storstilt satsing på fornybar energi.
Et kraftregime som sikrer billigere kraft til industrien er neppe klimavennlig, men heller ikke gjennomførbart. Brussel tillater ikke subsidier av denne typen. Det er Stoltenbergs store valgbløff, som Haga nå må ta ansvar for. Satsing på fornybar energi er positivt, men det er åpenbart at utvikling og utbygging av kraft basert på fornybare energikilder, krever et økonomisk incitament. Statkraft har nylig lansert en storsatsing på fornybar energi. Det statseide selskapet velger å satse i Sverige fremfor i Norge, fordi det ikke er lønnsomt å gjøre det i Norge. Støtteordningene er ikke gode nok. Da blir det heller ingen utbygging.
Støtte til fornybar energi handler om noe så enkelt som å ta markedsøkonomien i bruk i miljøet tjeneste. Økonomisk vekst og økonomiske incentiver er viktige virkemidler i kampen mot skadelige klimautslipp.
”Dette er den beste klimanyheten jeg har hørt i Norge på veldig lenge, kanskje noen gang. Jeg føler nesten for å bære ham opp på Karl Johan på gullstol”, uttaler Steinar Lem i Framtiden i våre hender, ifølge NTB.
Hvis ikke det får Kolberg til å trekke fra blendingsgardinene, så er det rett og slett ikke håp for mannen.
