Unge Venstre er mot dem, jeg er for.
Nestleder i Unge Venstre, Jonas Eilertsen forsvarte
i sin landsmøtetale praksisen med fri fildeling. Dersom talen er representativ for organisasjonen, så har Unge Venstre i prinsippet sagt nei til konseptet om intellektuelle rettigheter. Kan godt hende det praktisk sett ikke lar seg gjøre å stoppe nedlasting av filmer og musikk, men at ”noe” er vanskelig å sanksjonere, er knappest et argument i moralsk forstand.
Mitt utgangspunkt er at jeg er for eiendomsrett, både i materiell og intellektuell forstand. Av det følger det at jeg er tilhenger av at det er eieren av materialet som definerer bruksmåten, gjennom vilkårene for salg og kommersielt bruk. Hvis jeg som eier setter som kontraktsbetingelse for et salg at varen eller tjenesten ikke skal videreselges/deles, hvorpå vedkommende kjøper ikke overholder kjøpsbetingelsene, bør vedkommende selvsagt straffes for kontraktsbrudd. I utgangspunktet mener jeg at det er opp til eier å definere hva som er rimelige betingelser, ikke samfunnet, Giske eller andre.
Helt konkret innebærer det at jeg er tilhenger av en straffelov/åndsverkslov som gjør det ulovlig å nedlaste materiell som ikke eier av matriellet autoriserer. Det samme gjelder salg av CDer med kopisperre, som er ment å hindre videredistribuering, og ikke kopi til eget forbruk. Den observante leser vil derfor ha notert at jeg mener at å stjele en film fra butikken bør betraktes som moralsk ekvivalent med det å nedlaste ulovlig fra nettet. Eilertsen mener dette er tøv med følgende begrunnelse:
”Hvis jeg laster ned en sang fra internett er det ingen som blir fratatt en fysisk eiendel. Sammenligningen med et bibliotek er ganske grei: Det er en vesentlig forskjell på å gå inn på biblioteket for å stjele en bok, fremfor å gå til en kopimaskin, ta kopi av hele boken, legge igjen originalen og lese utskriftene når jeg kommer hjem.”
Men begrunnelsen overfor addresserer ikke den grunnleggende problemstillingen som intellektuelle rettigheter dreier seg om, nemlig eiendomsrett. For å bruke eksempelet til Eilertsen, enhver legitim kopiering av bøker vil naturligvis kreve godkjenning av den rettmessige eier av boken. Altså dreier ikke spørsmålet seg om noen blir fratatt en fysisk eiendel, men om copyright. Dersom jeg skulle fulgt logikken til Eilertsen så ville det vært helt ok å ta med seg en PC til en utleiebutikk, brent en DVD-film, og henvist til argumentet om at ”ingen blir fratatt en fysisk eiendel”. Den intelligente leser vil selvsagt se hvor absurd en slik tilnærming er.
Mange ser ut til å mene at det er greit med fildeling fordi det stort sett går utover film og platebransjen som omsetter for milliarder. Det er kanskje vanskelig å ha mye sympati med de store industriene, dog er det et forkastelig synspunkt. Det blir omtrent som å mene at det er greit å stjele fra John Fredriksen fordi han er rik. Et annet argument som også Eilertsen bruker, er at lovgivningen bidrar til å kriminalisere en hel ungdomsgenerasjon. Igjen er det knapt et moralsk argument, men det er relevant i den betydning at lover som ikke på noen måte lar seg håndheve, bør vi vurdere hvorvidt er hensiktsmessig.
Plate og filmbransjen vil uansett lovgivning måtte tilpasse seg virkeligheten. Sannsynligvis vil det medføre at filmer med veldig god kvalitet blir ekstremt mye billigere å laste ned fra internett. Det samme gjelder musikk. I tillegg vil artister ganske sikkert (ihvertfall de store) tjene relativt mye mer på konsertopptredener, ettersom internett mest sannsynlig er kommet for å bli. Men det betyr ikke at vi bør ta like lett på spørsmålet om intellektuelle rettigheter som Eilertsen og Unge Venstre ser ut til å gjøre. I internettalderen trenger vi snarere et enda sterkere fokus på hvordan vi effektivt skal beskytte intellektuell eiendomsrett. En forutsetning for det er at det moralske kompasset, eller skulle jeg si det liberale kompasset, er riktig innstilt.
Kunne ikke vært mer ening. Jeg har alltid hatt problemer med å forstå hvorfor det er så inderlig greit å stjele fra komponister, fotografer, dramatikere og designere. Kanskje fordi venstre lever i den vrangforestilling at det kommer best kunst fra fattige kunstnere og at et liberalt parti derfor må hjelpe kunstnere og kreative med å forbli fattige. Selvfølgelig må bransjen modernisere seg, men å kne sette et prinsipp om at åndsverk er noe man bare kan forsyne seg av er forkastelig.
Opphavsrett er ikke det samme som eiendomsrett!
Opphavsrett er et tidsbegrenset statsgitt monopol på eksemplarfremstilling som varer 70 år etter opphavspersons levetid. Som frimarkedslibertanist er jeg av den overbevisning at slike monopoler som begrenser borgernes handlefrihet og kriminaliserer halvparten av landets unge er et onde.
Medisinpatenter som koster gjennomsnittlig 1 mrd $ å utvikle, har lovgiverne begrenset monopolet til 17 år etter patantinnvilgning, mens det for tekster varer i flere generasjoner. Dette hindrer fri flyt av ideer, kultur og innovasjon.
Veldig bra innlegg. Det handler om at staten bör tilrettelegge, les: vedta lover, som sörger for at mennesker kan nyte fruktene av sitt arbeide. Patenter og opphavsrettigheter er en rettslig beskyttelse av produksjon.
Noe monopol oppstaar ikke ved beskyttelse av slike rettigheter. Monopol handler om at staten tildeler noen en enerett (f.eks. Vinmonopolet, NSB, Norsk Tipping, Veivesenet, NrK, Skolevesenet, Sykehusvesenet etc., etc.) som fratar alle andre sine rettigheter til paa _sin eiendom_ aa drive samme type virksomhet. Kjennetegnet for en monopolist er at vedkommende ikke har skapt et produkt, men er opprettet av rent planökonomiske grunner.
Monopoler er et särtrekk ved sosialistisk pregede samfunn, opphavsrettigheter for kapitalistiske.
Venstre følger kommunistene, hvis viktigste tese er, opphevelsen av den private eiendomsretten. Fasiten har vi, økonomisk ruin, unntaket er China, som får ”kommunismen” til å fungere med kapitalisme, og på siste kongress la de grunnen lovmessig for å sikre ”property rights.” Og det er ikke for å være snille, men de innser at en hver smart ungdom vil ende opp i USA, og med rette, og de tar med seg sin ”intelectual property” for å få beskyttelse. Dette er USA sin ”force,” og derfor har de største IT selskapene, leder en hver ny ”art form.” De land som ikke stopper tyveriet, tar aldri av. Så USA vil sikre talentet, og derfor vil mennesker med suksess og noe å tilby søke dit.
Venstre er SVs borgerlige arm, jeg hadde en e-mail diskusjon med en politisk sekretær, hvorvidt Venstre var liberalt, det var det sa han, men de var mot økonomisk liberalisme. Hele poenget med liberalisme er fri økonomisk usensurert utfoldelse og kontraktsfrihet, det er slik vi belønner dem med beste ideer og produkter, blir kvitt taperne, som en kropp holder seg sunn. Til dette skylder alle nasjoner sin suksess, frie borgere (celler) som slutter kontrakter uten innblanding fra staten og andre mafiaer, så lenge de ikke krenker andres eiendom, bedriver tyveri og vold.
Gode kommunister skal peke ut vinnerne, og vi ender alle opp som tapere, det viser all nyere historie. Ellers som Castro hvis beundrere sier han ikke lykkes fordi kapitalismen har boikottet ham, ser dere der ironien? Et økonomisk system som skaper ruin, som skal reddes av kapitalisme i andre land, for selv tør han ikke å tillate en privat frisørsalong, som Sovet Unionen prøvde på rett før alt imploderte. Og vår venstreside ser på Castro/ despoten som en rollemodell, og tror fortsatt på systemet. Jeg venter på hans bortgang, og at NRK skal følge ateisten til graven, mens de alle gråter, som da Berlinmuren falt. Nok en ”downer.”
Det dreier seg i siste instans å gi rettrsvern til de smarte, og straffe tyver (kommunister). Tukler en med diss premisser, forvent økonomisk implosjon, akkurat hva som skjer med all kommunisme, og der hører Venstre hjemme.
Helge Løkke, jeg forstår virkelig ikke hvordan du klarer å dra så store paraleller til Venstre og kommunisme.
Venstre er det eneste partiet på stortinget som ønsker å selge seg ut av all offentlig næringsvirksomhet, det er for flat skatt og ønsker ikke et offentlig pengegilde på oljen.
Det bør da være mulig å debattere et spørsmål om intellektuell eiendomsrett på et liberalt nivå?