Den forrige kunnskapsministeren påsto gjentatte ganger i valgkampen og fra Stortingets talerstol at en fersk OECD-rapport konkluderer med at land med friere skolevalg har dårligere resultater. Det gjør den ikke.
Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal ble svært inspirert da han deltok på en konferanse i Trondheim i begynnelsen av juni, der foreløpige resultater fra et forskningsprogram i regi av OECD om ulikheter innen skoleverket – Equity-programmet – ble lagt frem. Etter dette gjentok statsråden ved flere anledninger, overfor Stortinget og på departementets hjemmesider, at rapporten konkluderte med at fritt skolevalg og flere privatskoler fører til dårligere gjennomsnittlige resultater.
Upublisert rapport
Etter at Djupedal på et av valgkampens folkemøter på TV trakk frem igjen påstanden, bestemte jeg meg for å undersøke den, siden den ikke samsvarer med annen skoleforskning, og kontaktet derfor både OECD og Kunnskapsdepartementet. Problemet har vært at den aktuelle rapporten som Djupedal har vist til – sluttrapporten fra Equity-programmet, bare har foreligget som ikke tilgjengelig utkast, og som et kort sammendrag.
Dette har ikke gikk solid nok grunnlag for eksterne til å mene noe om hva OECD-rapporten faktisk sier. Den 21. november ble den imidlertid offentliggjort i sin helhet. (Dessverre foreligger den ikke i sin helhet på nettet).
Hva Djupedal sa
La meg først gjengi i større detalj hva Djupedal faktisk har sagt. Da hans innstramninger i Friskoleloven ble behandlet i Stortinget 7. juni i år, sa han i sitt første innlegg:
”Det er også interessant å se at så sent som på mandag i Trondheim ble det lansert en OECD-rapport der man har hatt ti land som sammenlignende grunnlag for å se på hvordan innføring av fritt skolevalg, og dermed privatskoler, har innvirkning på skolesystemet. Konklusjonen er ganske entydig, nemlig at et segregert skolesystem, som vi får med privatskoler og dermed en friere grad av skolevalg, bidrar til svakere faglig resultat, samtidig som det bidrar til segregering av skolesystemet. Det er interessant å se at man bl.a skriver – jeg leser det i norsk oversettelse at land med fritt skolevalg og mange private skoler har «lavere gjennomsnittlig lese- og matematikkferdigheter» enn de som ikke har det.”
I sitt andre innlegg gjentok Djupedal det samme budskapet:
”Equity-rapporten, som OECD la fram helt nylig, viser med all mulig tydelighet til internasjonal erfaring med dette. Her er utgangspunktet at et segregert skolesystem er et skolesystem som får mindre ut av befolkningen totalt sett. De fire hovedpunktene som oppsummeres både på den konferansen som var i Trondheim, og i rapporten, går på følgende: Land med fritt skolevalg og mange privatskoler har lavere gjennomsnittlig lese- og matematikkferdigheter. I disse landene betyr familiebakgrunn mer for læringsresultatet enn i andre land.”
Hva rapporten sier
På forespørsel til Kunnskapsdepartementet har informasjonssjef Egil Knutsen vist til følgende passasje i rapportutkastet:
”Systems with a high level of school separation have worse results overall in maths and reading (Annex 3.1.).”
Når nå rapporten foreligger, kan vi slå fast at dette faktisk står der. Konklusjonen er basert på en enkel regresjon av resultatene fra den internasjonale testen i leseferdigheter og matematikk som ble gjennomført i 2003 (PISA), og en indeks for ”school separation” utarbeidet av Equity-programmet
Men problemet er at ”school separation” ikke er et mål på valgfrihet eller privatskoler. Det er et mål på hvilken grad det er sosiale ulikheter i elevgrunnlaget mellom skolene. OECD-rapporten sier ingenting om sammenhengen mellom valgfrihet, privatskoler og resultater, men nøyer seg med å vise til litt tidligere forskning om dette som ikke gir klare konklusjoner.
Noen i Kunnskapsdepartementet har feiltolket rapporten, eller de har resonnert videre med denne som utgangspunkt. Equity-rapporten viser en sammenheng mellom lav valgfrihet, definert som at rektor svarer at bosted nær skolen er et krav eller høy prioritet for å komme inn på skolen, og lav skåre på denne skoleseparasjonsindeksen. Så kan man tilsynelatende legge to og to sammen. Større valgfrihet fører til større forskjeller i elevgrunnlaget på skolene, og dette igjen fører til dårligere gjennomsnittsresultater.
Rett på sak istedenfor omveier
Men dette er en omvei, og bringer derfor inn andre faktorer som påvirker resultatene. Dersom vi går rett på sak, og sammenligner indikatoren for valgfrihet og PISA-resultatene, får vi ingen signifikante utslag i noen retning. Figurene viser resultatene i matematikk (øverst) og lesing for 27 av landene som er med i undersøkelsen. Jeg har lagt inn trendlinjer, som er rimelig flate, og den som finner noe system i de plottede resultatene skal være ytterst kreativ.
Blant land med svært stor valgfrihet, skårer Belgia og Nederland svært bra, mens Italia skårer dårlig. Blant land som ligger nær Norge i valgfrihet, ser vi at Finland skårer svært bra, Hellas svært dårlig og USA litt dårligere enn Norge (med mindre valgfrihet, noe som vel vil overraske både Djupedal og andre).
De eneste landene jeg har utelatt, er de to fattigste – Tyrkia og Mexico. Tar vi med Tyrkia, endres ikke bildet særlig, men tar vi også med Mexico, får vi en klarere negativ sammenheng, siden Mexico har svært dårlige resultater, samtidig som landet skårer høyt på valgfrihetsindeksen. Har jeg dermed manipulert dataene? Nei, fordi det er grunn til å tro at Mexicos særegne resultater har med forhold som er knyttet til fattigdom, ekstrem ulikhet og kultur å gjøre, og er svært lite relevante dersom vi ønsker å vite noe om effekten av større valgfrihet i land som ligner på Norge. Vi kan foreta et tankeeksperiment: Hvor relevant for norske forhold hadde tilhøreren syntes det var dersom Djupedals argument var at ”en OECD-rapport viser at i Mexico har de både høy valgfrihet og dårlige resultater”?
Men hvordan kan vi få så forskjellig resultat når vi sammenligner valgfrihet og resultater direkte, i forhold til å gå omveier? Det kan for eksempel være at de andre faktorene utover valgfrihet som påvirker sosial segregering spiller en vesentlig negativ rolle for resultatene, eller at andre fordeler ved valgfriheten oppveier negative følger av økt segregering.
OECD-rapporten handler overhode ikke om resultater knyttet til privatskoler, så her har Djupedal bedrevet fri diktning.
Det Djupedal tiet om
Både tilhengere og motstandere av valgfrihet vil være skuffet over denne mangelen på klare sammenhenger. Spiller valgfrihet virkelig ingen rolle for de gjennomsnittlige resultatene? Dette var ikke hovedfokus for denne OECD-rapporten, som derfor behandler spørsmålet bare indirekte.
Det er imidlertid forsket en del på dette spørsmålet, og på langt mer avanserte måter enn slike enkle korrelasjoner som vist til i Equity-rapporten.
Interessant nok ble det lagt frem resultater om denne sammenhengen mellom fritt skolevalg og resultater nettopp på den konferansen i Trondheim som Djupedal viste til. Presentasjonen til den kjente tyske skoleforskeren Ludger Wössmann er tilgjengelig på OECDs hjemmesider. De foreløpige konklusjonene, der han har korrigert for en rekke andre faktorer, konkluderer med at økt valgfrihet bedrer resultatene.
Wössmann har også skrevet et paper på dette, der konklusjonen er klar: ”The results reveal that students perform better in countries with more competition from privately managed schools, in countries where public funding ensures that all families can make choices……”.
Uten å gå dypt inn i forskningen om dette kompliserte emnet, kan vi konkludere med at statsråd Djupedals påstander om hva som faktisk ble fremlagt på konferansen i Trondheim i juni er feilaktige.
Statsråd Djupedal har altså feilinformert sine overordnede (Stortinget) og det norske folk. Nå har statsråden uansett gått av, men det er greit å vite dette neste gang lignede påstander fremmes fra regjeringen eller regjeringspartiene.
[...] innslag av privatskoler fører til dårligere resultater. Jeg tok meg den frihet å oversende saken til Bergens Tidende, slik at de kunne bedømme den uten risiko for å bli bortforklart som politisk [...]
[...] Oppdatering 16.12 kl 17.37: Noen (Krister Hoaas i Bergens Tidende på Twitter) mener at OECD er skeptiske til fritt skolevalg. En gjennomgang av OECDs syn på dette har Jan Arild Snoen gjort: “Djupedals kreative lesning”. [...]
[...] påstanden ble først fremmet av daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal i 2007. Jeg gikk den nærmere etter i sømmene, og fant at den var basert på en grov feillesning av den OECD-rapporten som Djupedal brukte som [...]