A-magasinet plasserer høyst tvilsomme opplysninger i en ”faktaboks” uten spor av kildehenvisning.
Siste utgave av A-magasinet har en større reportasje om veksten i produksjonen av kasjmir-ull fra geiter i Nord-Kina, noe som går hardt ut over vegetasjonen. Jeg betviler ikke essensen i dette, men problemet oppstår når utviklingen i dette området generaliseres til Kina samlet sett. Jeg skal heller ikke krangle på periferi forhold, som at Rønneberg påstår at Ordos har 4 millioner innbyggere, mens folketellingen for 2000 viser mindre enn 1,4 millioner.
I en faktaboks helt uten kildehenvisninger opplyses det at ”ørkenen brer seg med mer enn 4.000 kvadratkilometer i året.” Dette stemmer ikke med anslagene jeg er i stand til å finne. Det mest autoritative er Kinas offisielle rapportering til FNs ørkenspredningskonvensjon (UNCCD) fra 2006. Landrapporten for Kina er å finne på institusjonens hjemmeside og konkluderer:
”The tendency for desertification and sandification to expand has started to be restrained. The process of desertification has been reversed from an average annual expansion of 10,400 km2 in late 20th century to an average annual contraction of 7,585 km2 during 1999-2004.”
Her fremkommer det altså at ørkenområdet ikke øker, men tvert imot blir mindre, hovedsakelig på grunn av store skogplantingsprosjekter. Offisielle data fra Kina skal imidlertid tas med en klype salt, særlig fordi de er inkonsistente. Sommeren 2007 meldte den statlige skogadministrasjonen at ørkenområdet ble redusert med 1283 km2 årlig i tidstrommet 2001-2004, ifølge flere kilder, også offisielle, og tidligere gjengitt i Aftenposten, mens en annen kilde meldte om en tilsvarende økning. Det er mulig at det siste tilfellet skyldes oversettelsesproblemer, eller at journalisten ikke fikk seg til å tro sine egne ører.
Uansett er anslagene fra den statlige skogadministrasjonen, først offentliggjort tidlig i 2006, og senere gjentatt sommeren 2007, vesentlig lavere enn UNCCD-tallene, både når det gjelder omfanget av forørkningen på 90-tallet, og reverseringen etter årtusenskiftet.
Hva skal vi konkludere ut fra dette? A-magasinets tall er ikke dokumentert. Offisielle tall som brukes i FN-dokumenter er langt lavere, og peker snarere mot en reduksjon i ørkenarealet, og langt i fra akselererende ørkenspredning. Selv om jeg gjentar at offisielle kinesiske tall ikke kan anses som sikre, ser det ikke ut til at vi har noe bedre å gå ut fra.
Ifølge faktaboksen er 400 millioner mennesker ”affektert” av forørkningen. Også A-magasinet har tydeligvis litt oversettelsesproblemer, denne gangen fra engelsk (trolig “affected”). Greenpeace skrev i 2003 at ”up to 400 million people are under threat from the fast-advancing deserts”. Rent bortsett fra at de altså ikke brer seg raskt, og kanskje ikke i det hele tatt, dersom vi ser på nettotall.
A-magasinet siterer også en talsmann for Greenpeace i Kina som sannhetsvitne for at ørkenen sprer seg. ”De siste ti årene har ørkenen vokst med 50% i Kina”, sier Li Yan. Dette er en usannsynlig påstand, men får stå uimotsagt av journalisten. Den fremkommer også i en AFP-artikkel der samme Li Yan er intervjuet, uten at den blir mer troverdig av den grunn.
Siden ørkenområdet i Kina er omkring 2,6 millioner km2, tilsvarende de 27% av samlet areal som oppgis i faktaboksen (kilden her er tydeligvis innrapporteringen til UNCCD), vil en forørkningsrate på de 4.000 km2 i året som A-magasinet oppgir, utgjøre mindre enn 2% i løpet av et tiår. Legger vi til grunn de drøye 10.000 km2 årlig som kinesiske myndigheter har rapportert til UNCCD for slutten av forrige århundre, når vi fremdeles ikke høyere enn 4% i løpet av et tiår.
Synder: Kristoffer Rønneberg/A-magasinet.
Og i følge the Economists ‘The World in 2008′ vil skogområdene i Asia samlet sett øke med 6.000 kvadratkilometer, først og fremst på grunn av Kinas massive skogplantingsprosjekter. (Kinas skogplanting er dermed en motvekt mot den kraftige nedhoggingen i land som Indonesia, Burma og Kampuchea).