I sin ukentlige spalte i Aftenposten i dag drøfter Grete Faremo om Hillary Clinton vil bli USAs første kvinnelige president. Kommentaren skjemmes dessverre av så mange faktiske feil at hele analysen blir av tvilsom nytte.
- Clinton er den mest populære demokratiske kandidaten, også målt mot republikanerne. Dette er langt fra sannheten. Tvert imot er det slik at både Obama og Edwards gjør det bedre mot samtlige aktuelle republikanere enn Hillary.
- Alle ønsker sterke endringer fra Bush-administrasjonen, inkludert republikanerne selv. Det kan diskuteres. Det er riktig at et stort flertall mener at USA beveger seg i feil retning. Samtidig er det et klart flertall blant republikanerne som mener Bush gjør en god jobb. De republikanske kandidatene er også veldig forsiktige, med få unntak, i å distansere seg fra Bush.
- Meningsmålingene viser at John Edwards ligger an til seier hos mange velgere i Iowa. Jeg vet ikke hva Faremo mener – hva er seier “hos mange velgere”? Enten så vinner han vel delstaten, eller så gjør han det ikke? Edwards har for øvrig ikke ledet i Iowa siden august, men er innenfor rekkevidde, og har mulighet til å vinne der.
- Meningsmålingene viser at Hillary plasserer seg i midten, dvs. er den mest sentrumsorienterte av demokratenes kandidater. Meningsmålingene er ganske sprikende i dette spørsmålet, dvs. hvordan velgerne bedømmer kandidatene i forhold til karakteristikken liberal-moderate-conservative. Senest i går kom det en måling distribuert av AP/Yahoo som viser at Hillary oppfattes som betydelig mer ”liberal”, altså venstreorientert, enn Obama og Edwards. Rasmussens måling fra lille juleaften viser det samme, dersom vi ser på alle velgere og på republikanske velgere. Blant demokratiske velgere er det imidlertid en noe større andel som ser Obama og Edwards som liberale. Gallup har tidligere funnet at Clinton gjør det særlig bra blant de relativt få demokratiske velgere som definerer seg som konservative. Det kan altså se ut til at Clinton appellerer til høyrefløyen i sitt eget parti, men mindre til uavhengige og republikanske velgere, sammenlignet med sine demokratiske rivaler.
- Avslutningsvis viser Faremo til at Al Gore fikk flere stemmer enn Bush, at valgsystemet i USA derfor er udemokratisk, og håper at den som får flest stemmer neste gang, vinner. Jeg har ikke registrert at Faremo har uttrykt samme bekymring for det norske valgsystemet, der vi nå har en regjering dominert av Faremos eget parti som har flertallet på Stortinget bak seg, samtidig som opposisjonspartiene fikk flest stemmer i det siste Stortingsvalget.
- Det er for øvrig interessant at Faremo ikke nevner John McCain med et ord. Jeg benytter imidlertid anledningen til å vise til at han nå leder over Clinton med hele 5% på gjennomsnittet av de siste målingene – hans største ledelse noen gang.
