Du vet det ligger noe bak når de som ellers er svært kritiske til amerikansk høyreside snakker pent om Ronald Reagan.
I Dagsavisens lederartikkel i dag, som formodentlig er skrevet av utenriksredaktør Erik Sagflaat, fremføres det sedvanlige klagekoret over George W. Bush. Den interessante vrien er at det som ser ut til å bli et resultatfattig siste år for Bush settes opp mot Reagans angivelige effektivitet i sitt siste, altså 1988. Det er bare det at det ikke er mulig å kjenne igjen Sagflaats eksempler. De historiefremstillinger jeg kjenner til er generelt enige om at Reagans siste år ikke akkurat var blant hans mest produktive.
Men lederartikkel hevder: ”I sitt siste år fikk Ronald Reagan på plass avtaler med demokratene om handel, om immigrasjon og om velferd. Han fikk også i stand en viktig avtale med Sovjetunionen om våpenkontroll.”
Handel: Jeg vet ikke hva slags avtale det her siktes til. Reagans periode var preget av frihandelsretorikk kombinert med en rekke proteksjonistiske tiltak, drevet frem av det demokratiske flertallet i Kongressen. William Niskanen, tidligere leder av Reagans Council of Economic Advisers, skriver svært kritisk om dette i sin bok Reaganomics. Det er mulig Sagflaat sikter til den omfattende handelsloven som Kongressen vedtok i 1987, som var rimelig proteksjonistisk, og som ikke kan sies å være resultat av noen ”avtale”, men mer var et diktat fra Kongressflertallet.
Immigrasjon: Det er riktig at en omfattende immigrasjonslov ble vedtatt, som blant annet legaliserte omkring 3 millioner illegale innvandrere i USA. Noe å tenke på for John McCains fremste kritikere i det republikanske partiet, som hevder de er Reagans arvtakere og kritiserer McCain og Bush for fjorårets forsøk på å få gjennom en lignende lov. Problemet for Sagflaat var at dette ble vedtatt i 1986, ikke 1988.
Velferd: Igjen vet jeg ikke hva Sagflaat mener skal ha foregått i 1988. Ingen velferdsreform av betydning ble vedtatt det året. Derimot ble det vedtatt en større omlegning av pensjonssystemet i 1983, som bedret systemets langsiktige finansielle balanse.
Våpenkontroll: Her er det nok avtalen om begrensninger i mellomdistanseraketter (INF) – den som Ole Moen beskrev feilaktig i A-magasinet på fredag, som Sagflaat sikter til. Denne ble undertegnet i desember 1987, og ratifisert av Senatet i 1988. Selv om det virkelige gjennombruddet kom på toppmøtet med Gorbatsjov i Reykjavik høsten 1986, kan jeg vel gi Sagflaat ståkarakter for denne.
Så kan man si at selv om Sagflaat tar feil i kronologien, så er det jo riktig at Reagan samarbeidet med det demokratiske flertallet i Kongressen på mange områder. Men Sagflaats budskap om at Bush ikke har vært i stand til dette bør nyanseres. Selv om samarbeid over partigrensene har vært begrenset de siste årene, er det langt fra ikke-eksisterende. Skolepolitikken (No Child Left Behind) er et godt eksempel. Den største utvidelsen av den amerikanske velferdsstaten på flere tiår, innlemmelsen av medisiner i helsedekningen (Medicare D) ble også vedtatt med støtte over partigrensene. Bush samarbeidet også med demokratene og et mindretall i eget parti om reform av innvandringspolitikken, men fikk ikke flertall.
Det mest påfallende er imidlertid at den budsjettavtalen som Bush faktisk fikk til med demokratene i Representantens Hus før helgen er retusjert vekk fra Sagflaats historieskrivning. I sin kommentarartikkel i dagens avis skriver Sagflaat som om han ikke er klar over denne avtalen. ”Bush la fram en konjunkturpakke på 150 milliarder dollar, som han innstendig ba Kongressen godkjenne”. Ikke et pip om at Bush og demokratenes lederskap er ENIGE om denne pakken. Den går nå til Senatet, der det kan komme endringer. Enten så følger utenriksredaktøren svært dårlig med, eller så fortier han bevisst denne viktige informasjonen for å skape konsistens med det han skriver i lederartikkelen – intet samarbeid over partigrensene. Jeg vet ikke hva som er verst.
For å kunne fortsette å presentere sitt bilde av Bush som en av bare er opptatt av skattelettelser, mens de heltmodige demokratene taler de svakes sak, skriver Sagflaat at ”i pakken til Bush går det aller meste av disse pengene til skattelette”. Ja, det er riktig det, Sagflaat, og lettelsene er et flatt beløp for de aller fleste, og dette er altså den pakken som demokratene hår gått med på. (Se ellers min artikkel om stimulans-pakken publisert hos E24 i går).
Kommentaren inneholder også de vanlige påstandene om gigantiske underskudd, skattelette for de rike, kostbare kriger osv. – temaer som ofte tas opp i denne spalten og som jeg ikke skal trette leserne med denne gangen.
Synder: Erik Sagflaat & lederskribenten/Dagsavisen.
Jeg benytter også anledningen til å minne om Monticellos Societys Reaganseminar den 9. februar.
