Er ikke miljøavgiftene allerede høyere enn miljøkostnadene tilsier?
Heidi Sørensen sier i Aftenposten tirsdag at folk kan forvente seg høyere bensinpriser og forbruk på miljøfiendtlig energibruk. Med tanke på de allerede høye forbruksavgiftene på energi i Norge, lurer jeg på om regjeringens primære formål med disse avgiftene er bedre miljø eller tjukkere lommebok for Kristin Halvorsen og politikerne på Løvebakken.
Norske avgifter på energi er allerede langt høyere enn hva økonomer beregner kostnadene av global oppvarming til å være. Den tyske økonomen Richard Tol, som for øyeblikket forsker ved Economic and Social Research Institute i Dublin, anslår at median-kostnaden ligger på rundt $16 per tonn CO2, etter å ha gjort en litteraturanalyse på klimaøkonomiske forsknings-artikler. Han antyder også at det er usannsynlig, basert på gjennomgangen av publiserte artikler på området, at kostnaden kommer til å overstige $50 per tonn CO2.
Nå vet jeg at norske politikere har forelsket seg i den britiske økonomen Nicholas Stern. Hans kostnadsestimat ligger langt utenfor det faglige konsensusområdet med sine $85 per tonn CO2. Uansett hvilke av disse tre tallene som man velger å ta for god fisk, så tilsvarer det en CO2-avgift på henholdsvis 22 øre, 65 øre, eller 1,09 kroner per liter, hvilket er langt mindre enn miljøavgiftene på bensin i dag.
Derfor virker det på meg som om politikere som Heidi Sørensen bruker miljøet som en unnskyldning for å berike statskassen, snarere enn at disse avgiftene skal ha noen effekt på miljøet. Jeg vil i det minste stille spørsmålet slik at vi får alle fakta på bordet.
- Lene Johansen er vitenskapsjournalist med erfaring fra amerikansk næringspresse. http://www.lenejohansen.com/
Avgiftene er sjølvsagt ikkje tenkt til å dekka inn kostnaden av forureininga som likevel skjer, men å hindra at forureininga skjer til å byrja med. Om ei avgift som svarar til den reelle, økonomiske kostanden ikkje har nokon preventiv effekt, er ho for låg.
Poenget med slike avgifter må ikke være om de dekker en teoretisk beregnet miljøkostnad, men at de fører til adferdsendringer. Da må de være høye nok. Det er de ikke i Norge i dag. Men da må man samtidig redusere andre skatter og avgifter, slik at totalbyrden ikke økes, og det siste har nok våre kjære rødgrønne noe problemer med.
Poenget med slike avgifter er jo å korrigere en markedssivkt, slik at den totale samfunnsøkonomiske kostnaden av adferd samsvarer med den privatøkonomiske kostnaden. Det er tross alt informasjonen i prismekanismen som gjør forbukere i stand til å ta rasjonelle valg, og sørge for at ressurser blir fordelt hensiktsmessig.
Prinsippet er jo at forurenseren skal betale, og at man gir insentiver, gjennom prismekanismen, til alternativ adferd og alternative produkter.