New York Times trykker i dag en meget interessant historie om Bill Clintons forretningsmetoder. Her er en spisset kortversjon: Bill Clinton drar til Kazakstan med en av sine sponsorvenner. Her støtter han diktaturets kandidatur til å lede demokratiorganisasjonen OSCE, stikk i strid med amerikansk politikk. To dager senere tildeles hans venn helt overraskende en meget lukrativ uran-kontrakt med et statseid selskap i Kazakstan. Noen måneder etterpå overfører vennen mer enn $30 millioner til Clintons humanitære stiftelse. Får vi lese om dette i norsk presse, montro?
