Konstitusjonsprosessen i Boliva kan dateres tilbake til 2005, da Carlos Mesa måtte forlate presidentkontoret på grunn av regional konflikt innad i landet. Å lage en ny grunnlov for Bolivia var et forsøk på å samle folket, og få en avklart maktfordelingssituasjon mellom de ulike områdene i landet.
I desember samme år vant Evo Morales et jordskredsvalg. Som den første etnisk-indianske presidentkandidaten og med støtte fra kokainbøndene oppnådde han 54 % av det totale stemmeantallet. Han er dermed den første presidenten som har vunnet en kvalifisert majoritet i landets 25-åringe demokratiske historie. Bolivia skiftet fra en politisk situasjon preget av kompromisser og mange likeverdige aktører til et topartisystem med en sterk regjeringspart. Evo Morales og partiet MAS fikk flertall i parlamentet, men opposisjonen beholdt fotfestet i senatet med en knapp majoritet. I dag kommer den reelle motstanden mot regjeringen fra regionale lederne, sivile komiteer og media.
Et folkekrav
Å gi Bolivia en ny, mer rettferdig grunnlov er et sterkt krav fra Bolivas befolkning, noe som bekreftes av folkeavstemmning og demonstrasjoner. 2. juli 2006 ble det avholdt en dobbel avstemning om både regional autonomi og for delegater til grunnlovsforsamlingen. Oppslutningen rundt valget var igjen høy, de offisielle tallene oppgir 84%. MAS vant en majoritet av representantene, men ikke den kvalifiserte majoriteten som var nødvendig for å gjennomføre legale endringer. Forsamlingen kollapset dermed umiddelbart over en krise over prosedyrer; MAS krever at endringer skal gjennomføres med simpelt flertall, mens opposisjonen ønsker at en skal følge den tradisjonelle, lovfestede prosedyren med 72% av stemmene. Prosessen kan sammenlignes med Chavez konsolidering av makten i Venezuela i 1999; MAS har prøvd å bruke grunnloven som et politisk instrument for å få Morales gjenvalgt, og for hindre spredning av makt til lokalt nivå – ikke for å løse de underliggende maktfordelingsproblemene i landet.
Da tidsfristen for å fremlegge en ny grunnlov løp ut den 24. november 2007, holdt forsamlingen et ekstraordinert møte, som endte i et 52% flertall for ulike endringer – ikke nok for legal godkjennelse, og demonstrasjoner og protester i Sucre førte til at selv MAS forkastet resultatet. Men det stoppet ikke Morales; den 8. desember samlet MAS representantene seg på svært kort varsel i Ouro. Svært få av opposisjonens representanter var tilstede. Til tross for en heldig situasjon for MAS oppnådde de likevel ikke den nødvendige 2/3 majoritet, og endret derfor reglene til en provisorisk 2/3 av de som var tilstede.
Den nye grunnloven som nå legges frem er ikke et resultat av demokrati eller forhandlinger mellom partiene; den er en illegal blåkopi av Morales og MAS strategi for å beholde makten. Det viktigste kravet fra MAS har vært at presidenten, ved Morales, får anledning til å ta gjenvalg. Den nåværende grunnloven krever nemlig fire års karantene mellom presidentperiodene. Det er også kontroversielt at MAS ønsker å endre fordelingsnøkkelen til distibusjon av gassinntekter; tradisjonelt får distriktene tilbakebetalt noe av inntektene for utvinning av ressursene i området.
På vei mot det autoritære?
Morales er ikke kjent for å flagge demokratiske spilleregler spesielt høyt; at konstitusjonen ikke godtas av opposisjonen betyr lite. Han har erklært nyvalg på både konstitusjonen, seg selv og ni av bestyrerene for distriktene; men ett sikkerhetsnett er lagt inn. Klausulen om at en må stemmes ut med like mange stemmer som en oppnådde første gang en ble valgt inn gjør det nesten umulig å felle presidenten selv. Dermed er det en vinn-vinn situasjon for det autoritære regimet; en får godkjent en illegal konstitusjon, sikret en ny presidentperiode for Evo, og er man heldig blir en også kvitt noen av kranglefantene i opposisjonen.
Morales er ikke kjent for å flagge demokratiske spilleregler spesielt høyt; at konstitusjonen ikke godtas av opposisjonen betyr lite. Han har erklært nyvalg på både konstitusjonen, seg selv og ni av bestyrerene for distriktene; men ett sikkerhetsnett er lagt inn. Klausulen om at en må stemmes ut med like mange stemmer som en oppnådde første gang en ble valgt inn gjør det nesten umulig å felle presidenten selv. Dermed er det en vinn-vinn situasjon for det autoritære regimet; en får godkjent en illegal konstitusjon, sikret en ny presidentperiode for Evo, og er man heldig blir en også kvitt noen av kranglefantene i opposisjonen.
Foreløpig er det få land som tar seg bryet med å utøve diplomatisk press mot Morales, og internasjonal presse reiser heller ikke mange spørsmålstegn ved konfrontasjonslinjen Morales nå velger å føre. Det er også fordelen med å ha skolert et helt diplomatikorps i MAS offisielle partilinje.
- Marianne Bårdsgjerde er student ved NHH, og sitter i Unge Høyres sentralstyre
Kilder og mer lesestoff:
Revolution postponed
Double or quits
South America’s Constitutional Battles
Constitution (in Spanish)
