Minerva
Av: Nikolai E. Astrup - 28. februar, 2008  
Det er noe underlig arkaisk ved at et land holder seg med en statskirke.

Det er noe underlig arkaisk ved at et land holder seg med en statskirke. Mennesket kan ikke være fritt, uten at makten er delt. Det må også gjelde for koplingen mellom religion og statsmakt. Det er enighet om at friheten til å tro på hva du vil, må stå sterkt i Norge. Det betyr ikke at vi er et sekulært samfunn. Religiøse mennesker lever best med sin tro i et samfunn som ikke favoriserer en religion over den annen. 
 
Staten verken kan eller bør ha en religion, når den samme staten skal være stat for borgere av ulike religioner. Det er ikke til forkleinelse for den kristne kulturarv, men for statens rolle i troslivet. Det henvises gjerne til den kristne kulturarvens særstilling, når selve kristendommens særstilling skal forsvares. Men det er en ganske annen problemstilling. 
 
Det er på høy tid at stat og kirke skiller lag. Den norske kirke bør likestilles med andre trossamfunn. Det betyr at den må kunne styre seg selv, uten innblanding fra erkebiskopen i kulturdepartementet. Den må ha et selvstendig finansielt fundament på linje med andre trossamfunn. Vi kan ikke ha en kirke som brukes av noen, men finansieres av alle, også dem som tror på noe annet. Tro er et personlig anliggende, som staten ikke har noe med. La den norske kirke slippe fri!
 
Den norske kirkes særstilling må være en konsekvens av at den er det største trossamfunnet i Norge, ikke av at Stortinget har nedfelt dens særstilling ved lov, slik flertallet i Gjønnes-utvalget foreslår.
 
Mange er redd for at kirkens kulturhistoriske rolle vil forvitre hvis den slippes fri. Det er ingen aktuell problemstilling. Ingen stavkirker vil gå tapt som en følge av en fristilling av kirken. Det finnes andre måter å bevare bygg av historisk og arkitektonisk verdi, enn å la dem forbli i statens favn.
 
I et flerreligiøst samfunn er det avgjørende at vi som bor her erverver kunnskap og forståelse for hverandres religion (eller ateisme for den saks skyld). Derfor er det avgjørende at kristendommen heller ikke i KRL-faget settes i en særstilling. Det vil bare føre til fritak for alle dem som tror på noe annet. Intet fremmer forståelsen mindre enn det.
 
Men det er også noe grunnleggende ulogisk ved at en stat som ikke bekjenner seg til en religion, skal favorisere en over en annen i undervisningen i skolen. Hvis tro hører privatlivet til, så er kunnskap om de ulike trossamfunn noe som må formidles med objektivitet og nøytralitet.
 
Noen er redd for at kirken vil miste oppslutning dersom den skal finansieres av dem som bruker den. Jeg frykter ikke det. Til det er medlemsfordelene for mange.


Nikolai E. Astrup, ansvarlig redaktør.

Av: Nikolai E. Astrup - 28. februar

Ingen kommentarer til “La kirken slippe fri!”

  1. Torbjørn Røe Isaksen skrev 28. februar, 2008 kl. 00:00

    Offisiell dissens fra politisk redaktør. Det finnes gode argumenter for å skille kirke og stat, og – som du påpeker – står Den norske kirke i en særstilling på grunna av sin oppslutning og sin plass i norsk historie. Men dette burde vel også tilsi at kristendommen skal få en særskilt plass i KRL-faget? Det du forfekter vil jo bety at man underslår det faktum at den kristne kulturarv har formet vårt land mer enn andre tankesett. Ja, det blir som om norsk historie ikke skulle stå i særstilling i historiefaget! Eller som Confucius skulle få like stor plass i vår idehistorie som Aristoteles og Platon. Hovedpoenget med religionsfaget er at det ikke skal være forkynnende, men et samfunn både bør og må fremheve de kulturelle impulser som har spilt en rolle i å forme det.

  2. Henning skrev 28. februar, 2008 kl. 00:00

    Helt enig med Torbjørn i at det er viktig å fokusere mer på kristendommen siden den har bidratt til å forme vår kultur. Kunnskap om bibelen er nødvendig for å forstå norsk og vestlig litteratur m.m.

    Når det er sagt, er det ingen tvil om at det er et problem at et stort antall KRL-lærere er personlig kristne og ikke klarer å skille mellom å informere og forkynne.

    Det er på tide å ta et oppgjør med det offentliges (inkludert skolenes) forhold til kristendommen.

    Jeg skulle forresten gjerne sett at “The Church of the Flying Spaghetti Monster” (www.venganza.org) eller lignende også fikk en liten plass i undervisningen, slik at de religiøse bedre skal forstå hvorfor mange av oss ikke har en tro.

  3. Martin skrev 29. februar, 2008 kl. 00:00

    Auch..jeg var enig med deg helt til du kom til KRL-faget. Jeg har ingen problemer med RLE-faget som nå har kommet, for også der får Kristendommen størst fokus. Som seg hør og bør pga de årsaker Røe Isaken nevner. Men jeg er enig med det siste du skriver at jeg tror faktisk heller ikke kirken mister oppslutning om den blir fri. Snarere tvert i mot. Da kan den stå på egne bein, og bli demokratisk i ordets rette forstand. Dette skaper frivillighet og gjør at mennesker som virkelig bryr seg om den er villig til å betale for den påvirkningen de da faktisk får.

  4. Andreas skrev 1. mars, 2008 kl. 00:00

    Den viktigste grunn til skille er at politikerne blander seg inn i kirkelige anliggender de burde holdt seg unna.

  5. Halvard Berg skrev 3. mars, 2008 kl. 00:00

    Bra artikkel!!
    Det er 2008 og vi har en statskirke i Norge. For en konservativ er det feil, feil og feil. Reglion tilhoerer privatlivet og staten skal ikke ha en favoritt relgion eller favoritt retning av en relgion.

    Hva betyr statskirken for Norge. Mer eller mindre ikke kristene politikere har mange meninger om hva som skal vaere krikens innhold, alt basert paa en politisk ideologi og ikke paa tro og teologi. Det er jo ikke konservativt.

    Det aa bruke argumentet at den norske statskirken har stor oppslutning er rett og slett massasje av sannheten. Hvor mange nordmenn gaar regelmessig i statens kirker (ikke bryllup, daap, begravelse eller konfirmajon). Det er ikke mange. Norge er et lite land langt mot nord med en ekstrem homogen befolking, det er ikke rart at vi har en felles historie.

    Jeg synes alltid det er artig naar norske politikere proever aa gjoere narr av sammenblandingen mellom relgion og politikk her i USA. Det er relgioese politikere her borte, ikke makt kaate ateister som bruker et statlig relgionsmonopol paa aa fremme politikk.

    Vi boer ogsaa kvitte oss med kongehuset, det er 2008 og det er ikke demokratisk. Men det er en annen diskusjon.

  6. frepun skrev 5. mars, 2008 kl. 00:00

    “Vi kan ikke ha en kirke som brukes av noen, men finansieres av alle” Hvis det argumentet skal ligge til grunn, er det mye rart vi folkevalgte kan leke oss med… Er forøvrig enig med TRI sitt syn på KRL-faget.

  7. Christer Olsen skrev 13. mars, 2008 kl. 00:00

    Forstår Astrup hensikten med religon? Re-ligare betyr å knytte forbindelsen på ny, forbindelsen med essensen. Essensen er universell. Den er like mye essensen av administrasjon og politikkk som av religion. Ergo er religion og politikk fundamentalt udelelig. Om de dominerende religioner effektivt gjør essensen fullt tilgjengelig for massene, det er et helt annet emne.

    En religions status må bygge på den verdi den tilfører samfunnet. Jo dypere erfaring av virkeligheten, jo større innflytelse på praktiske fordeler som helse, kunnskap, velstand eller fred. Jo dypere, mer universell religion, jo mer verdifull for staten. Dette står i skarp konstrast til de som hevder en religion har verdi for den har dominert landet i tusen år og dermed farget, eller misfarget, nasjonens mentale ressurser.

  8. NN skrev 16. mars, 2008 kl. 00:00

    Einar Førde ca 1980: “Statens øvste valde organ har ansvar for hele folkets velferd, inkludert alvorlege religiøse behov. Dette ansvaret kan staten ikke skyve frå seg”. Sa han, der han gikk frem og tilbake mellom koner og elskerinner. De store menn har skjønt det! Religionen er opium for folket, og da gjelder det for makta å kontrollere opiumen. Som om kirken var “verdens eldste yrke” som bør kontrolleres i bordeller. Sjekk også Gjønnes-utvalgets rapport der de siterer fra statens definisjon av “Folkekirke”: dette er blant annet “en kirke der alle er velkommen uansett trosengasjement, og der det ikke trengs noen erklæring for å være medlem”. Trosbekjennelsen gjelder ikke i den Kgl.norske senterparti-arbeiderparti-kirke. Så vet vi det.

Skriv en kommentar

Vi forventer en sivilisert debattform uten personangrep. Minerva forbeholder seg retten til å fjerne upassende kommentarer.

Minerva
Minerva
Akersgata 20
0158 Oslo
post@minerva.as
RSSHent siden på RSS