Skrekkhistoriene om plastposens forbannelse er basert på resirkulering av en banal feiltolkning.
Plastposten kveler verden, skriker A-magasinets forside mot oss i dag. Hovedreportasjen over 12 sider med rikelig med bilder har fått overskriften ”plastposens forbannelse”. Med dette bygger A-magasinet opp under Erik Solheims funderinger om å forby plastposen.
Artikkelen skjemmes av journalist Tone Sutteruds manglende evne til å skille mellom plastposer og plast generelt. Både teksten, overskrifter og bilder gir inntrykk av at problemet dreier seg hovedsakelig om plastposer. Den mest sentrale påstanden i artikkelen kommer tidlig; ”Hvert år dreper plast en million sjøfugl og 100.000 havpattedyr”. Her er det altså snakk om plast (et mye mer omfattende begrep), mens resten av artikkelen fokuserer på plastposer.
Denne påstanden gjenfinnes overalt på nettet, men alltid uten primærkilde. The Times i London har gjort jobben sin, og funnet den: Det viser seg at påstanden stammer fra en rapport om døde sjødyr utenfor Newfoundland på 1980-tallet. Dødsårsaken var ikke plastposer, men kasserte eller mistede fiskegarn. Så ble dette mistolket i en australsk rapport i 2002, og senere spredd over hele verden. Forfatterne av den australske rapporten har senere rettet den opp, og presisert at det dreide seg om fiskeredskap, ikke plastposer.
Det er verdt å gjengi lengre sitater fra avisen. Legg spesielt merke til uttalelsen fra Greenpeace.
”The Times has established that there is no scientific evidence to show that the bags pose any direct threat to marine mammals. They “don’t figure” in the majority of cases where animals die from marine debris, said David Laist, the author of a seminal 1997 study on the subject. Most deaths were caused when creatures became caught up in waste produce. “Plastic bags don’t figure in entanglement,” he said. “The main culprits are fishing gear, ropes, lines and strapping bands. Most mammals are too big to get caught up in a plastic bag.”He added: “The impact of bags on whales, dolphins, porpoises and seals ranges from nil for most species to very minor for perhaps a few species.For birds, plastic bags are not a problem either.”…..David Santillo, a marine biologist at Greenpeace, told The Times that bad science was undermining the Government’s case for banning the bags. “It’s very unlikely that many animals are killed by plastic bags,” he said. “The evidence shows just the opposite. We are not going to solve the problem of waste by focusing on plastic bags.“It doesn’t do the Government’s case any favours if you’ve got statements being made that aren’t supported by the scientific literature that’s out there. With larger mammals it’s fishing gear that’s the big problem. On a global basis plastic bags aren’t an issue. It would be great if statements like these weren’t made.”…Professor Geoff Boxshall, a marine biologist at the Natural History Museum, said: “I’ve never seen a bird killed by a plastic bag. Other forms of plastic in the ocean are much more damaging. Only a very small proportion is caused by bags.”
Siden Sutterud er basert i London, er det påfallende at hun ikke nevner et ord om den kritikken som er fremkommet i Times. Hele artikkelen er skrevet ut fra plastposeaktivistenes synsvinkel.
Plast er utvilsomt et forurensingsproblem, selv om Sutteruds kvantifisering er overdreven. Men det overdrevne fokuset på plastposen som denne artikkelen underbygger, gir et dårlig grunnlag for rasjonelle tiltak, men derimot kanskje tilstrekkelig grunnlag for symbolpolitikk.
Det ovenstående ble lagt ut 28. mars – tillegg 29. mars:
240 millioner plastposer i naturen?
A-magasinet viser til statistikk fra Grønt Punkt som oppgir at 76 prosent av plastemballasje i husholdningene blir gjenvunnet, mesteparten via energigjenvinning (forbrenning). Med en milliard plastposer som utgangspunkt slutter Sutterud følgende: ”De 240 millionene poser som årlig havner på avveie i Norge, utgjør likevel det største problemet. En av dem, en våt Kiwi-pose, ligger henslengt i en grøftekant i Bærum”.
En detalj her er at Sutterud går ut ifra at gjenvinningsandelen for plastposer er den samme som for plast generelt. Så vidt meg bekjent finnes ikke detaljert informasjon om dette, men la oss basere oss på det. Ifølge helt ferske tall som jeg har innhentet fra Eirik Oland i Grønt Punkt, er gjenvinningsandelen for plast i 2007 økt til hele 86%.
Men ansett – er det bildet Sutterud maner frem her – 240 millioner plastposer ”på avveie” i grøftekanter og kratt i samsvar med virkeligheten? Det måtte bety at du og jeg hvert år slenger fra oss 50 plastposer hver i naturen? Jeg kjenner ingen som gjør det. Svaret er mye enklere. Det alt vesentlige av de 24% i 2006 og 14% i 2007 som ikke er med i gjenvinningstallene ligger på kommunale fyllinger, rett og slett fordi det er mange kommuner som ikke har energiforbrenningsanlegg og derfor deponerer isteden. I tillegg er det noe som forbrennes uten energigjenvinning – se s. 58-59 her.
Deponier er ikke uproblematiske. Da tenker jeg ikke primært på at plastposer kan ”unnslippe” med vinden, noe jeg vil tro er et relativt lite problem, men at den nedbrytingen som skjer over tid kan føre til at plastpartikler forsvinner ut i naturen og til slutt havner i havet. (Mer om dette problemet med mikropartikler i lenkene nedenfor). Fra 2009 er imidlertid søppeldeponering forbudt, som en del av klimatiltakene. Dermed bortfaller også hovedparten av dette restproblemet.
Plastposeavgiften i Irland reduserte forbruket med 90%
Sutterud viser til at Irland innførte en (relativt høy) plastposeavgift i 2002 og at forbruket har sunket med 90%. Dette henviser til den umiddelbare effekten av avgiften. Senere har bruken økt noe igjen, noe som medførte en økning av avgiften fra 2007.
Men dette er ikke en nettogevinst. Hva gjør du selv med handleposene dine? Hos meg er det i alle fall slik at de aller fleste brukes til å pakke inn søppel, og havner derfor i forbrenningsanleggene (eller på deponier). Og hva gjorde irene når de ikke hadde slike poser tilgjenglig? De kjøpte søppelposer, selvfølgelig.
Hvor stor er denne effekten? Irske myndigheter mener at økningen i antallet søppelposer tilsvarer bare 6-7% av reduksjonen i handleposer, men jeg har ikke funnet noen sikker kilde på dette. Det stemmer også dårlig med data fra den britiske rapporten jeg viser til nedenfor om hvor mange av handleposene som ender opp i en slik anvendelse.
Plastindustrien gjør et stort poeng av at den samlede importen av plastposer til Irland (regnet i tonn) i 2006 lå 6% høyere enn i 2001 (s. 4). (Før avgiften var 21% av plastposene produsert i Irland. Jeg har ikke data for utviklingen i den innenlandske produksjonen, utover anekdotiske bevis på at produksjonen av bæreposer ble kraftig redusert og søppelposer m.m. økt). Men det er ingen automatikk i at denne økningen i sin helhet består i substitusjon i forhold til handleposer. En betydelig del kan gjelde bruk av plastposer til andre formål.
Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet hvor mye mindre nettoeffekten i bruk av plastposer er enn bruttoeffekten på 90%.
Imidlertid hevder irske myndigheter (i en høring i det skotske parlamentet i 2005) at hensikten med avgiften IKKE var å redusere den samlede bruken av plast, og dermed hva som havner på søppelhaugene, at de heller ikke hevder at dette har skjedd, men at hensikten utelukkende var å redusere forsøpling i form av løse poser på gater og i naturen. Her hevder de imidlertid at suksessen har vært stor, tilsvarende nedgangen av salg av bæreposer i plast. Det gir mening siden en enda mindre andel av søppelposene presumptivt havner i naturen enn av bæreposene.
I forbindelse med den politske behandlingen av et irsk system i Skottland, som endte med at en avgift ble avvist, ble det også foretatt en omfattende studie av samlede miljøeffekter, der både negative og positive effekter identifiseres. Den skotske konsulentrapporten viser til at det ikke er dokumentert noen nedgang i forsøplingen i Irland. (Jeg finner altså denne konklusjonen kontraintuitiv).
Andre interessante funn som er referert i denne rapporten:
- 59% sier at de gjenbruker alle plastposer (mest som søppelposer), mens ytterligere 16% sier de gjenbruker de fleste av dem. Det er selvsagt mulig at respondentene bevisst eller ubevisst overdriver hvor ”snille” de er, et fenomen jeg ofte har pekt på i denne spalten.
- Waste and Resources Action Programme ”has commented that a reduction in plastic bags used would not result in a noticeable improvement in the overall litter situation”
- En kartlegging av søppel i naturen i England viser at av 58.041 objekter funnet var 37 bæreposer av plast. Selv om vi tar bort den dominerende andelen av småsøppel som sigarettsneiper og tyggegummirester, ble det for eksempel observert tolv ganger så mange plastflasker og øl/-brusbokser som bæreposer.
Det britiske miljøverndepartementet gikk i fjor imot en plastposeavgift for Storbritannia, med den begrunnelse at overgangen til bæreposer av papir og søppelposer av plast ikke var miljøvennlig. Nylig har den britiske regjeringen likevel besluttet å forberede innføringen av en avgift.
Vi kan konkludere med at plastbæreposer “på avveie” i naturen i Norge er et langt mindre problem enn A-magasinets artikkel gir inntrykk av, men at det er rimelig å tro at dette ville bli redusert ytterligere gjennom et forbud eller høye avgifter. (Slike tiltak gir imidlertid andre problemer, også for miljøet). Lekkasjer av plast fra søppeldeponier vil uansett bli kraftig redusert eller tilnærmet eleminert, forutsatt at deponiforbudet fra 2009 blir effektiv.
Mer fra Times dekning her:
Mer om forskning på små plastpartikler:
Jeg tillater meg å legge til en link. Om plast i havet.
http://www.independent.co.uk/environment/the-worlds-rubbish-dump-a-garbage-tip-that-stretches-from-hawaii-to-japan-778016.html
Jeg tror det neste ikke. Stå å snakke om å være unyansert som denne artikkelen påstar det som sto i aftensposten er, er som å si at at pest er bedre enn kolera. Så dårlig selvinnsikt som det er i deen artikkelen synes jeg sier det meste. Det er som man skulle tro det lå et annet motiv bak. Skammelig. Skjerp dere Minerva. Selv om dere har et verdikonservativt syn så trenger dere ikke å være dumme eller tro at andre lesere er det.
Bare for å pirke litt (det gjelder ikke denne artikkelen, men den omskrevne artikkelen på http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/03/31/531110.html): Vi har ikke “videreformidlet myten om de 100.000 døde havpattedyrene”, som du skriver, vi skrev at det dreide seg om plast generelt. Det er imidlertid en setning som er godt egnet for misforståelser, så nå har vi spesifisert at tallet inkluderer all plast.
http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=3564
“Fiskenett” er vel ikke noe norsk ord? Det heter vel fiskegarn??
Det er bra med presiseringen fra Grønn Hverdag, men jeg mener fremdeles dette er misvisende. Primærkilden dreier seg om dyr som drepes av fiskegarn, noe som fremgår av selve tittelen: “Incidental catch of Marine Birds and Mammals in Fishing Nets off Newfoundland, Canada.”
Jeg tror ikke den vanlige leser assosierer fiskegarn med “plast-søppel”, selv om det strengt tatt er riktig. Hvor mange døde dyr plastposene står for, vet ingen og anslaget over de som drepes av fiskegarn gir oss ingen relevant informasjon i plastpose-debatten.
Per: Du har helt rett – det skal selvsagt være fiskegarn, ikke nett, og jeg har rettet artikkelen.
Du som kaller deg “Øyvind”, hva i all verden mener du?
Det fins jo ikke en eneste begrunnelse i innlegget ditt.
Her kommer det mer bevis på hvor skadelig plastposer & platikkembalasje er for verdens miljøet:
http://search.bbc.co.uk/cgi-bin/search/results.pl?tab=av&q=plastic++threath+to+albatross&scope=all
Hvis det er 240mill plastposer på avveie i naturen, skulle det være ca 0.6 plastposer per kvadratmeter, eller grovt sagt: en plastpose strødd hver andre kvadratmeter.
Svar til Rix:
Jeg vet ikke hvordan du har regnet men jeg kom fram til at 240 millioner poser i Norge (386 433km2) tilsvarer 0,6 poser pr. 1000m2.
En kvadratkilometer er 1 000 000 kvadratmeter.
240 millioner plastposer strødd rundt i Norge, 100 millioner døde av fugleinfluensa, og 1 milliard døde irakere som følge av Irak-krigen. Eller var den siste 1 million? Kanskje ikke så nøye.
[...] er velbegrunnet dersom de kompenserer for en betydelig negativ virkning på miljøet. Som jeg har skrevet om tidligere er det svært få poser som havner i naturen, og de aller fleste gjenbrukes og ender opp som [...]
dette er slik alle verdenshavene kommer til å ende opp hvis ikke alle land i verden begynner å kontrolere bruken av plastposer! selvfølgelig er norge et av de landene som kaster minst plastposer i naturen, men det er jo fordi vi er et av verdens rikeste land og vi har ressurser, penger og kunnskap til å håndtere søppel/plastposer. uheldigvis er det ikke slik i alle land…
http://www.vbs.tv/watch/toxic/toxic-garbage-island-1-of-3
nå kommer det plastposer som brytes ned i naturen etter seks mnd!
http://www.rema.no/rema/omrema1000/vaart_samfunnsansvar/