De konservatives kandidat til borgermestervalget i London, Boris Johnson, er det mest fargerike medlemmet av Underhuset, journalist, gjøgler, spilloppmaker og populær talkshowdeltaker i “Have I Got News for You”. Han ligger an til å vinne valget 1.mai.

1. mai går Londonerne til valg for å velge byens borgermester for tredje gang siden embetet ble opprettet i 2000. Labour stiller nok en gang med den karismatiske sittende borgermester Ken Livingstone, bedre kjent som “Red Ken” fra den tiden Labour var kjent som “loony left”. Red Ken ledet Greater London Council og var en torn i siden på toriene og Thatcher midt på 1980-tallet.
Livingstone har innført rushtidsavgift, noe mange protesterte mot, men som siden er omfavnet av mange. Videre har han markert seg sterkt utenrikspolitisk ved å flørte med Venezuelas president Hugo Chavez, noe som må sies å falle langt utenfor borgermesteroppgaven. Toriene har som kjent hatt et markant oppsving på de nasjonale meningsmålingene de siste månedene og stiller med en ny kandidat denne gang. Tidligere minister Steve Norris, den tapende tory-kandidat i 2000 og 2004 er byttet ut med det mest fargerike medlemmet av Underhuset; journalisten, gjøgleren, spilloppmakeren og talkshowdeltakeren i Have I Got News For You; Boris Johnson.

Den 43 år gamle Johnson startet for fullt sin journalistiske karriere i The Daily Telegraph i 1987 etter en typisk erkekonservativ studietid i Eton og Oxford hvor han også var president for Oxford Union, studentorganisasjonen. Fra 1989 til 1994 var han avisens korrespondent for EF, nåværende EU. Deretter overtok han redaktørstolen i
The Spectator, der han raskt markerte seg med sterke meninger på lederplass. Etter at den tidligere visestatsministereren Michael Heseltine bestemte seg for å trekke seg fra politikken overtok Johnson hans sete i Underhuset fra valgkretsen Henley-on-Thames. Etter to år som backbencher ble han av daværende tory-leder Michael Howard utnevnt til en av partiets viseformenn med ansvar for kampanje, og i 2004 til skyggeminister for kultur. Han fikk ytterligere en forfremmelse i 2005 som skyggeminister for høyere utdanning av nåværende tory-leder David Cameron.
Kontroversersiell er vel det ordet som best kan beskrive Johnson som politiker, og det kan trygt sies at han ikke er den mest populære politiker i Liverpool, Portsmouth og Papua New Guinea. 16. oktober 2004 publiserte The Spectator en usignert lederartikkel hvor de kritiserte mentaliteten til innbyggerne i Liverpool. Drapet på det britiske gisselet Kenneth Bigley hadde fått innbyggerne til å velte seg i selvmedlitenhet hevdet skribenten, og trakk også inn Hillsborough-tragedien. Johnson hadde ikke selv skrevet den men påtok seg ansvaret for at den ble publisert siden han var redaktør. Howard ble utsatt for sterkt press om å sparke Johnson. Han nektet, men sendte Johnson til Liverpoool på en beklagelsesturne. Senere ble imidlertid Johnson sparket, men det var på grunn av en for britiske konservative politikere mer velkjent grunn: utenomekteskapelige krumspring.
Senere har også Portsmouth, beskrevet som “en av de tristeste byer i Sør-England, et sted overfylt av narkotika, overvekt, og Labourparlamentrikere” fått merke Johnsons skarpe tunge.
Direkte diplomatisk er vel heller ikke beskrivelsen av Papua New Guinea. Sinnene ble satt i kok da han i en kronikk i 2006 kommenterte torienes lederdebatter med tilstanden på Papaua New Guinea der de bedriver kannibalisme og høvdingdrap.
Meningsmålingene akkurat nå viser at Johnson med sin energiske valgkamp og personlige popularitet og kjendisstatus ligger godt an til å innta den øverste maktposisjonen i Europas finansielle sentrum. Og det igjen lover godt for et konservativt comeback i valget som sannsynlig finner sted om ett år fra nå.
Lenker
- Morten Fjeldberg er tidligere generalsekretær i Høyres Studentforbund
Labour har dog en betydelig fordel i det at forventningene er såpass lave. Dersom Labour klarer å beholde London, samt ikke gå under 30% oppslutning på landsbasis (historisk sett et ganske dårlig resultat)kan nok Gordon Brown “spinne” det som et slags comeback.
Det samme problemet har Tory-partiet, fordi forventningene er såpass høye. Hvis Boris Johnson ikke klarer å vinne London, samt at de Konservative får under 40% av stemmene, så vil det være en stor skuffelse.