I et samfunn som kanskje kan sies å være Norge på sitt beste, planla de revulosjon.
Vi som visste å sette pris på hva våre foreldre hadde skapt vi lo av tullingene bak ryggen på de. LIte visste vi hva de ville få til av omveltninger etterhvert som årene gikk. Når de ikke klarte å lage revolusjon blant arbeiderne siktet de seg inn der de kunne lage bråk og det var i ledelsen av det fremtidige Norge.

Jeg vil påstå at de står for alt som i dag er negativt ved Norge. De kaller det fellesskap men det handler om tvang og mobbing. Moral og etikk har forsvunnet.
2. generasjon etter 68erne går nå på skolen, de går sikkert ut av skolen enda mer uvitende enn ungene til denne dessertgeneresjonen.

Jeg kan tenke meg at det sitter nok mange eldre rundt om i Norge i dag som er bittre på sine barn som ødela alt som deres foreldre skapte.
Tryggheten de trodde de skulle få når de ble gamle er borte. Snart går 68erne av med pensjon og vil trenge hjelp, hva da? Da har de nok ordnet seg mednok i pensjon til at de uten blygsel kan kjøpe seg den hjelpen de trenger.
Akkurat som gro gjorde.