Hvor mye kan man ”låne” fra en annen artikkel og likevel fremstille produktet som sitt eget? Aftenpostens nye magasin Innsikt tester grensen.
Aftenposten har kommet med et nytt løssalgsmagasin med navnet Innsikt. I den første utgaven skriver frilansjournalist Tina Helen Aasen i London om at britene har 
gått til krig mot flaskevannet. Tre steder i den tre siders lange artikkelen henvises det til avisen The Guardian. Det var en smal sak å finne artikkelen fra 10. februar 2008 på hjemmesidene.
gått til krig mot flaskevannet. Tre steder i den tre siders lange artikkelen henvises det til avisen The Guardian. Det var en smal sak å finne artikkelen fra 10. februar 2008 på hjemmesidene. Ved gjennomlesning er det påfallende hvor mye av stoffet i Aasens artikkel som er hentet herfra – såpass mye at det er grunn til å spørre om dette kan kalles et selvstendig journalistisk arbeid. I det minste burde journalisten ha gjort det klarere i hvilken dominerende grad hun baserer seg på en enkelt kilde.
Nedenfor følger en liste over elementer som Aasen har hentet fra Guardians artikkel. I mange tilfeller har Aasen oppgitt en annen kilde, og dette gir inntrykk av mer omfattende kildebruk, men alt nedenfor kan leses ut av Guardian-artikkelen, som altså oppgir primærkilden:
- En rapport fra det britiske forbrukerrådet viser at en av fem restaurantgjester er redde for å spørre om vann fra kranen, i frykt for å bli stemplet som gjerrige.
- Bare tre prosent av gjestene mener flaskevannet er verdt pengene. (Guardian skriver to prosent).
- Ordfører Gavin Newsom i San Franscisco kaller kjøp av plastflasker for galskap, og har forbudt alle offentlige kontorer å røre dem.
- En tidligere direktør fra Perrier uttalelser seg om at vann kan selges dyrere enn vin, melk og olje.
- Salg av flaskevann gikk ned med 3% i Storbritannia i 2007. (Her oppgis Grozer Magazine som kilde, men det er Guardian som referer dette)
- 13 milliarder flasker ble solgt i 2007, og bare 3 milliarder resirkulert.
- Amerikanerne kaster 30 millioner vannflasker på dynga hver dag. (Her er Guardian oppgitt som kilde).
- Finsk kildevann sendes til Saudi-Arabia, 400 år gammelt regnvann fra Fiji til Storbritannia. (Kilden er oppgitt til Earth Policy Institute, men Guardian referer dette).
- Bare transporten innad i Storbritannia gir CO2-utslipp på 30.000 tonn. (Her er Guardian oppgitt som kilde).
- David de Rothschild planlegger å krysse Stillehavet på en båt laget av brukte plastflasker, og det gjengis en lang rekke detaljer omkring denne turen – alt fra Guardian.
- Havforskeren Richard Thompson siteres, av Aasen omtalt som ”marineforsker”, blant annet om plastpartikler i havet.
- Vannindustriens (BBWP) argumenter for at flaskevann likevel er miljøvennlig refereres. (Her kunne en mistenke Aasen for å ha innhentet uttalelser direkte fra BBWP)
- Motargumentene fra Food and Water Watch refereres (ditto).
- Nestle tilbyr nå en flaske med 30% mindre plast.
- Vannmerket Belu selges på flasker av nedbrytbart maiskorn, samt en del vurderinger omkring dette, alt fra Guardian.
- Det brukes fem ganger mer penger på flaskevann enn det ville koste å redde livet til 1,8 millioner barn (her er Guardian oppgitt som kilde)
- Det antas at vannforbruket vil øke med 50% innen 2025 og fem milliarder mennesker vil være uten tilgang på rent vann
- De eneste som gnis seg i hendene over denne utviklingen, er ”børsrytterne”. (Her omskrives det litt, Guardian skriver ”sikler”.)
- En faktarute oppgir fire kilder, ingen av dem Guardian. Faktum er at alt dette, bortsett fra det som dreier seg om Norge, er hentet fra Guardian:
- Britenes forbruk av vann, omsetningen i kroner, andel av drikkevaremarkedet, andelen som selges på plastflasker, importandelen.
- 2,7 millioner tonn plast går årlig til vannflaskeindustrien. (Guardian skriver faktisk 27 millioner tonn.)
- 17 millioner oljefat går med til å produsere amerikansk flaskevann, samt detaljer om utslippene knyttet til hver flaske.
En liten bonus: Innledningsvis siteres London-kokken Aldo Zilli, som var en av de første til å slutte med flaskevann. Ingen kilde oppgis, så man kan jo forledes til å tro at Aasen har snakket med ham. Men alt han siteres på er hentet fra en artikkel i Evening Standard.
Aftenposten er bare tabloidsøppel og har ikke vært verdt å lese på minst 15 år.
Avisen satser på å være tvers igjennom under middelmådig og serverer utelukkende ufordøyd PK-oppgulp og banaliteter som mest av alt ligner ungdomsskolestiler.
Selv kaster jeg ikke bort tiden på å lese Aftenposten. Leser heller de vesentlig bedre tyske og engelske kvalitetsavisene. Av norske aviser er det stort sett bare Klassekampen som er verdt å lese, selv om man ikke er enig i avisens politiske profil.
Bortkastet tid å lese Aftenposten, ja det er sant. Og hva med andre aviser? Heller ikke Klassekampen er noe særlig å bruke tid og penger på. Så av norske aviser mener jeg at DagenMagazinet er en avis som fortjener flere lesere. Prøv den noen uker.
Nei, fan, har samme holdning til Aftenposten som til Se og Hør: skummer gjerne gjennom det, men kjøper det aldri. Det mest lesbare der, er i kulturseksjonen og det er nesten alltid skrevet av folk utenfor avisen.
Dagens Næringsliv på lørdag inneholder mye ok stoff, og det er ført i pennen av folk som kan skrive og som har satt seg inn i det de befatter seg med. Og det er orginalt. Ihvertfall i norsk sammenheng.
“Innsikt” er skrøpelig lesestoff, men Aftenpostens morgenutgave er da vitterlig langt bedre enn sine tabloidrivaler Dagbladet og VG.
Som Andreas nevnte, er DagenMagazinet en utmerket avis, men den mangler selvfølgelig litt på bredden i dekningen. Den og Vårt Land er vel de to beste dagsavisene vi har per i dag, med Minerva og Morgenbladet som utmerkede tilskudd for en fullstendig, høykvalitets dekning av riksstoff.
Tja, når det gjelder rent nyhetsstoff så er nok VG langt bedre enn Aftenposten. Det har med ressurser å gjøre.
Men kulturseksjonen i Aftenposten er fin. Grei agendasetter hva debatt angår.
hohoho… stakkars frilanser… et raskt søk på nettet viser at Aasen ikke akkurat har skrevet hauger av artikler, i alle fall ingen som har havnet i noen nettutgave. Det blir kanskje en stund til hun prøver seg igjen
Er det så lett å komme på trykk i Aftenposten? Har prøvd å selge meg inn der et par ganger som frilanser men det virker nesten umulig… Kanskje jeg bare skal oversette artikler fra Australske The Age (den er god) eller The Listener fra NZ…
Når artikkelforfatteren snakker om avskrift, så hadde det selvsagt vært et poeng at navnet på journalisten som er omtalt er skrevet riktig. Det er det ikke. Om dette er betegnende for presisjonsnivået i analysen vites ikke. Problemet med plagiering og avskrift i norske medier er utvilsomt et problem, men det er tarvelig å henge ut en enkelt journalist, sågar en frilansjournalist, når man ikke trenger mer enn ett klikk i norske nettmedier for å finne avskrifter, kopier og stofftyveri som er langt mer graverende.
Snoen har snudd fakta slik at det ser ut som om hele artikkelen er avkrift, men velger å la være å ta med i betraktningen at det faktisk finnes felleskilder som kan brukes når man skriver om konkrete ting slik som vann på flaske. Dette har sikkert The Observer bruk, og det er ikke grunnlag til å tro at andre lar være å bruke det felles kildematerialet som andre jornalister allerede har brukt.
Den anonyme ”journalisten” som forsvarer Aasen har rett i en ting. Fornavnet hennes er Tina Helen, ikke Tine Helen, som jeg skrev.
Dersom noen er forvirret over at ”journalisten” viser til Observer og jeg til Guardian, skyldes det at Observer er Guardians søndagsutgave. Siden Aasen viste til Guardian i sin artikkel, og artikkelen ligger på Guardians nettsider, valgte jeg å gjøre det samme.
Vedkommende har også rett i at avskrift er et utbredt fenomen, særlig på nettet. Men dette dreier seg ikke om nettet, men Aftenpostens nye prestisjetidsskrift, der man må kunne forvente mer. Dessuten er det ingen unnskyldning at andre gjør det, heller ikke at Aasen er frilansjournalist.
Jeg skriver ikke at alt er avskrift, bare at det er påfallende mye som stammer fra Guardian-artikkelen. Det er riktig at en del av det Aasen har hentet fra Guardian er basale fakta som hun kunne hentet nær sagt hvor som helst. Hadde likheten mellom artiklene stort sett bestått av slike basale fakta, hadde det selvsagt ikke vært grunnlag for noen kritikk. Men siden så mye annet helt åpenbart stammer fra Guardian, er det vel ingen urimelig gjetning at også disse basale faktaene er hentet derfra, og derfor har jeg også tatt dem med i min opplisting over sammenfallende elementer.
Stort sett alle norske journalister sitter i dag og skriver avskrift av engelskspråklige aviser og nettsteder når de lager saker fra utlandet.
Det virker også som de stort sett abonnerer på de samme nettsteder også, dvs The Times, Guardian, Arts and Letter Daily, New York Times, Washington Post, og nå i det siste dukker alle saker fra Yahoo News opp i norske nettaviser cirka 1 time etter at de legges ut på engelsk der. Dagbladet, Se Her og VG ser ut til å digge Ananova og nettstedene til de 3-4 mest grumsete britiske tabloidene også. Mens NTB derimot, henter alle sine saker fra all verdens antiamerikanske og sosialistiske nettsteder, så de har litt mer variasjon i den utenrikspolitiske venstrevridningen
Så jeg synes det er litt dårlig gjort å henge ut en stakkars frilanser for noe alle norske nettjournalister nå driver med. Det store tankekorset her er jo at norske lesere nå stort sett fores med de samme 8-10 engelskspråklige nettstedene for all vår informasjon fra utlandet, mens hva som foregår i den store fransksspråklige verden, den tyskspråklige verden, den russiskspråklige verden, kinesiskspråklige verden, osv osv….stort sett forblir svarte hull for nordmenn. Men alt om knivdrap i London og alt om sexskandaler i Manchester kan vi derimot snart alt om, takket være norske journalisters hyppige avskrift.
Til Erik B og andre som mener at det er urettferdig å henge ut noen for noe som ”alle” gjør: Svaret kan da ikke være å akseptere dette ved å holde kjeft, men tvert imot å henge ut ALLE som driver avskrift uten å oppgi kilde. Send meg gjerne tips.
Det synes litt stusselig når Snoen velger å henge ut en frilansjournalist fra London som et eksempel på det alle gjør i Norge. Når Snoen også fremsetter påstander som bærer mer preg av synsing enn av kritisk fortolkning, så er det problematisk at dette fremsettes under banneret med mediekritikk. Synsing ja, kritikk nei.
At frilanseren i dette tilfellet har skrevet om et tema som også The Guardian har skrevet om, betyr ikke nødvendigvis at det er avskrift av The Guardian. Det at Snoen har tatt tak i en kilde som er nevnt i Aftenpostens Insikt, googlet stikkord, og funnet at det er ting som er sammenfallende, betyr ikke at den ene reportasjen er en kopi av den andre. Kanskje er det en kopi, men om det var et snev at journalistisk forståelse hos Snoen så burde frilansjournalisten ha vært kontaktet. Kanskje var det avskrift, kanskje snakket hun direkte med de kildene som Snoen omtaler som kopiert. Om det likevel er Aftenposten som kritiseres så burde deres tilsvar, eller mangel på såndan, vært presentert.
Direkte oppsiktsvekkende blir det likevel når Snoen hevder at man kan forvente seg mer av journalistisk virke som blir publisert med blekk og ikke pixler. Den journalistiske integritet er den samme, uansett hvem du publiserer for og hvor enn du blir publisert. Gå gjerne etter de norske nettavisene for den daglige kopiering, plagiering og avskrift som presteres, men forsøk ikke å lage et kroneksempel på en sak som er bearbeidet fra norsk til engelsk, og et like stort stort poeng av at det er en frilansjoyrnalist som har laget saken. I denne saken har frilansjournalisten laget en sak som er refererende i forhold til det tema som behandles. I dette tilfellet er det vel mer enn rimelig å minne om at man ikke skal rette baker for smed….
Det er trist da, Snoen, at du er så lite oppdatert, du som går etter alle andres innsats i norske medier for deres mangel på nøyaktighet. The Observer kan definitivt ikke kalles The Guardians søndagsutgave, da det er en egen avis eid av Guardian Media Group, med egen lang historie fra 1791, og med egen redaktør. Hadde du giddet å gjøre din research like skikkelig her, ville du kunnet lese følgende:
“Faced with the acquisition of a natural ally by a major competitor, the Guardian Media Group acquired the Observer in 1993. Though the Observer shares the same network of foreign correspondents as its sister paper the Guardian, they are completely separate editorially.”
The Observers redaktør heter John Mullholland. The Guardians redaktør heter Alan Rusbridge.
Og det bildet du bruker i denne artikkelen ser ut til å være tatt fra Aftenposten? Man kan jo spørre seg hvordan det står til med forståelsen av opphavsretten i denne bloggen…
Steffen har hengt seg opp i en helt uviktig detalj. Jeg har i artikkelen henvist til The Guardian, fordi Innsikt gjorde det, og jeg syntes det var unødig å kverulere på slikt småplukk. Strengt tatt stammet artikkelen fra Observer, noe jeg bemerket i kommentarfeltet. Guardian kaller selv Observer for sin søsterpublikasjon. Den ene avisen publiserer på ukedagene, den andre på søndag. Observers artikler ligger på Guardians nettsider.
Og når det gjelder illustrasjonen av Innsikts forside faller denne inn under sitatretten.